Når man virkelig er ved veis ende (langt)

[Anonym bruker]

Hvor skal man da ta veien?

 

Jeg er helt å holdent utslitt. Har overhode ikke mer ressuser å ta av. Er alene med en krevende unge. Har ikke noe familie som kan stille opp, og nesten ikke venner. Samværet med far er der, men pga diverse ting er det nesten en større byrde enn avlastning. Har aldri mulighet å være litt alene, gjøre noe alene eller noe så lite som å vaske hus uten barnet sin "hjelp". Misforstå meg rett. Barnet er live mitt. Ingenting betyr mer an hn i det store og det hele, men jeg er helt utslittt nå.

 

Jeg spiser relativt sundt, trener ikke, men triller tur minimum 3-4 dager i uka, spiser Johannesurt (noe jeg har hatt enormt mye hjelp av) og tar multivitaminer. Legen finner ikke noe feil med meg så er ikke noe fysisk feil med meg og tar meg uansett ikke seriøst.

 

Ser blandt annet på den "hva kan 2åringen din" tråden at mitt barn overhode ikke er så flink som de. Hn utvikler seg hele tiden med nye ord og ellers diverse ting, men kan likevel ikke måle seg med de. Er det min feil? Hemmer jeg hn eller er hn bare sånn? Vil hn ha det bedre hos noen andre som kansje er mer opplagt? Ikke vet jeg, men dette plager meg. Tror ikke jeg egentlig har noen grunn til bejymring da HS aldri påpeker noe som helst å det er bare positive tilbakemeldinger.

 

Pratet med HS ang avlastning via barnevernet, men de mente på jeg ikke kom til å få noe hjelp der siden samværet som er oppsatt blir holdt og jeg i teorien har avlastning. Føler nesten det eneste jeg kan gjøre er å overlate hn til barnevernet. Noe jeg egentlig ikke heller vil, men jeg vet ikke mine arme råd lengre. Det er INGEN hjelp å få noen plass

 

Hva nå?

[Anonym bruker]

Har du noe mulighet til å skaffe deg fast barnevakt. F.eks en kveld/dag hver 14.dag. For å hente deg inn, gjøre noe du vil/liker.

Om du synes det er vanskelig å få tak i barnevakt, prøv å heng opp lapp i bhg. Så kanskje du får tips fra andre foreldre som kjenner til/bruker noen. Be om referanse, slik at du blir trygg på å overlate barnet til barnevakten.

[Anonym bruker]

Kn nok ikke hjelpe deg så mye, vil bare gi deg en god klem.

Toåringer er krevende og det er ikke mye tid til overs når en ikke får hjelp og avlastning. Kan samvær med far økes? Ellers sikter du til problemer med samarbeid, tar han ikke ansvar? Har far besteforeldre du kan henvende deg til? Kanskje du kan annonnsere etter en trillejente en eller to ettermiddager i uken? Slik at du kan ta igjen litt i huset eller legge deg nedpå litt. Kanskje du må finne noen nye rutiner i hverdagen? Di kan jo forsøke å snakke med barnevernet, ellers vet at at enkelte kommuner har frivillige som gjerne hjelper aleneforsørgere, jeg husker dessverre ikke hva de heter, frivillighetssentralen kanskje? Jeg vet ikke om dette er til noen hjelp, men jeg er sikker på at ting bedrer seg etterhvert for deg og barnet ditt. Går hn i barnehage?

[Anonym bruker]

Har du barnehage? I såfall kan du jo velge å jobbe redusert slik at du får f.eks en fridag som er din mens han er i barnehage.

Har du ikke barnehage, bør du kanskje vurdere det.

Du har også - som alle andre - muligheten til å annonsere etter barnevakt f.eks en kveld i uka eller noen timer en lørdag/søndag

[Anonym bruker]

Først har jeg lyst til å si at du må slappe helt av når det gjelder utviklingen til barnet ditt! Så lenge du har kontakt med HS og de er positive til dere gjør du alt "riktig" og er en god mamma.

 

Når det gjelder avlastning kan jeg ikke nok om temaet, men det er klart at du har krav på hjelp når du føler at du sliter så mye som du gjør. Hvis ikke HS kan hjelpe deg, må du ta direkte kontakt med BV. De er der for å hjelpe i nettopp sånne situasjoner.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper du og gullungen får en fin sommer:)

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Hn begynner i barnehage til høsten samtidig som jeg starter på utdanningen. Har annonsert etter barnepasser og forhørt meg rundt omkring (er en liten plass) men ikke fått noe napp. Far har besteforeldre her men helsa deres er ikke tilstrekkelig til å kunne passe i det hele tatt. Her er det ikke lysten som er problemet . Annen familie til far er bosatt over alle hauger så det er ikke mulig

 

Samværet med far kan ikke økes av praktiske årsaker. Hadde samværet fungert som det skulle hadde jeg hatt den avslatningen som jeg trengte. Dette har vi hatt mange mange krangler om, men ingen forbedring. Han ler bort ting hvis jeg prøver å prate med han om det. Vil ikke, orker ikke å hele den regla. Barnet får hvertfall være sammen med far og det er jo positivt i seg selv. Han er jo kjempeflink med barnet. De forguder hverandre

 

Får prøve ny runde å annonsere etter en barnepasser. Og ta meg en tur til BV

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

 

Skjønner at du er sliten, men mitt beste råd til deg er å prøve å holde ut. Ta godt var på alle sjanser til å få hvilt litt. (Når hn leker med noe, se på tv ell.) BAre noen minutter er bedre enn ingenting.

Om HS er fornøyd så ikke trekk inn bv. Da utvikler barnet ditt seg som det skal, og du kan slappe helt av i forhold til hva hn kan og ikke kan. Ingen barn er like! :-)

 

Kan være en idè å skifte lege, hvis den du har nå ikke tar deg på alvor.

 

Jeg har gått mange runder for å få hjelp, men nei, det er ingen hjelp å få. Prøv heller å finne en trillepike/barnevakt en gang i uka eller noe. Det er bedre å bruke kreftene din på å få til det.

Med støtte fra bv kan du risikere å blir urettferdig stigmatisert i bhg ol, så unngå det, de har nok ingenting å tilby deg uansett.

 

Prøv å leke leker hvor du kan sitte/ligge de dagene du føler deg dårligst. Lese bøker, legge puslespill, tegne, bygge med klosser, rulle ball på gulvet (barnet henter) kjøre biler osv. Alt dette kan du gjøre sammen men barnet mens du ligger på sofaen. Du sparer krefter og barnet har det bra.

 

Det blir lettere, toåringer kan jo masse, men skjønner ikke allverden enda, og hvis hn i tillegg er krevende er det klart du er sliten. Jeg er sikker på at du er en god mor for barnet ditt og at hn ikke lider noen som helst nød hos deg. Dette kommer til å gå fint.

 

Lykke til!

Klem! :-)