Akuttoperasjon med utskrapning etter masseblødninger ved cytotec behandling

[mizz daisy]

Som en innledning kan jeg fortelle at ingen må bli skremt av det jeg nå forteller om, for her i Stavanger er det bare maks 3 - 4 tilfeller av dette i året.

 

Jeg var en av de uheldige som fikk denne kroppslige reaksjonen. Ved å fortelle min historie håper jeg å møte noen som har opplevd noe lignende, og kanskje kan hjelpe meg gjennom denne perioden med de spørsmålene som svirrer rundt i hodet.

 

På tirsdag fikk jeg den dårlige nyheten med at fosteret i magen var dødt, og hadde vært dødt i 3 uker (MA). Skulle vært 3 måneder på vei dagen etterpå.

 

Onsdag morgen reiste vi inn til sykehuset for å få cytotec tabletter, for å støte ut fosteret. Forberedte meg selv på en kort periode med kraftige smerter og litt lengre tid med blødninger. Slik skulle det nok ikke gå..

 

6 timer etter jeg hadde tatt tablettene begynte det å blø, først litt - så mer. Jeg har aldri opplevd dette før, så jeg tenkte ikke noe mer over at jeg satt 45 minutt med alt i fra små til større blødninger sammenhengende på do. Så svimte jeg av.. to ganger.

 

Turen gikk så til legevakten, og blodet pumpet videre. Kort tid etter de hadde tatt meg inn ble jeg sendt med ambulanse rett inn til sykehuset. De begynte på en underlivsundersøkelse, men grunnet stadig blodtap ble jeg raskt lagt inn på akutten hvor de foretok en utskrapning.

Legene regnet med at jeg mistet 1 liter blod bare på sykehuset, vil ikke tenke på hvor mye jeg mistet før de fikk meg på operasjonsbordet..

 

Ble så liggende i 5 - 6 timer med blodoverføring og væske intravenøst for å erstatte det jeg hadde mistet..

 

Dette er en skrekkhistorie av de få, og en MA og SA pleier ikke å bli så dramatisk - men for min del ble det en realitet.

 

Fikk lov å reise hjem dagen etterpå. Nå sitter jeg her 3 dager etter den traumatiske hendelsen og vet ikke helt hva å tenke eller føle. Har selvsagt kommet masse tårer, men stort sett blir det å sitte og stirre i tak eller tvskjerm - helst uten å føle noe.

 

Det verste oppi det hele er redselen for blødninger. Regner med at kroppen trenger å "produsere" en del mer blod før den er klar til å renses, men ventetiden er tung. Eller kanskje det ikke kommer noe? Har lest at begge deler er normalt, men skulle så gjerne ønske at jeg kunne forberede meg på det som kanskje kommer til å skje? Hva gjør man egentlig etter en slik opplevelse? Skal man være sterk, eller skal man gå i dybden og kjenne på hva som har skjedd?

 

Akkurat i dag føler jeg vel ingenting. Ikke er jeg redd, ikke er jeg glad, ikke er jeg trist, er egentlig ingenting...

 

Noen som har vært oppi dette selv? Noen som har lyst å dele sine erfaringer?

[selma07 og engel]

Hei! Huff så leit at du måtte oppleve dette:( jeg har ikke opplevd skottar det samme som deg, men har hatt en ms 6. Speil i år. Kom t uke 11:( da jeg fikk datteren min januar 2007 opplevde jeg to kraftige blødninger, først da morkaka kom, da kom det to liter sammen m den. Hadteoprasjon, blodoverføring og Frykt for å dø.. 13 dager senere ny styrtblødning hjemme alene m babyen, ambulanse oprasjon og blodoverføring igjen. Ny utskrapning to dager etter, så kraftig infeksjon.. Fem mnd etter v bar jeg preg av posttraumatisk stress og brukte ett år i terapi for å komme meg. Jeg vet at det er viktig å ta tak i tingene, snakke seg igjennom det mange ganger! Det skjer noe idet man opplever at en selv ikke er udødelig.. Jeg snakker gjerne med deg! Go klæm tel dæ!

[Mamma til to guttegull]

Stakkers deg, for en skremmende opplevelse. Og så trist at du mistet! Jeg har ikke opplevd det samme som deg, så kan ikke dele noen erfaringer på det området. Vil bare sende deg en stor oppmuntringsklem med håp om at du har noen rundt deg som kan ta ekstra godt vare på deg.

 

Jeg tok en cytotec-kur for syv uker siden og hadde blødninger og sponning i mange uker. Sitter her og har fortsatt ikke set tnoe til mensen.

 

Sommeren for to år siden hadde jeg også en MA (begge gangene var jeg 8-9 uker på vei). Da fikk jeg utskrapning og hadde kun et par dager med blødning og noen få dager med spotting. Mensen kom etter 35 dager.

 

Reksjonene kommer nok etterhvert. Ta deg tid til å gjennomgå det som måtte komme.

 

Klem

[snellabella]

Hei. Huff stakar deg.. Har ikke opplevd det samme, men hadde utskrapning på UiS onsdag for snart to uker siden pga blæremola. For meg tok det noen dager før reaksjonene kom. Første dagene var jeg i sjokk for jeg trodde alt var helt fint helt til ultralyden samme dagen som utskrapningen.

 

Men ville bare si at jeg føler med deg og sender deg masse varme tanker! God klem til deg!

[mizz daisy]

Tusen takk for tilbakemeldingen, og klemmen

 

Jeg er så heldig at min kjære mor kom til meg for å støtte meg gjennom de verste dagene, og mann og sønn gjør det de kan for å lette hverdagen for meg.

 

Venter enda på blødningene, som ser ut til å bli fraværende.. Og håper på at når det kommer at det er i såpass små mengder at jeg ikke får flashback til sykehusbesøket.

 

Jeg er av den troen at uansett hvilken måte er ønsket svangerskap blir avbrutt på, er det like tungt. Derfor er jeg veldig takknemlig for at du tok deg tid til å dele dine erfaringer med meg

[mizz daisy]

Hei Snellabella

 

Så tragisk for deg da... Jeg kjente det på kroppen allerede i forkant, men kjenner meg igjen på det sjokket jeg fikk når jordmoren sa at det ikke var et levende foster i magen lenger...

 

Takker så mye for tilbakemeldingen

[selma07 og engel]

Hmm endel skrivefeil her ser jeg... Den iphonen... Jeg hadde en MA for to mnd siden, og kom t uke 11 skulle det stå...