Er dette vanlig og akseptert "stemor-oppførsel"?

[Anonym bruker]

En venninne har to barn med sin samboer, han har to barn fra før som er hos dem annenhver helg. De jobber helger begge to, slik at det bare er en helg hver 6 uke at min venninne har sammen med sin mann og deres to barn. Vi pratet litt om situasjonen, og hun sa at de helgene det "skjer noe" for hans to eldste barn (feks teaterforestilling hvor de er med, håndballkamp eller lignende), er det HELT uaktuelt at han/de skal være med på det. "Da har VI FIRE familietid."

Er dette vanlig, og er det greit? Hva syns du?

Jeg syns det er merkelig at han skal avskjæres for happenings i livet til de to eldste sønnene sine fordi han har ny samboer og to "nye" barn...?

[Anonym bruker]

Enig. Pappa er man på livstid og det visste hun da de ble sammen.

[Anonym bruker]

Klart faren skal være med gutta sine når de skal noe! Glemte hun at han hadde barn fra før da hun ble sammen med ham eller? Tipper samme dama hadde blitt rasende om far ikke ville være med når DERES barn skulle spille kamp eller noe, fordi han heller skulle ha FAMILIEtid med sine første barn.

[Anonym bruker]

Det er vel faren du bør hakke på her, ikke stemoen.

 

Jeg synesfor øvrig ikke det trenger å være nødvendig at foreldrene er med på så mye av slikt som teaterforstillinger eller kamper. Ungene har bare godt av å ha sine arenaer der foreldrene ikke blander seg ol. Hverken jeg eller min søster hadde noen gang noe ønske om å ha med oss foreldrene våre på sånt. Det hendte de snek seg med likevel uten at vi viste det, men det er en annen sak. Vi hadde likevel et nært og godt forhold til både moren og faren vår.

Så lenge barna ikke ytrer ønske om at faren, eller noen andre i fammilien for den del, skal være der tror jeg ikke du skal se på det som noe problem. Det styrer de nok greit selv.

[Tante Blås Squaw]

Hva med far? Tør han sette ned noen føtter overfor sin kone?

[Anonym bruker]

jeg synes ikke dette er særlig god oppførsel.

 

jeg er selv stemor og jobber helger selv. min manns sønn har fritidsaktiviteter utenom samvær som vi selvfølgelig stiller opp til så sant vi kan. enten reiser vi alle 4 eller så reiser mannen sammen med et av barna. selv om det er i frihelgen min eller på andre "ugunstige" dager. alle barna følges opp på samme måte. han er en del av vår familie selv om han ikke er hos oss hele tiden. han er min manns barn, våre barns storebror og han hører til hos oss. mannen min har ikke fått "nye" barn. han har fått flere barn. aldri i verden om jeg hadde sagt til mannen min at "du kan ikke reise å se guttungen spille kamp i helga for da skal vi ha familietid". han er en del av familien og familietid kan man fint ha som tilskuere og heiagjeng på sidelinjen.

 

jeg synes hun er sær og jeg tror ikke hun liker stebarna sine så godt. sikkert fordi de minner henne på at mannen hennes har en fortid med en annen kvinne.

[Anonym bruker]

Jeg hakker ikke på noen, bare lurer på om dette er "vanlig" og "allment akseptert". Jeg aner ikke hva faren sier til dette, bare reagerte på at stemor var så sterkt og klar, og brukte ord som uaktuelt hvis det var snakk om at de to største barna hans skulle noe det kunne være kjekt for pappaen å få med seg.

 

Litt på siden; jeg hadde foreldre som aldri var med på noe, jeg gikk alltid alene til alle de tusen millioner aktivitetene jeg prøvde meg på -for å få oppmerksomhet og interesse fra foreldrene mine. Endte med at jeg som fjortenåring oppfant festing i stedet...

[Anonym bruker]

Huff, jeg er redd du har rett i det siste der 23:48.

 

Og jeg er glad for at dere stemødre som svarer syns stebarna deres har en like selvfølgelig plass i deres liv og familie som deres egne barn.

[Anonym bruker]

Jeg som stemor synest at det er litt godt av og til å bare være oss fire. Jeg slapper ikke av samme med hans barn, jeg føler meg overvåket, fordi de rapporterer alt vi gjør til sin mor, som mener så mye om mangt. Dessuten er det litt anstrengt, på samme måte som når vi er sammen med svigerforeldrene, eller min familie. Er mye mer avslappet når det kun er oss. Og jeg setter pris på den lille tida det kun er oss.

 

Om hun bare får helt fri fra "fremmede" hver skjette helg, forstår jeg henne godt, at hun mener at mor kan ta de fotballkampene alene.

 

Vi deler oss forresten opp når det gjelder våre egne barn også. Det er ikke på alle tilstelninger vi stiller mannsterke. Det blir for krevende i en hektisk hverdag.

[Anonym bruker]

Jeg syns overhode ikke dette høres greit ut! Her må faren bare manne seg opp, og innse at ALLE barna hans er like mye verdt og alle trenger oppmerksomheten hans, ikke bare hans nye barn!

 

Jeg har et særkullsbarn og 3 barn fra 1 til 6 år. Og da det var på det mest hektiske så var det faktisk min nye mann7stefaren som fulgte henne på trening o.l. Vi dro alle sammen på oppvisninger og kamp. Mor, far, stemor og stefar, alle møtte opp på lik linje. Han kunne også være med henne på dette uten meg om jeg var forhindret. Syns det er helt på trynet at særkullsbarn skal "miste" foreldrene/ straffes, bare fordi foreldrene valgte å ødelegge barnets kjernefamilie. Det er jo ikke barnet som valgte at far ikke skulle være en daglig del av oppveksten, dette valget tok foreldrene på barnets vegne!

[Anonym bruker]

Men det viktigste i tilfeller som dette er vel ikke hva stemor, eller andre voksne, synes er behagelig. Dette handler om to gutter som sikkert setter veldig pris på å ha pappaen sin der når det skjer noe, og som ikke ønsker å bli ekskludert fordi far skal ha familietid med den familien de åpenbart ikke er en fullverdig del av. Når man blir sammen med en med barn fra før så må man innse hva det faktisk innebærer.

[Anonym bruker]

Vi snakker altså om at hver 6.helg har ikke far anledning til å være med sine barn fra første ekteskap. Vi har bare et barn og vi bor sammen, men det hender da av og til at det er ting en av oss eller begge ikke har mulighet til å være med på ting som skjer, enten det er kamper, møter eller andre ting.

 

Disse ungene spiller sannsynligvis ikke kamp kun være 6. helg, så far har nok av andre muligheter til å stille opp for barna sine.

 

Jeg synes slettes ikke at denne stemoren er noen forferdelig og egoistisk stemor som forlanger at far i huset konsentrerer seg om sin nye familie hver 6. helg. Og jeg synes ikke at far er noen udugelig drittsekk av en far som sier til sine to andre barn at denne helga har jeg ikke mulighet til å komme å se på dere.

 

Er du sikker på at du er en venninne og ikke er "bio-mor" (grusomt ord) som er aldeles fra deg av sjalusi for at eksen din har andre forpliktelser enn dine barn? Du høres i alle fall ut som en dårlig venninne dersom du ikke kan unne din venninne en helg hver 6.uke sammen med familien sin.

[Anonym bruker]

Ha ha,skulle likt å se den mann som prøvde å nekte meg å se barna fra mitt første ekteskap spille kamp fordi jeg med jevne mellomsom kun hadde tillatelse til å være med min "nye" familie! Helvete fryser over før noe sånt skjer!

[Anonym bruker]

At ikke begge foreldre, er med på alle tilstelninger i familier med fire barn, er faktisk helt naturlig, også der barna bor med begge sine foreldre.

Det er faktisk travelt å ha fire barn, og det er naturlig å dele seg opp. Helt normalt, at man prioriterer alle barna, også de yngre. Og det er jo det han gjør.

[Anonym bruker]

Hehe, ja det er jeg sikker på. Uten at det spiller noen rolle om jeg var den grusomme sjalu eksen. Er ikke engang noen nær venninne, da ville jeg nok sagt tydeligere fra om at jeg syns det var et litt drøyt krav å stille til sin mann. Jeg unner henne selvsagt en helg hver 6.uke sammen med familien, poenget mitt er at hans barn fra tidligere også er en del av FAMILIEN. Registrerer heldigvis at de fleste som svarer her (hittil) er enige med meg.

 

Det jeg derimot er litt usikker på, er hvor på bitterhetsskalaen for stemødre du befinner deg, 00:10.

[Anonym bruker]

2348 igjen.

 

slik jeg forsto så var det kun hver sjette helg hun hadde noe med stebarna å gjøre.

 

selvfølgelig blir det mer anstrengt og litt mer hektisk når man har ekstra barn i huset. de kommer fra et annet hjem med andre rutiner og vaner enn det vi har. min stesønn er selvfølgelig mer krevende enn våre felles barn. det er fordi han er 10år. større barn, større krav. når han i tillegg kommer fra et hjem med mye friere oppdragelse enn vårt så blir det slik. men han innretter seg, og det gjør vi også.

det er godt å kunne være for seg selv i blandt. men uansett hvordan man vrir og vender på det så er stebarna våre også en del av familien. de er våre barns eldre søsken og de er våre menns sønner og døtre. derfor skal de også regnes med når det kommer til "familietid".

 

vi deler oss, både når det gjelder stesønnen og fellesbarna. jeg er med på de tingene jeg kan og ellers så drar mannen alene. enkelte ganger kan ingen av oss. men aldri skal min stesønn måtte si at den andre familien hans aldri deltar på noe som helst som angår han. derfor stiller vi opp så mye vi kan, gjerne alle sammen, og kaller dette for "familietid". nyte rolige kvelder kan vi gjøre når barna sover. koselige dager med barneaktiviteter kan vi ha med alle barna. borteboende som hjemmeboende. hvor moro er det å gjøre masse ting uten alle barna da?? sitte og vise frem flotte bilder fra all verdens turer, ferier og utflukter og stebarna er ikke med på et eneste ett??

 

nei vet dere... jeg kunne aldri funnet på å ekskludere stesønnen min. og skal jeg virkelig være ærlig når det kommer til familietid?? ja da ønsker jeg meg en hel helg uten et eneste barn. for slik tid er det virkelig manko på!!!

 

 

[Anonym bruker]

Det er jeg helt enig i, spørsmålet er om det er greit at stemoren til disse barna forlanger at han ikke stiller opp selv om det skulle være aktuelt.

[Anonym bruker]

nææææææhhhhh.... Tror heller du er denne "venninna" jeg, 00.10.

Den som "nekter" far å være med på det han ønsker fordi han tross alt har fått et nytt barn som er viktigere enn hans andre barn......

 

Neida, skal ikke være slem, skal svare ordentlig

Selvfølgelig kan man ikke være med på alt til enhver tid. Noen gang passer det bare ikke. Sånn er det for alle foreldre, uansett bosituasjon/familiesituasjon. Men jeg forstår det sånn at venninna forventer at faren skal nekte å møte opp på ting når det ikke er "hans" helg med barna sine. Og dét mener jeg blir feil.

 

Men uansett så er det jo ikke stemora som avgjør, det er faren som selv må velge hvordan han ønsker å prioritere. Dette er et klassisk eksempel på hvordan det fort blir med dine, mine og våre barn. Ting kan fort bli feil uansett hva man velger å gjøre. Det må alltid bli en tapende part i slike situasjoner, dessverre!

[Anonym bruker]

Jeg syns faktisk det er klokt av henne.

 

Upopulært? Sikkert; men mer upopulært blant dere damene på forumet enn blant de barna det gjelder. Barna tar sannsynligvis ikke noe skade av at mor følger dem når det er mors uker/dager, og at far følger når det er hans uker og helger.

 

Jeg skulle faktisk øsnke at jeg med min eksmann hadde klart å skjerme f eks hver 6.helg med meg, ham og de barna vi har sammen, uten forstyrrelser utenfor hjemmet, ekspedisjoner som noen andre har bestemt, og uten aktiviteter vi ikke selv har planlagt. Det tilsvarer 8 ganger i året, og er ikke veldig mye.

 

Prøv sjøl hvordan det er å jobbe mye i helgene - han og jeg hadde begge et jobbmønster som gjorde helgene veldig dyrebare.

 

Men av grunner jeg ikke kan forstå, var det av avgjørende betydning for ekskona at han hjalp til på alle bursdager (selv praktiserer jeg at den feirer, som har barnet den dagen), at all sport el lign måtte alle pårørende komme og se på, alle kamper og turneringer uansett hvilken helg (her praktiserer jeg som sagt at den som har barnet den dagen, følger, ser på, heier osv) at han kom og hilste på dem hver 17.mai (det førte til at han ikke har gått et eneste tog med de barna han har med meg...aldri, faktisk! Ikke engang mens vi bodde sammen, fordi først på dagen jobba han, seinere kjørte han ei mil i bil for å stikke innom samfunnshuset der hennes barn var på tilstelning, og når han da kom hjem, var våre fellesbarn sovna.)

 

Hele greia var for invaderende. Da jeg hadde født første fellesbarn tok han to ukers permisjon, men brukte nesten hver dag til å kjøre ærend for henne. han hadde jo "fri" uansett, så da kunne han jo kjøre ei mil for å hente sønnen på SFO; kjøre ei mil til byen for å få gutten til frisør, kjøre ei mil tilbake for å levere han hos mor etterpå og kjøre ei mil hjem igjen. Så var han opptatt fra to til fire den dagen, liksom! Og et par dager etterpå var det ortopeden, eller tannlegen, eller helsesøster, eller skobutikken, eller sykkelreparatøren som skulle ha et besøk.

 

 

Og i alle tilfellene var det ungenes ve og vel som ble skjøvet foran, i stedet for å si det som sant var: at mor hadde det veldig bekvemmelig med å slippe å gjøre noe som helst sjøl. Hun er staure lat, og i ferd med å bli så overvektig at hun selv frykter å bli ufør. (Få fingern ut av rævva og gjør noe sjøl, er min første tanke, men eksmannen hennes har hoppa rundt etter hennes pipe i så mange år at han aner ikke hvordan man sier nei.)

 

Jeg hadde ikke vært skilt nå om det ikke var for at han var underkua, hun var lat og jeg var SISTE prioritet - og dermed mine barn. Nå veit jeg i alle fall at ungene er førsteprioritet når han endelig ser dem, for jeg legger ikke opp til at de skal måtte konkurrere så hardt om oppmerksomheten hans som de måtte den gangen han bodde i samme hus som dem! Eksen klarte faktisk å invadere dagliglivet så grundig at de får mer fokus fra sin far enn de noen gang fikk mens vi var sammen...

 

 

[Anonym bruker]

Ops - jeg glemte at jeg befinner meg på den eneste plassen i verden som jeg vet om hvor alle ste-mødre når de omtaler seg selv er 100% selvutslettende og skjønner at "de andre" barna selvfølgelig alltid står først i rekken.

 

Mens samtidig blir andre som er ste-mødre stort sett omtales som egoistiske og med manglende evne til å elske sine stebarn høyere enn seg selv, for det gjør jo alle ste-mødrene som uttaler seg her inn.

 

Hilsen 0.10 som ikke er ste-mor, men som ikke engang er selvutslettende for mitt eget barn, noen ganger må faktisk andre enn hun prioriteres, og det overlever hun helt fint.

[Anonym bruker]

Det dreier seg ikke om hver helg, men hver 6.helg som far ikke kan stille opp. Om han har barna annen hver helg, så betyr det at han kan stille opp to av de tre helgene han ikke har barna. Og det er neimen ikke dårlig.

[Anonym bruker]

Klart det ikke er dårlig, men så er det heller ikke alltid det skjer ting akkurat de helgene han har dem! Hjelper ikke at de er hjemme og spiller ps3 sammen 2 av 3 helger om det er den 3.helgen det faktisk skjer noe. Og at far da ikke "får lov" av stemor å stille akkurat den helgen.

[Anonym bruker]

At far går glipp av en kamp og to må da være greit, det er jo mange kamper i løpet av en sesong - men å la være å gå på teaterforestilling til sitt eget barn, det er utrolig dårlig gjort! At stemor ikke kan la mannen være borte noen timer i løpet av en helg for å se på teaterforestillingen barna hans er med i, grenser til sykt. Tydeligvis en stemor med markeringsbehov, som lar det gå utover barna. Greit nok - det er vanskelig å være stemor, men alle med litt vett i hodet bør jo prøve å gjøre det beste utav situasjonen for barnas del. Hun visste nok at de fantes når hun gikk inn i forholdet......

[Anonym bruker]

Jeg har problemer med å tro på at alle slike ting faller sammen med den helga som den andre delen av familien prioriteres.

 

 

[Anonym bruker]

det er jo ikke snakk om å utslette seg selv totalt heller.

 

det er vel mest dette aboslutte "nei'et" til stebarn i "familietiden" jeg tror det HI reagerer på er at stebarna ikke inkluderes eller regnes med som fullverdige medlemmer av den nye familien. det handler ikke om at man skal slippe alt man har i hendene fordi et av barna fra et tidligere forhold skal spille kamp nr 18 denne uken og far bare måååå avgårde for å se.

 

jeg utsletter ikke meg selv for barna våre. jeg er også viktig. jeg er ikke bare mamma. jeg er også min manns kjæreste, mine foreldres datter, min bror søster og mine venninners venninne. barna våre kommer først, ingen tvil om det. men det er viktig å prioritere seg selv også selv om man er foreldre på livstid. de overlever helt fint at mamma og pappa trenger tid til å være bare ola og kari også.

 

fra en ikke selvutslettende stemor men som alikvel ser viktigheten i å inkludere alle barna i familien og det som hører med.