Jeg ringte kirkens SOS telefon i går, og kan bare anbefale den til alle som trenger noen å bare snakke med.

[Anonym bruker]

Jeg var ikke i så dyp krise som en kanskje tenker en trenger for å ringe. Jeg slet bare fryktelig med mange ting. Det var utrolig godt å kunne dumpe alt på en anonym person, og samtidig være anonym selv. Jeg følte meg utrolig mye bedre etterpå.

 

Så jeg skal ikke nøle neste gang jeg føler for noen å snakke med, som ikke kjenner meg. Det var DEILIG for sjelen

[Anonym bruker]

men er det ikke vanskelig å begynne samtalen? Hva sier de til å begynne med?

 

Kommer de med råd underveis?

 

Er de utdannet?

[Anonym bruker]

Telefonvakter i kirkens SOS er vanlege, frivillige menneske, med ulik alder og bakgrunn. Det krevst inga spesiell utdanning, men ein får eit 40 timars kurs som inneheld samtaleteknikk og ein del problemområde ein møter på. Målet er ikkje å gje råd til innringaren, men å vere eit medmenneske som er interessert og lyttar. For mange hjelper det berre å få setje ord på det ein tenkjer på, og at nokon viser interesse og medkjensle. Det treng ikkje vere dei store krisene ein opplever.

 

Det kan vere vanskeleg å kome i gang med samtalen, men telefonvaktene har god erfaring med å få innringaren på glid Om ein ikkje føler seg komfortabel med å snakke på telefon, så finnest det og ei mailteneste og chat.

Du kan lese meir her http://www.kirkens-sos.no/Krisetjenester/index.html

 

Veldig kjekt at du hadde nytte av å ringe, hi, og at du vil anbefale det til andre Eg kan og anbefale å vere frivillig medarbeidar i kirkens SOS, eg syntes det var interessant og gjevande.

 

Helsing tidlegare frivillig medarbeidar i kirkens SOS