Herregud.. BF på 48 år skal flytte i kollektiv med tre 20-åringer..

[Anonym bruker]

Jeg blir rimelig drittlei av alt han rører med - altså for min egen del kunne jeg ikke brydd meg mindre, men for sønnen vår på snart 4, blir jeg oppgitt...

 

Bf har vært uten sted å bo i etpar mnd - solgte leiligheten sin pga kemneren ( han har vært selvstendig næringsdrivende og betalt minimalt med skatt), og skulle leie seg en leilighet.. Men han får jo aldri leid noe, for ingen vil jo ha en kar på snart 50, uten fast inntekt eller referanser. Dessuten er han kresen selv også - det må være 1.etg fordi han skal spille høy musikk, etc etc.

Han har en sønn på 20 som skal begynne på universitetet, og skal bo i kollektiv. Den ene har trekt seg, så da kunne BF gledesstrålende fortelle at han skal da dele en 85kvm leilighet med sin sønn på 20 og to av hans kamerater.

Leiligheten har dog bare 3 soverom, så han skal bo på stua... Øh, javel??? Jeg lurer fælt på hvordan det skal gå når vi skal begynne med fast annenhver-helg-sammvær etter sommerferien..

Bf fikk en kjæreste for et par mnd siden, men det er uaktuelt å flytte inn til henne.

Jada! Måtte bare få ut litt frustrasjon her nå - har kjent denne mannen i 10 år,han har vært min aller beste og nærmeste venn, og den ène gangen vi gikk over streken, ble jeg gravid.

 

Han er en veldig god far som stiller opp masse, kommer ofte på morningen for å følge til bhg osv. Men pga mnge ting irriterer han meg nå så mye at jeg ikke orker å omgås han noe særlig.

AAAARGH!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke latt ham ha ungen "hjemme" hos seg ihvertfall! Makan til rot.

Midtlivskrisa som kommer litt vel seint eller?

[Anonym bruker]

Hvis han ikke har klart å få et sted å bo over lengre tid nå,så er det vel ikke rart han er glad for at det har ordnet seg selv om det ikke er det som hadde vært best bolig sitvasjon.

Tenk deg selv hvordan det må være å bekymmre seg for hor man skal gjøre av seg.

Men denne boligsitvasjonen vil nok neppe gå bra i lengden, en sønn på tyve vil nok fort bli lei av å ha faren rundt seg og det er vel masse det kan bli konflikter der.

 

Men jeg hadde nok heller ikke vært villig til at barnet skulle være der i helgene og tviler på at 3 tyve åringer vil ha en 4 åring tilstede i leiligheten sin annen hver helg. Så du får be han finne en annen løsning på hvor han og barnet skal være på samværhelger og forklare hvorfor det ikke vil funke for han å ha samvær hjemme der

[Anonym bruker]

jeg kan jo ikke nekte ham det, heller... Må vel bare prøve etpar ganger for å se hvordan det går... Men jeg tviler på at de 3 ungguttene syns det er særlig stas å måtte være stille fra kl 19 på en lørdagskveld, så "pops" blir vel ikke så populær i heimen, nei....

 

HI

[Anonym bruker]

Men hvor skal ha da ha helgesamvær? Ikke her ihvertfall, for poenget er jo at jeg trenger litt "fri" ( sønnen værer som sagt snart 4 år, og han har hatt èn overnatting i uka det siste året, ellers er det jeg som tar alt)..

 

HI

 

Ps: han har uttrykt at det ikke var så ille å være husløs - han spiller i band, og har sovet i øvinglokalet, det var så greit, så..!!!

[Anonym bruker]

Problemet er at du alltid kommer til å ha dette problemet med denne mannen. "Gutten" har aldri blitt voksen slik andre på samme alder. De sitter med eiendeler, jobb og rutiner.

Når han synes det er greit å være husløs for han kan jo sove i øvningslokalet, ser jeg ikke for meg noe annet enn en langhåret, sjeggstubbete, tynn stengel med shabby tenner.

Dette blir du å slite med til gutten er 18.

[Anonym bruker]

Herregud ja, jeg skjønner godt at du blir oppgitt. Men det kunne jo vært verre... Jeg tror den beste måten å forholde seg til han på er å se på det med et smil. Han får sikkert mange gode erfaringer og lærer mye om seg selv og andre. Jeg hadde ihvertfall prøvd å ikke la meg irritere, men for meg er det nærmest et mantra jeg har - sånn at jeg skal slippe å bruke energi på hva andre gjør og valgene de tar. Det blir jo artig for deg å følge med fremover da, hvordan han løser dette med samvær og kollektivsituasjonen. Det viktigste må jo tross alt være at han er en god far og stiller opp, og er interessert i sønnen sin - ikke hvor han bor. Jeg er ihvertfall glad for at ikke alle ser på det som et krav å måtte ha enebolig når man har barn. Mødrene her inne piper i kor hver gang det er snakk om noen som går litt utenfor normalen - jeg syns heller det er litt forfriskende. Ihvertfall så lenge det ikke gjør noen skade, og det gjør det vel tross alt ikke å ha samvær i et kollektiv.....

[Anonym bruker]

hehe, 13:17, hadde han bare sett ut som en slask også, hade det kanskje vært enklere å ikke ha forventninger til dene mannen... Han er ikke tynn, ikke langt hår eller stygge tenner.. Han er en blid og trivelig fyr som ser mye yngre ut enn han er, men et jævla pes å ha barn med.... Han nekter å inngå kompromiss, alt skal skje etter hans klokke ( forøvrig nekter han å forholde seg til klokkeslett...)

Jeg flytter til tønsberg neste sommer ( bor i oslo nå), og vil gjerne at sønnen vår skal komme inn i rutiner med annen hver helg hos faren sin før vi flytter...

Faen, jo mer jeg tenker på hvordan dette skal gå, jo mer har jeg lysttil å grine!!!

Tror dere en time på fam.vern kontoret har noe for seg???

 

[Anonym bruker]

13:51 var HI

[Anonym bruker]

Ærlig talt: BF?

 

Er ikke det alment akseptert som forkortelsen på bjørnefitte, altså militær pelslue?

 

Skjønner av konteksten at det er far til barnet ditt du mener, men jeg toro kanskje du bør finne en forkortelse som ikke allerede er innarbeidet i språket med en annen betydning. Dette skjærer veldig, selv om det tydeligvis er en noe dustete mann du omtaler...

[Anonym bruker]

Herregud ja, jeg skjønner godt at du blir oppgitt. Men det kunne jo vært verre... Jeg tror den beste måten å forholde seg til han på er å se på det med et smil. Han får sikkert mange gode erfaringer og lærer mye om seg selv og andre. Jeg hadde ihvertfall prøvd å ikke la meg irritere, men for meg er det nærmest et mantra jeg har - sånn at jeg skal slippe å bruke energi på hva andre gjør og valgene de tar. Det blir jo artig for deg å følge med fremover da, hvordan han løser dette med samvær og kollektivsituasjonen. Det viktigste må jo tross alt være at han er en god far og stiller opp, og er interessert i sønnen sin - ikke hvor han bor. Jeg er ihvertfall glad for at ikke alle ser på det som et krav å måtte ha enebolig når man har barn. Mødrene her inne piper i kor hver gang det er snakk om noen som går litt utenfor normalen - jeg syns heller det er litt forfriskende. Ihvertfall så lenge det ikke gjør noen skade, og det gjør det vel tross alt ikke å ha samvær i et kollektiv.....

[Anonym bruker]

I et forum som omhandler graviditet, fødsel og livet med barn er det for meg ganske innlysende at bf er barnefar og ikke bjørnefitte... Men tydeligvis var ikke det like innlysende for deg...

[Anonym bruker]

Her på Dib er BF en helt vanlig forkortelse for barnefar. HI

[Alida*Englebarn]

Kjære deg, håper det blir bra uansett. Kan du stole på at han holder ungen unna "utagerende" festing, høy musikk, ungdommer som kommer og går, festing osv er det sikkert greit. Kan du stole på han som far når det gjelder slikt? Jeg tenker meg i ditt sted, jeg hadde ikke likt det om jeg ikke kunne stole på mannens dømmekraft slik, for det kan være andre mennesker som kommer og går i det huset som ikke er bra for barnet. Kan du stole på han ser jeg ingenting i veien for at far kan bo slik sammen med sønnen.

Så tenker jeg på de andre som bor der, de kan da ikke bruke stua etter kl 20:00 annenhver helg, de vil da forstyrre fire åringen når han skal sove, er dette akseptert?

 

Jeg hadde tatt et møte på familievernkontoret slik at dere kan avtale det praktiske rundt barnet:-) Jeg hadde ikke gamblet bare med den grunn at jeg selv trengte fri annenhver helg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar, Alida*Englebarn

 

Det er de tingene du nevner som jeg er bekymret for, ja.. For meg er det ikke for en hver pis at jeg må ha fri annenhver helg, langt i fra.

Jeg er bare lei av at BARNEFAR kommer og går som det passer ham gjennom uka, uten noe særlig rutiner, og forventer at vi skal sitte hjemme og vente på ham ( hvis vi drar ut og finner på noe blir han sur, fordi han også ville bli med - men jeg gidder ikke vente i 2 timer mens han skal drikke kaffe og høre på musikk.. Han har null respekt for andres tid..)

Derfor ønsker jeg å ha samværet inn i en mer strukturert form. Jeg begynner studier til høsten, og trenger å kunne planlegge på forhånd så jeg får delegert pensum og skrevet oppgaver etc....

Men, etter å ha tenkt litt, tror jeg kanskje det beste er å begyne med å gjenoppta èn overnatting i uka, or å se om det fungerer....

 

HI

[Anonym bruker]

Hvor i alle dager skal barnet sove?! Når faren ikke bare bor sammen med tre tyveåringer, men i tillegg faktisk ikke har noe soverom.....dette kan umulig være noe særlig ok for barnet? Skal faren selv legge seg samtidig med barnet, i og med at han ikke har noe annet rom å trekke seg tilbake til, og stuen da ikke kan brukes i og med at barnet skal sove der? Skjønner ikke hvordan det er mulig at en så gammel mann ikke har nok orden på livet til i det minste å kunne leie en liten leilighet hvor barnet kan bo når han har samvær........

 

Hvorfor har han ikke fast inntekt, gidder han ikke jobbe? Han burde jo virkelig ta seg sammen, og komme seg i jobb, skape trygge rammer for seg selv og barnet sitt. Føler med deg.....

[Anonym bruker]

Hvem er du HI? Og hvorfor skriver du så mange forskjellige innlegg om hva som skjer med deg og familien din? I alle innleggene jeg har lest til nå som du har skrevet om deg og barnefar osv, så har du sikkert 5 menn du snart skal skille deg fra, hundreogførti menn som gjør ditt og sier datt og unger i gudveit hvor mange aldre..

 

Skriver du bare om tilfeldige problemstillinger, eller spøker du og er useriøs?

 

Jeg bare lurer

[Papegøyeblomst]

Hva i all verden, 17:12???

Skal jeg måtte "bevise" på noen måte at dette sant, fordi du tror jeg har laget mange andre innlegg??

Hvorfor tror du det?

Har aldri vært gift, for den saks skyld.. Uansett hva man skriver her inne, er det alltid noen som beskylder innlegget for å være falskt -

Takk til dere som har svart seriøst. Jeg kan godt signere med nick, for det er ingen som kjenner meg igjen her uansett...

HI

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville nødig beskylde, jeg skreiv at jeg bare lurte

Er så mange rare innlegg her inne at man noen ganger kan begynne og lure. Noen virker litt useriøse bare =)

[Anonym bruker]

Nå må du huske at du ikke må si barnefar, det er dypt fornærmende. Han er jo pappa! *Ironi*

[Anonym bruker]

Du kan ikke være helt god 17:53! Hvordan får du for deg at HI her er HI på alle andre trådene her inne?

[Papegøyeblomst]

Ja, NÅ skjønner jeg hvorfor 17:53 er så fovrvirra : Hun tror HI er initial på et navn, ikke forkortelse for HovedInnlegger!!! Altså alle innlegg med HI i seg, er skrevet av samme person!

 

Hilsen Hovedinnlegger, fnis...

[Anonym bruker]

JA, helt rett hehehehe.. Det er jo det jeg har trodd !! :-p Jeg har latt meg så til de grader provoseres av alle disse innlegga hahahahaha.. jeg ler av meg selv nå jeg altså Og ja, mulig jeg ikke er god i hodet også hehehe

[Anonym bruker]

Måtte bare legge til en liten ting. Grunnen til at jeg trodde HI var en person (og ja, jeg er fersk her inne) var fordi jeg har lest så utrolig mange innlegg de siste dagene der tråden i debatten har vært gjennomførende lik. Jeg som da trodde dette var en person har jo tenkt at den var ute etter og provosere, men når jeg har blitt fortalt nå så ser jeg jo at det sikkert er tilfeldig da..

 

MEN når der er sagt så må jeg bare få si at jeg leste et innlegg her om dagen om ei jente som bodde sammen med en type som feks sa til dattera si på 1,5 om han skulle vaske fitten hennes. Videre skrev hun at han sa mange andre mindre ok ting om henne og spurte da om dette var på kanten, eller om hun overreagerte.

 

Videre leste jeg at hun forsvarte denne mannen med at han ikke mente noe vondt med det og at hun skulle gå fra han osv osv.

 

Blei med dette veldig provosert da, siden jeg ikke kan tolke dette som et seriøst innlegg når hu spør om det er ok at barnefar sier sånn til datteren sin, også skriver hun sienere at han ikke mener noe vondt med noe av det han sier??? Man skal da ærlig talt ikke tulle med slike ting, for det er faktisk barn, eller også voksne som ikke har det helt greit hjemme og da burde det ikke gjøres "narr" av, eller hva jeg skal si..

 

Det innelgget var jo også signert med HI, og forstå meg rett, da jeg så mange innlegg, debatter signert med dette, så trodde jeg det var EN og samme person som bare satte igang tilfeldige debatter så folk hadde noe å prate om.

 

Men jeg legger meg HELT flat for denne HI'en (hehe) og beklager at jeg tolket det som noe helt annet enn det det var. Men nå vet jeg jo at det ikke er en person :-p

 

Blei litt langt og knotete dette her, men håper jeg har fått uttrykt meg forståelig og beklager nok en gang =)

 

[Papegøyeblomst]

hehe, alle har lov å ta feil... No harm done