Tror jeg nettopp brøt kontakten med min mor... Langt.

[Anonym bruker]

Hun er sta, vanskelig, barnslig og umulig å kommunisere med. Ingen ting er noen gang godt nok for henne. Enten klager hun på hvordan jeg bor, eller så klager hun på hvordan jeg gjør ting med sønnen min (enkle ting som at han absolutt MÅ bruke smokk, når han faktisk ikke må det; at han absolutt MÅ sove i egen seng når han er to dager gammel osv.), og nå klager hun altså på at leieboeren min har for stor seng. Jeg leier ut en leilighet her i byen, og i leiligheten hadde jeg satt opp et klesskap, som jeg nå måtte skru ned for at leieboeren skulle få plass til senga. I følge min mor er dette det verste som noen gang kunne skjedd, og hun mener helt klart at jeg må ha seng-størrelse som kriterie når jeg skal finne leieboer. Jeg mener, hallo??

 

Og nå hadde vi en diskusjon per telefon om sengen og klesskapet, hvor jeg ble irritert og sa at dette har vi tatt opp tusen ganger før, nå er jeg lei. Og da la hun bare på. Så ringte jeg opp og spurte hvorfor hun la på, og da eksploderte hun og sa at hun finner seg ikke i å bli snakket sånn til av en drittunge som meg. Så la hun på igjen. Jeg ringte henne opp igjen, og kort historie lang ba jeg henne om å holde seg unna meg og sønnen min - sånne folk vil jeg ikke ha rundt han.

 

Hun sa at jeg må huske på at hun er den eneste jeg har (yeah right), og derfor må jeg bare godta at hun legger på når hun finner det for godt. Jeg mener det er utrolig frekt, respektløst og barnslig gjort. Denne episoden var bare dråpen som fikk det til å renne over. Hun er helt umulig!

 

Men så er jeg jo lei meg også, og lurer litt på om jeg gjorde det riktige nå. Guttungen min på 1,5 år forguder bestemoren sin, og jeg er jo veldig glad i henne selv - selv om hun aldri egentlig har vært særlig snill mot meg. Så jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre her. Bare la det være sånn som det er nå, eller prøve å bli venner igjen?

[Figa]

Det er jo ganske tullete skulle kutte kontakten for alltid. Du kan sikkert kutte ned på telefonsamtaler og besøk hvis de er av den mindre hyggelige typen. Da skal du se at ting fort blir bedre. Hvis sønnen din forguder henne er du ganske straffende og infam om du nekter dem kontakt. Du får ringe henne når du har roet deg ned, så blir det nok bedre.

[Anonym bruker]

Det syns jeg også - å skulle kutte kontakten for alltid er helt vilt! Jeg sa at det kom til å ta en stund før jeg klarte å se henne igjen, og da smalt hun til med at da kunne vi heller la vær å ha kontakt i det hele tatt, da. Hjelpe meg, hun er så utrolig dramatisk!

 

For all del, hun er en kjempehyggelig dame og elsker barnebarnet sitt. Men hun gjør meg helt gal! Jeg får alltid kjeft for et eller annet. Tidligere på dagen var jeg på besøk, og hun sa at hun syntes det var ekkelt at jeg enda hadde vinterdekkene i bilen min (jeg har vært på ferie siden jeg la om). Hvordan skal jeg tolke det, da?

 

Jeg tror egentlig at både hun og jeg trenger en pause fra hverandre nå. Jeg har tidligere vært nødt til å si til henne at hun ikke kan besøke oss hjemme hos meg, da hun ikke eier sperringer, og kommer på uanmeldt besøk når det passer henne, og da bare stormer inn, uten å tenke over at jeg kanskje er opptatt med et eller annet. I tillegg til at hun klager på at stekepanna fra middagen enda ikke er vasket etc. Hun skaper dårlig stemning, rett og slett, og jeg har fått nok.

 

Men jeg kommer nok til å ta opp kontakten igjen, hvis hun vil da.

[Anonym bruker]

Kuttet kontakten med min mor for over 5 år siden. Lureste jeg har gjort. Orker ikke slikt drama i livet mitt. 'så glad jeg slipper det evindelige maset og klagingen hennes!!

[Anonym bruker]

Jeg synes at du skal sette grenser rundt deg....høres ut som moren din herser nå veldig med deg, glemmer at du faktisk er voksen og kan ta egne avgjørelser.

Jeg ville ligget veldig lavt i terrenget, ikke tatt kontakt med henne. La nå henne ta kontakt. Gjør det klart for henne at du ikke finner deg i å bli tilsnakket på den måten. Du gjør dine valg, hun gjør sine etc. Så må dere, for sønnen din sin skyld, nesten bli enige om enkelte prinsipper for at dere skal kunne oppholde dere i samme rom

 

Men jeg skjønner deg veldig godt, HI. Synes hun tråkker langt innpå din private sirkel, bryr seg om alt. Jeg hadde hvertfall ikke godtatt at min mor hadde blandet seg sånn oppi hva jeg gjorde i mitt hjem og med mitt barn.

[Anonym bruker]

Takk, godt å høre at jeg ikke er helt på bærtur. Jeg syns det er veldig ubehagelig at hun blander seg så veldig inn i hvordan jeg gjør ting meg min sønn. Dette med smokken er noe hun enda maser om, selv om gutten er 20 måneder gammel og aldri har hatt behov for smokk.

 

Jeg tror jeg skal la det gå en stund, og se om hun tar kontakt. Og hvis ikke får jeg vel ta kontakt selv, og som du sier, legge frem noen kjøreregler. Jeg er bare så drittlei av hele dama nå.

 

HI.

[Anonym bruker]

La hun ta kontakt, ikke ring henne..

Moren din behandler deg som ett lite barn mener jeg..virker ut som hun prøver å leve livet ditt og bestemme over deg og din sønn.

Ikke rikitg.

Hvis hun ikke forstår det etter du har pratet med henne (på en fin måte) så får du heller velge hva du vil gjøre med videre kontakt..

Men du må aldri finne på å nekte henne kontakt med sønnen din, han trenger jo bestemoren i livet sitt..

Men la det nå gå en tid..se om hun tar kontakt først nå!