Dere som har tatt dere utdannelse..eller har god utdannelse. Ikke misforstå..

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. En stor andel av svarene her inne gir meg følelsen av at de er skrevet av enkle sjeler uten utdanning og særlig evne til refleksjon.

[Anonym bruker]

Du kommer til å slite bra mye på utdanningne din hvis du innbiller deg at mennesker med utdanning "sitter de i et hjørne for seg selv med et vinglass i hånden, og snakker om teorier som er oppfunnet for å høre klok ut"

 

Du beviser jo til fulle at du lite har forstått. Kunnskap er ikke det samme som overlegenhet eller selvtilfredshet.

[Anonym bruker]

Alt handler om penger. Det lærer du en dag også.

[Anonym bruker]

KVALME er dere.

 

Er dere virkelig såå dumme at dere tror inntelligens kommer fra hvor mange år man har sittet på en skolebenk ?

 

Nei , det kommer av livserfaring.

Hva man har gjort , hva man har vært igjennom og hvor man har vært.

[Anonym bruker]

22.09. Med slike utsagn bekrefter du vel nesten det som er sagt tidligere; at de med liten eller ingen utdanning er mest fordomsfulle. For den eneste konklusjonen du klarer å trekke ut av det HI og et par andre sier er at de anser seg som bedre eller mer verdifulle. Senere nevner du at lønn er den eneste målestokken som teller for deg.

 

Ser du ikke at de ikke påstår på noe vis at de er bedre, men at de har forandret seg og har blitt annerledes? Eller står fordommene dine mot mennesker med høy utdanning i veien?

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du mener. Men jeg tror ikke det har så mye med utdannelsen å gjøre.

 

Selv er jeg nylig ferdig utdannet vernepleier, et yrke som krever mye refleksjon. Og jeg merker at de vennene jeg har beholdt fra før jeg startet utdannelsen (i godt voksen alder) og frem til nå, er de som er reflekterte mennesker, uavhengig av utdannelse. Har venner som er barnehageassistenter som jeg snakker mye bedre med enn mange med høyere utdannelse.

 

Men det henger sikkert sammen; at reflekterte mennesker er mer tilbøyelig til å ta høyere utdannelse, enn de som jatter med, snur kappa etter vinden og sitter stille og ser pene ut...?

[Anonym bruker]

Man snakker ikke om intellegens Einstein. Vi snakker om kunnskap, evne til refleksjon og måten å tenke på. Atdu blir kvalm av det sier jo en hel del om deg

 

Slutt og føl deg mindreverdig. Ikke vær så barnslig at du går til angrep.

[Anonym bruker]

Tror nok reflekterte mennesker er mer tilbøyelige til å ta høyere utdannelse. Og de med bedre karakterer... og de med foreldre som har gode jobber. Beklager, men sånn er det.

 

Det er ikke dermed sagt at ikke samfunnet har behov for mennesker i alle yrker så jeg ser overholde ikke ned på noen, og dømmer ikke mennesker ut i fra hvilken jobb de har, men hva de kan bidra med av menneskelig kapital.

 

Har forøvrig aldri sett på noen med høy utdannelse som blærete, tror nok det også er en "medfødt" egenskap som sikkert gjør seg gjeldende i noen miljøer, men det har vel neppe med antall år på skolebenken å gjøre..

[Anonym bruker]

Min erfaring er at mange som tar en lang utdanning føler at de har vokst fra de gamle vennene sine når de er ferdig utdannet, men etter hvert som årene går finner ganske mange tilbake til hverandre og man oppdager at man fortsatt har mer til felles enn man trodde.

 

Du føler deg moden nå. Forhåpentligvis vil denne prosessen fortsette slik at du vil klare å se forbi utdanningen og lære at menneskenes ulike erfaring er givende. Da vil du kunne glede deg over å være sammen med de gamle vennene dine igjen.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig. Jeg har vel opplevd nesten lignende. Jeg har 5 år fra høyskole og merker at jeg ofte tenker annerledes enn mange av mine venner. Og jeg prioriterer annereledes. Men bestevenninnen min har kun yrkesfag, så jeg har da ikke kuttet ut mange! :-)

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva HI mener. Men, jeg har ingen lang utdannelse, ikke er den jeg har så innmari fancy heller.

Men jeg har holdninger og verdier i livet jeg ikke klarer å finne igjen hos de jeg omgås.

 

Har ei god vennine som jeg tidligere hadde veldig like tanker og meninger som, men etter at vi begge fikk barn har det spora helt av. Hun har noen verdier og holdninger til ungene som jeg ikke forstår, hun er veldig tafatt/hjelpesløs og fryktelig dum. I en alder av snart 30 år (og hun har jobbet i 15 av de) så visste hun ikke at hun kom til å få en grei sum feriepenger nå i juni...

Hun vet ikke hvordan elementære ting foregår. Hun er veldig overfladisk og tror livet bare går av seg selv...

 

Jeg er ikke så gammel i alder, men føler meg veldig gammel i hodet. Kan være fordi jeg har klart meg selv siden jeg var 12 og har måttet kjempe for å komme dit jeg er idag...

 

Det hjelper også å være gift med en mann jeg deler verdier med.

 

Så moralen her er , at man ikke nødvendigvis trenger å være så høyt utdanna for å føle at man vokser fra folk. Jeg har vokst fra mange av mine venner, mange av de er på det stadiet vi var når vi gikk videregående...

 

Og når det er sagt, jeg fikk toppkarakterer på skolen, men jeg kan ikke matte. Så jeg blir ikke noe stort

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg tenkte også i forkant at jeg ikke skulle la dette påvirke meg i særlig grad. Jeg skulle fortsette livet og leve slik jeg alltid hadde gjort.

 

Underveis i studiene blir man presset til å møte mange utfordringer, som man vokser av og sideeffekten er ofte at man vokser som menneske. Man møter mange etiske dilemmaer underveis og kasuser som krever gode refleksjonsevner.

Du må samarbeide, både tverrfaglig og med pasienten selv. Du blir mer lydhør for andre og må lære å se ting fra andres perspektiv, og ofte la dine personlige meninger vike. Du blir tvunget til å lære deg å se verden i et bredere perspektiv.

Du møter mange skjebner som legger sin lit til dine evner, du får et stort ansvar og må lære deg å ta vanskelige valg. Du må kjempe mot byråkrati og lære å tilpasse deg etter både organisatoriske rammer og andre yrkesprofesjoner.

Dette gjør at man går igjennom en stor personlig utvikling.

 

Jeg tjener kanskje ikke 800 000 i året, men det er ei heller min hensikt. Og som du selv bekrefter, man trenger ikke lang utdannelse for å tjene gode penger.

 

Men, det beste min utdannelse har gitt meg, er evner og tro på meg selv. Det har gitt meg en en stor trygghet. Jeg har bevist både overfor meg selv og mine barn at jeg har klart å få en god utdannelse, og jeg håper at det vil bidra til at vår fremtid er sikker og trygg.

[Anonym bruker]

Det var nok viktig for 22.18 å få lov til å føre bevis for sin materielle rikdom. Men dessverre er det alltid sånn at symbolsk eller åndelig rikdom er vanskeligere å skaffe seg, og dermed verdsettes høyere av samfunnet.

[Anonym bruker]

Ikke enig.Det er ikke skole og utdanning som avgjør om et mnneske er klokt.Noen av de klokeste,mest interessante og morsomme menneskene jeg kjenner har lite utdanning.

Og det at du sitter på Bim og lirer av deg er vel ikke akkurat egnet som høystatus i de åndssterke kretser?

[Anonym bruker]

Du virker litt høy på deg selv. Jeg tenkte av og til noe sånt før,når jeg holdt på med utdanningen min og rett etter at jeg var ferdig, men nå, 10 år etter er det sjelden slike ideer streifer meg.

Inteligens er ikke noe man kan lese seg til.

[Anonym bruker]

Nei, det er åpenbart ikke det. Hvorfor tror du dette innlegget handler om intelligens?

[Anonym bruker]

Nei, kan ikke si at det er noe jeg har tenkt over. Har lang utdannelse selv og har flere venner og familie som jeg omgås mye med som ikke har lang utdannelse eller utdannelse ut over vgs, men føler vi fremdeles er på nett og har like mye til felles som vi alltid har hatt. Har fått nye venner i forbindelse med utdanning / jobb, så kanskje jeg føler jeg får nok "faglig" input fra den kanten og da syns det er deilig å slippe det med mange av de andre vennene mine...? Nei, jeg vet ikke, har som sagt ikke tenkt over det.

[Anonym bruker]

Det er nok ikke bare det at man har høyere utdanning som gjør det, men også HVA slags utdannelse det er. Man tenker ikke likt om man er utdannel lege eller har finans-/økonomiutdannelse, selv om man har vært i gjennom en modningsprosess og lest statistikk osv. Det går litt på hvilke verdier man har også, hva man har lært, hva man velger og/eller lærer å legge vekt på i livet. Det, kombinert med personlighet og arv-/miljøpåvirkelse.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje fordi en av de første tingene HI nevnte hun hadde tilegnet seg gjennom studie var intelligens.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt høyere utdannelse, men heldigvis tok jeg den først i voksen alder etter å ha jobbet en del år og skaffet meg en del livserfaring.

 

Jeg synes svært ofte jeg ser at folk som utdanner seg på høyt nivå uten å vite noen verdens ting om den virkelige verden blir til dels sneversynte fordi de tror de har lest seg til hvordan verden er. Sorry, men det går faktisk ikke.

 

Jeg valgte ikke å utdanne meg pga jobb, inntekt og status - men pga min egen nysgjerrighet på det feltet jeg valgte å studere. Jeg snakker mer enn gjerne fag hvis noen er interessert, men med mine venner som ikke har de samme interessene - uavhengig av om de er utdannet eller ikke - lar jeg det ligge.

 

Nå vet ikke jeg hvorfor dine venner trekker seg unna, HI. Det kan være flere grunner til det, men sannsynligheten for at de ser på deg som et overmenneske fordi du har papirer på x antall studiepoeng tror jeg neppe. Kanskje du har blitt litt kjedelig?

 

 

 

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de jeg har gått på høyskole med er dem jeg har best kontakt med og mest til felles med i dag. Holder kontakten med barndomsvenninnene også, men merker at vi er vokst litt hver vår vei, selv om de har like lang utdanning, men i en helt annen retning.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, så mulig jeg gjentar noe som allerede er sagt.

 

Tror det er naturlig å vokse fra venner gjennom årene. Vi utvikler oss jo gjennom hele livet. Venner som i utgangspunktet er like og har tatt like mye/lite utdannelse, kan også med årene vokse fra hverandre. For min egen del føler jeg dette har hatt med de grunnleggende verdiene å gjøre. Min beste venninne gjennom studiene har glidd lenger og lenger unna meg - vi har i utgangspunktet den samme bakgrunnen fra oppvekst og studier (høyskole). Hun er (stygt sagt) blitt en statusjeger, mens jeg setter familien i høysetet. Ingenting galt med hverken hennes eler mine valg, men vi funker bare ikke så godt sammen lenger.

 

Venner kan vi heldigvis velge selv, vi trives ikke sammen med absolutt alle. Hvorfor bruk tid og energi på de som ikke gir deg noe? Tidsklemma er ihvertfall gjeldende her i hus. Så den tiden jeg har til venner, ønsker jeg å bruke med venner om gir meg noe. Varme, omtanke og spennende samtaler, trivielle samtaler eller stillhet - de som i det lange løp gir meg godt innhold i livet.

 

Ikke skam deg, ikke tenk at det har med utdanning å gjøre. Bare husk at alle utvikler seg i løpet av livet, og ikke alle blir værende livet gjennom. Bruk tiden din på de som gir de noe og som du ønsker å gi noe tilbake til.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt om det er sammenlignbart, men venninna mi følte hun "vokste fra" mannen sin da hun studerte.

De har to barn sammen og hus og gjeld og alt som hører med i ekteskapet FØR hun begynte å studere.

 

Etter noen år med studier følte hun at de til tider var på forskjellig planet. Han jobbet som vanlig, og hun utviklet seg og utviklet seg. Han har ingen utdannelse.

Heldigvis er de lykkelig gift i dag også

 

 

[Anonym bruker]

Hei, burde egentlig ikke svare på denne tråden her, siden jeg ikke har noen utdannelse.Men jeg tror det handler mye om personlighet. Jeg er veldig nysgjerrig av meg, leser litt av alt og elsker og se på dokumentarer på tv, leser mye historie.

 

Så føler selv at jeg har et greit overblikk og jeg har lite til felles med noen av de jeg jobber sammen med som nekter å se på en nyhets-sending.

 

Har ingen problemer med å få forstå om du føler du har vokst fra mange av dine venner, men det går på dine venners manglene interesse for det du bryr deg om.

[Anonym bruker]

Kan bare snakke for meg selv, har ikke høyere utdannelse, men en påbegynt, jeg jobber med mennesker med høyere grader. Jeg merker godt forskjell på min gruppe i fht de med høyere utdannelse. Vi er ulike, jeg må ærlig si at jeg kommer til kort hos, føler meg ofte litt "dum" i samtaler. Men det kan likegodt være meg som person og ikke på grunn av yrket mitt. Jeg er vel ikke den mest utadvendte personen man finner. Jeg tror også det handler om at man vokser fra hverandre.

En av mine venninner, hun med høyere utd. og jeg har ikke mye å snakke om lengre. Det dveles ofte med det som vi opplevde sammen i oppvekten, det vi snakker om i dag er ofte overfladiske ting og jeg liker ofte å diskutere for og i mot, men hun vegrer seg for det. Føles som rollen kanskje er byttet om i forhold til høyere/lavere utd. Der jeg tør å si min mening, trekker hun seg..

 

Vil vel ikke legge så mye i det, men kan være enig at når man utvikler seg intellektuelt, gir det en økt selvtillit og med det kommer mye positivt.