Tror jeg nettopp brøt kontakten med min mor... Langt.

[Anonym bruker]

Hun er sta, vanskelig, barnslig og umulig å kommunisere med. Ingen ting er noen gang godt nok for henne. Enten klager hun på hvordan jeg bor, eller så klager hun på hvordan jeg gjør ting med sønnen min (enkle ting som at han absolutt MÅ bruke smokk, når han faktisk ikke må det; at han absolutt MÅ sove i egen seng når han er to dager gammel osv.), og nå klager hun altså på at leieboeren min har for stor seng. Jeg leier ut en leilighet her i byen, og i leiligheten hadde jeg satt opp et klesskap, som jeg nå måtte skru ned for at leieboeren skulle få plass til senga. I følge min mor er dette det verste som noen gang kunne skjedd, og hun mener helt klart at jeg må ha seng-størrelse som kriterie når jeg skal finne leieboer. Jeg mener, hallo??

 

Og nå hadde vi en diskusjon per telefon om sengen og klesskapet, hvor jeg ble irritert og sa at dette har vi tatt opp tusen ganger før, nå er jeg lei. Og da la hun bare på. Så ringte jeg opp og spurte hvorfor hun la på, og da eksploderte hun og sa at hun finner seg ikke i å bli snakket sånn til av en drittunge som meg. Så la hun på igjen. Jeg ringte henne opp igjen, og kort historie lang ba jeg henne om å holde seg unna meg og sønnen min - sånne folk vil jeg ikke ha rundt han.

 

Hun sa at jeg må huske på at hun er den eneste jeg har (yeah right), og derfor må jeg bare godta at hun legger på når hun finner det for godt. Jeg mener det er utrolig frekt, respektløst og barnslig gjort. Denne episoden var bare dråpen som fikk det til å renne over. Hun er helt umulig!

 

Men så er jeg jo lei meg også, og lurer litt på om jeg gjorde det riktige nå. Guttungen min på 1,5 år forguder bestemoren sin, og jeg er jo veldig glad i henne selv - selv om hun aldri egentlig har vært særlig snill mot meg. Så jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Bare la det være sånn som det er nå, eller prøve å bli venner igjen?

[Anonym bruker]

Jeg ville latt det ligge noen dager hvertfall!

Da får hun tenkt seg om og kanskje hun skjønner hvor barnslig hun faktisk har oppført seg!

Da får jo du også kjent litt på det å ikke ha kontakt med henne...

Kan jo hende det er like greit?

Høres ikke ut som en oppegående mor akkurat...