Er dette vanlig og akseptert "stemor-oppførsel"?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke problemer med å akseptere det. Jeg og søstra mi har to barn hver, på nesten samme alder. Vi er bare oss fire, men hennes mann har to større barn fra før. Vi er mye sammen i helger og ferier, jeg kjenner dem alle godt.

 

Min nevø som er fem strålte som ei sol etter å ha vært på tur med alle sine aller nærmeste, mamman, broren og også pappan. Tenk pappa hadde vært med også, og alt de hadde gjort på, og pratet i vei om mamma og pappa.

 

Barna hans er hos dem i alle helger og ferier, det er unntaksvis at de er hos sin mor. I hverdagen er de alene, men da er det jo jobb og aktiviteter på ettermiddagen. Fikk inntrykk av at han følte det hadde vært litt godt.

 

Begynte å tenke litt på mine egne barn, yngste jenta mi "nekta" meg å invitere bestemor på middag. Hun ville at det skulle være bare oss. Vi er vanligvis supersosiale, og ungene liker det. Hun var tre år, og hadde nådd et metningspunkt. Det respekterte vi selvsagt :-)

 

Jenta mi og bestemor er bestevenner, men kan likevel bli nok. Tror det var viktig at hun ble hørt, og hennes ønsker og behov sett og ivaretatt.

 

Kan sikkert bli mye for disse "fellesbarna" å forholde seg til også. De faller litt på siden, og fokuset deres er oftest på de eldste barna, barna hans.

 

Tenker Hi gjør et klokt valg!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke problemer med å akseptere det. Jeg og søstra mi har to barn hver, på nesten samme alder. Vi er bare oss fire, men hennes mann har to større barn fra før. Vi er mye sammen i helger og ferier, jeg kjenner dem alle godt.

 

Min nevø som er fem strålte som ei sol etter å ha vært på tur med alle sine aller nærmeste, mamman, broren og også pappan. Tenk pappa hadde vært med også, og alt de hadde gjort på, og pratet i vei om mamma og pappa.

 

Barna hans er hos dem i alle helger og ferier, det er unntaksvis at de er hos sin mor. I hverdagen er de alene, men da er det jo jobb og aktiviteter på ettermiddagen. Fikk inntrykk av at han følte det hadde vært litt godt.

 

Begynte å tenke litt på mine egne barn, yngste jenta mi "nekta" meg å invitere bestemor på middag. Hun ville at det skulle være bare oss. Vi er vanligvis supersosiale, og ungene liker det. Hun var tre år, og hadde nådd et metningspunkt. Det respekterte vi selvsagt :-)

 

Jenta mi og bestemor er bestevenner, men kan likevel bli nok. Tror det var viktig at hun ble hørt, og hennes ønsker og behov sett og ivaretatt.

 

Kan sikkert bli mye for disse "fellesbarna" å forholde seg til også. De faller litt på siden, og fokuset deres er oftest på de eldste barna, barna hans.

 

Tenker Hi gjør et klokt valg!

[Anonym bruker]

veeel.. hmmm.. jeg har ei stemor som er som venninna di..

og kanskje ennå litt verre..

også har jeg en stefar som er stikk motsatt!

han har vært med meg på alt oppigjennom årene!

han jobbet tilogmed overtid for å hjelpe meg med penger til førerkort!

stemora mi skjeller ut pappa hvis han har spandert en is på meg omtrent..

 

og hvis jeg går inn på tlf lista mi så står stemor lagret som "heks". og stefar som "far"

jeg har kalt stefaren min far siden jeg var 8-9 år..

 

og det er nettopp fordi han er som en far!

han behandler meg og søsteren min helt likt som sin egen datter!

(noe jeg ikke synes venninna di er flink til)

[Anonym bruker]

Du vet da ingen ting om hvordan disse barna inkluderes til vanlig. Du vet bare at de 8 ganger i året (HVIS det da skjer noe som de deltar i akkurat da) ikke kan vente at BÅDE mamma og pappa kommer - kanskje bare mamma.

 

Selv har jeg mye ettermiddags- og helgejobb, og går jevnlig glipp av forestillinger, skoleavslutninger, juletrefester osv osv for mine EGNE barn! Uo-æ-hæ-hæh, hører jeg folk grøsse og korse seg - vel, sånn er vårt liv. Dere må gjerne synes at det er "sykt" å ikke se forestillinger og sånt, men det er faktisk ikke sykt. Noen ganger prøver jeg å få med meg generalprøven. Ikke alltid går det heller.

Kan ikke jeg og kan ikke faren, så må jeg kalle ut besteforeldre m.m bare for å være sikre på at noen representerer vårt barn på forestillinger osv, og svipper innom for å si "så flink du var!". Sønnen syns dette er greit, men setter veldig pris på de gangene når jeg selv kommer. Dersom det er bare pappa og ikke jeg, hører jeg heller ikke noe negativt. Selv folk som er gift med hverandre og har bare fellesbarn vet at alle ikke kan få med seg alt.

 

Ungene blir i alle fall selvstendige, den beste gaven man kan gi dem.

[Anonym bruker]

HI vet ingen ting om hvem det er i den familien som har bestemt at det er kjernefamiliens tid hver 6. uke. Kan jo faktisk være at det er noe kona og mannen har bestemt i fellesskap, eller mannen har bedt om selv, for å få litt ro sammen med de yngste barna også?

 

Men nei, alle her går rett på og beskylder DAMA for å ha avgjort dette aleine, det kalles til og med "stemor-oppførsel"! Selv om det ville være mer korrekt å kalle det "familieoppførsel" - de er jo sammen om synden her! Men det er tydeligvis den gjengse oppfatning at hvis en familie har slike og sånne vaner, ja så er det kjerringas vaner de dyrker.

 

Mange her er virkelig ikke særlig solidariske overfor andre kvinneliv enn den lille bobla dere kjenner selv! Prøv sjøl, så får dere se...

[Anonym bruker]

Er det virkelig vanlig at hele familien, mor, far, stemor og stefar stiller opp på alt av fotballkamper og sånt? Min samboer har to sønner, vi har ikke fellesbarn. Han bruker da ikke helgene til sånne ting når ikke ungene er her... Hvis ikke det er noe spesielt, og mor ikke kan stille opp. Og det er ikke sånn at gutta ber ham om å komme, men at han nekter heller. Det bare er sånn at ene helga er det mor som er med, andre er fars helg.

 

Selv kan jeg godt bli med på både skoleavslutninger og kamper. Har også vært med på juleverksted i stedet for mor. Har vært sammen med samboer i åtte år, og jeg og gutta har alltid kommet kjempegodt overens, ikke noe problem om samboer må jobbe en lørdag de er her, eller en ytterst sjelden gang skal ut med jobben en kveld. Da koser vi andre oss hjemme med god mat, og unner far i huset en tur ut:)

 

Har et helt greit forhold til mora til gutta også, selv om vi aldri blir bestevenninner, til det er vi uansett for forskjellige...

[Anonym bruker]

right on spot, 00:53!

[Anonym bruker]

Poenget er at jeg HI, reagerte på at min venninne, sa at "da setter jeg foten ned", det var da snakk om en teaterforestilling som hans to eldste barn skulle være med på. Så, jo jeg vet noe om hvem som tar avgjørelsen.

Videre reagerer jeg på at stebarna ikke er medlemmer av "familietid".

 

Hva er greia med at noen av dere tror at jeg er HI? Hva er vitsen med at jeg skal late som om jeg er en venninne, når jeg har en anonym-knapp? Blir ikke mer anonym av det vel?

 

 

[Anonym bruker]

De har jo muligheten til å stille opp for ungen 5 av 6 uker.

 

etter som jeg forstår er denne 6.uken mors uke. Hvorfor skal da far stille på denne uken?

[Anonym bruker]

men 01:50, syns du ikke det er forskjell på å ikke kunne være med pga jobb, enn at man ikke kan møte opp fordi steforeldrene nesten forbyr det? Ser du ikke forskjellen?

[Anonym bruker]

Hun visste han var pappa da hun ble sammen med han, de barna hun har fått med han betyr ikke mer for han enn de han hadde fra før. Mannen ser sikkert på den perfekte familietiden når han har allr 4 barna samlet rundt seg.

 

Hun innser ikke at selvom hun elsker sine to barn mye mer enn de to stebarna sine så elsker mannen hennes alle sammen akkurat like mye. Dess fortere hun innser det dess fortere blir livet bedre og i verste fall kan hun drive mannen sin bort fra seg med slike urimelige krav.

[Anonym bruker]

til 01:55;

Har du ikke lært noen ting her inne? Det er ikke bare "stemor"oppførselen som blir rakket ned på her inne, her holder det at man er hunkjønn

Hvis vi mødrene klager på noe, så er vi sjalu hurper som ikke unner eksmannen et nytt liv med ny familie. Er det en stemor som klager, da er hun en bitch som ikke liker stebarna og bare vil ha mannen for seg selv. Sånn er det her inne..

 

til 07:35;

Selvfølgelig er det mulig å stille opp alle de andre helgene. Men i mine øyne så blir det feil å si at den "nye" familien må ha litt egentid. Selv om det ikke er steforelderen sine barn så er det faktisk søsknene til deres barn. Og hadde dattera mi bodd hjemme med kjernefamilien, det hadde tatt seg pent ut om jeg hadde nektet henne å være sammen med oss fordi jeg må ha en helg sammen med småsøsknene hennes. Jenta mi på 11år bor her annenhver helg, men hun har egen nøkkel og vet hun kan komme og gå her som hun vil. Det er da hennes hjem også selv om hun har et hjem til. Spiller ingen rolle om det er pappa-uke, hun skal da ikke føle at hun ikke er velkommen mer enn annenhver uke. Jeg bor 5 minutter unna skolen hennes, faren bor i en annen skolekrets. Så da går hun hjem hit etter skolen og faren henter henne her, selv om det ikke er min uke. Stefaren kunne jo bare prøvd å klage på det! Har man valgt å leve med noen som har særkullsbarn så MÅ man prøve å se på dem som likestilt med egne barn, ellers vil barna merke dette.

 

Og som noen sier; det er ikke alltid det passer for begge å møte opp, noen ganger må man ty til andre familiemedlemmer, men når det går på at man ikke får lov av partneren fordi "du har andre barn også nå", vel da tyder det i mine øyne på at denne steforelderen ikke har de rette følelsene for stebarna. Ellers hadde det vært en selvfølge at man stiller opp. Sorry, kanskje harde ord, men dette er min personlige mening..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner din venninne veldig godt jeg da.

Selv er jeg i ett forhold der han har to fra før, jeg har to fra før og vi har felles barn. Vi er på den måten "tre stk familier" som skal tilnære oss livstilen som en familie uten at noen "vinner" eller "taper" mer enn andre.

Her har vi "familietid" som en familie på 7, på 5 og noen ganger bare 3. Og er mine barn hos sin far, hadde det ikke vært aktuelt at min samboer skulle deltatt på "happenings" som omfattet hans to barn fra første forhold!

Rett og slett for at da skal vi som en liten 3'er-familie brkue tid sammen. Hadde vi alle kunne reist på det som hadde skjedd så kunne det vært oppe til vudering, men barnas mor har gitt klar beskjed om at jeg er "bare" pappas nye kjærste, og babyen vår er ikke en "hel"bror men en "halvbror" og er ikke velkommen. Derfor stiller hun opp når det er hennes uker og vi opp når det er våre uker.

[Anonym bruker]

"Da har vi FIRE familietid" -for et skremmende syn på hva som er familie.

 

De er tilsammen 6 personer i den familien. De to andre barna skal regnes med. Selvfølgelig kan pappan dra på kamper osv til barna sine -uanhengig av hvem sin helg det er!!

 

Håper ikke det du forteller er sånn det er for de fleste.

Er det noe vits i å leke kjernefamilie når man ikke er det?

[Anonym bruker]

Tror du virkelig han er så lite mann at han holder seg unna noe han virkelig vil? Har det falt deg inn at han kanskje syns mors helg er mors helg, og så ser han teaterstykkene som faller på hans egne helger?

 

 

(Og for å svare på spm ditt: nei, for barnet er forskjellen null, enten er du der eller du er der ikke. Gode eller dårlige unnskyldninger spiller liten rolle, det er ikke barnets domene i det hele tatt.)

01 50

[Anonym bruker]

Ikke alle bor 5 minutter unna vet du. Dersom denne familien bor f eks ei mil eller to unna mannens særkullsbarn, må det hentes, kjøres og gjøres avtaler osv. Da blir det noe annet enn "stikk innom når du vil"-organisasjonen. Man må faktisk ha planer, avtaler og datoer da.

[Anonym bruker]

Ja, det er det stor vits i. For da beskytter man foreldrenes samhold og opplevelse av enhet. Dermed styrker du parforholdet, slik at sjansen for enda et brudd blir mindre. Dette vet jeg, for det har jeg prøvd - og forsømt meg i. Kjenner flere som sier det samme. De skulle ha tillatt seg å dyrke den enheten også, ikke på bekostning av andres ve og vel, men i de helgene, dagene og andre "friminutter" da man har mulighet til det. Å la paret og "nyfamilien" spises opp av behovene hos eksen er dødsdom for et forhold. Syns du det er riktig mot de yngste søsknene, at de også kal bli skilsmissebarn?