Andre som er lei mas om at barnet må få sove borte?

[Anonym bruker]

Ser ingen grunn til at jenta mi på 4 mnd skal sove noe annet sted enn hjemme hos oss når vi er hjemme..

[Anonym bruker]

Ungen min sover borte først når jeg mener det er ok, driter i hva andre mener. 4 mnd er i hvert fall uaktuelt.

[Anonym bruker]

JAAAA.. allerede på fødselsbesøke skulle tante ha han til overnatting så snart vi kom hjem..

hun fikk ikke lov, og ble sur!!! Det måtte hun bare være, for jeg er mammaen, og vil ikke ha han sovende hos andre uten meg.. skjønner ikke at det skal være så viktig for de... vi kunne gjerne komme på besøk begge to... men... vel.. ikke så stas det nei... =( skjønner ikke greia med overnatting overalt.. vi voksne gjør jo heller ikke det hele tiden, annet enn når det er nødvendig av praktiske årsaker og ferier...

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter på 3,5 år og 1 år. De sover ikke borte, dvs. ikke uten oss foreldre før de er nærmere året. Slik var det med eldste, sånn har det vært med yngste.

Nå skal min sønn som fyller 1 år om to dager på overnattingsbesøk til mine foreldre...alene! Men gjett om moren min spurte om dette tidlig. Tror han var 2 mnd, jeg da hun mente det kom til å gå såååå fint. Det hadde det sikkert også gjort....men ikke for meg!!!

[Anonym bruker]

Fatter virkelig ikke dette.

 

Jeg har tre barn, og alle har i større eller mindre grad våknet hver natt størstedelen av det første leveåret. I begynnelsen mange ganger på natta, seinere bare en gang.

 

Alle har fått melk om natta. INGEN i familien har på noe tidspunkt lurt på om spebarnet skulle få sove hos dem, verken med nr 1 , 2 eller 3. Ikke før ved halvannet års alder hos farmor eller mormor. Alle har tatt det for gitt at ungene sov på mitt rom og trengte amming, og at det bare ville være en plagsom løsning for alle dersom de skulle motarbeide dette.

 

Syns det er absurd selv også, hvorfor skal f eks mormora eller tanta ØNSKE å bli vekket av skriking to-tre ganger på ein natt, og kanskje bli sittende i timevis med en hylende unge som nekter å slå seg til ro med en annen enn mamma (mine ville bare ha puppen, de godtok ikke faren engang!), og hvorfor jeg skulle ha lyst til å stå opp for å pumpe, eller ligge der med lekkasje, melkespreng og overfylte bryster neste morgen: Alle tre får en dårlig natt, i stedet for at alle tre kunne ha fått en god natt.

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke problemet med å la barna sove over, jeg da... Jeg vet at min familie storkoste seg med å ha babyen på overnatting, både fordi de fikk ha alt ansvar for henne, og fordi de ga meg en god natts søvn.

 

(Jeg har til og med fått en 4-åring som ikke er traumatisert av dette, som jeg har et nært bånd til, og som eeeelsker når hun får sove hos andre -noe jeg syns er ganske viktig.)

 

[Anonym bruker]

fireåring er vel ikke helt det samme som fire mnd... bra hun ikke er traumatisert utad da... her er det også snakk om at mammaene ikke er klare til å slippe babyene sine.. dette er mammaer som har instinker i orden som sier at de skal passe på babyene sine.....

[Anonym bruker]

Når jeg skriver "babyen" i første del av innlegget, så mener jeg at hun var baby. Type 3-4 mnd. NÅ er hun 4 år.

Mulig mine morsinstinkter ikke er helt på nivå med andre mødre, isåfall er det helt greit for meg altså. Hun er definitivt ikke traumatisert utad, men det er selvsagt mulig hun blir narkoman når hun bikker 10 som en følge av dette. Da skal jeg heller ta selvkritikk for at jeg lot henne sove hos andre før hun fylte 8 år. Fy meg!