Sex og singleliv.....

[Måne66 *gravid*]

Jeg lurer: Dere andre som er single, uansett kjønn, og prøver å få donorbarn på et eller annet vis; lever dere i sølibat så lenge dere holder på? Jeg har droppet menn mens jeg prøver. Vil ikke at det skal forstyrre, har mer enn nok å tenke på og så er det jo alltid en liten fare for sykdommer selv om man er rimlig forsiktig. Men andre gjør det kanskje annerledes? For sølibat blir jo etterhvert litt krevende når prøvingen har pågått i halvannet år :-)

[To barn og hest]

Hei!

 

BF til mine to barn har ikke akkurat imponert, hverken som far eller som mann, så jeg hadde levd i frivillig (og lykkelig!) sølibat i noen år allerde da avgjørelsen om inseminasjon ble tatt.

Jeg vet at man aldri skal si aldri, men slik jeg føler nå, ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å klare å stole på en mann igjen, langt mindre kunne ha ham inne i mitt hjem dag ut og dag inn.

Hver dag er det en lettelse å slippe å forholde meg til en mann, og å ordne alt for ungene selv. (Selv om det til tider er hektisk og slitsomt.)

:-)

 

Nå er vel jeg ikke representativ, kanskje, men jeg hadde nok levd i sølibat under prøvingen uansett. Som du sier, dels fordi det forstyrrer, dels fordi det kan medføre en bitteliten mulighet for sykdommer.

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke levd i sølibat. Har en "elsker" og vi har det veldig fint de få gangene vi møtes. En god orgasme øker nok også gjennomstrømningen i livmoren. Det er jo en bra ting. Nye partnere ville jeg nok vært litt mer skeptisk til.

[Gjest Pippi9]

Har også levd i sølibat under forsøksperioden, og begynner å bli lei av å ha livet på vent - men det er liksom nå eller aldri ifht egne barn. Har vært på et par dater i denne perioden, men jeg jeg klarer ikke blande dette - det blir halvhjertet.

[Anonym bruker]

Interessant tråd om noe det ikke snakkes så mye om. Jeg syns også elsker(e) uten forpliktelser er en god løsning når jeg er single men da jeg begynte med barneforsøk kuttet jeg det ut. Siden det var uforpliktende for begge parter så var det fremdeles en liten sjanse for sykdommer. Date har jeg ikke gjort. Vil vel egentlig ikke ha noen innblanding i planene mine. Kjærligheten får vente. Venninnene mine syns det er synd jeg setter livet på vent og syns jeg burde "more meg litt" underveis og at jeg er for streng mot meg selv. Men det får vente.