Blir så utrolig lei av å ha det sånn!! Andre som kjenner seg igjen eller..

[Anonym bruker]

som vil komme med synspunkter?

 

Problemet mitt er at jeg er litt sånn vingle-petter. Eller jeg får ofte mange, og gode ideer om hva jeg vil gjøre, f eks oppussing i hjemmet, begynne å trene eller ta en ny utdanning.

 

Har fullført videregående med gode karakterer, gikk noen semester på universitet og tok eksamener men gikk ikke videre med noe for jeg visste ikke hva jeg ville gå. Fikk plutselig kjempesansen for frisørfaget, gikk privatskole og orket heldigvis å fullføre læretiden slik at jeg fikk svennebrevet. Trives forsåvidt i faget men vil mer.

 

Så plutselig utav det blå får jeg en kjempegod ide om hva jeg har lyst til å bli, undersøker utdanning, leser meg skikkelig opp om faget, karrieremuligheter, planlegger hvordan alt skal fungere i forhold til skole, økonomi, familie (2 barn og samboer), blir skikkelig gira og er overbevist om at dette vil jeg. Så går det kanskje en uke så har jeg glemt hele greia. Blir ikke umotivert, synes det virker vanskelig eller ikke orker, jeg bare glemmer det og det virker ikke så interessant lenger. Får sikkert sånne karriereplaner 5-10 ganger i året. Vet at studielivet ikke er en dans på roser, det krever hardt arbeid og man kan miste motivasjonen noen ganger. Men når dette skjer meg hele tiden før jeg har begynt på noen studier så føler jeg at det er jo ikke vits å starte. Føler meg så ambisjonsløs.

 

Det gjelder som sagt andre ting også. Ved tidligere partnere har jeg mistet interessen etterhvert og aldri klart å gått ordentlig inn i et forhold. Har rett og slett ikke brydd meg så mye (nå har jeg heldigvis funnet drømmemannen som er alt annet enn uinteressant, og vi har to flotte barn sammen).

 

Store treningsplaner kan jeg også lage meg for å komme mer i form, blir her også skikkelig gira og gleder meg til å starte. Kan godt lage skreddersydd treningsprogram og interessen er på topp. Men så glemmer jeg det. Sprekker ikke i forhold til godis, eller hopper over en treningsøkt, er for sliten etter en lang dag, ikke tid, det er bare ikke interessant lenger.

 

Kan legge store ferieplaner for oss (ikke sånn at jeg deler det med barna, for så å skuffe de), undersøke plasser og priser, men ender aldri opp med at vi drar, og igjen, jeg bare mister interessen.

 

Finner liksom aldri noe som driver meg og som jeg liker å holde på med, er det noe galt med meg eller?

 

 

 

[Anonym bruker]

Du beskriver meg ganske godt, der.

 

Fullstendig gira i en periode, også er det akkurat som om noen skrur av en bryter.

 

For min del har vinglingen oppstått (tror jeg, da) fordi jeg har fått hangup på ting som er flotte, eksotiske, storslåtte, etc, kun for at andre skal tenke "WOW"... altså, jeg har ikke tenkt at nå skal jeg gjøre sånn og sånn så blir alle imponert, men etter å ha holdt på sånn i noen år så fikk jeg et gjennombrudd da jeg tenkte tilbake og innså hvor mange ganger jeg har sittet og forsøkt å få anerkjennelse (nøkkelord!!) fra moren min for disse forskjellige tingene.

 

Det ble kanskje litt rotete sagt.

 

Jeg har heller ingenting som driver meg, for jeg vet ikke helt hvem jeg er og hva jeg vil. Det med moren min og behovet for anerkjennelse er en forklaring på symptomene, men det hjelper ikke på problemet. Har vært til vurdering hos psykolog og skal kanskje begynne i terapi. Dette fordi det blir et grunnleggende eksistensielt problem, når ingenting betyr noe - da kan man jo like gjerne legge seg ned og dø.

 

Rekker ikke skrive mer, men håper du finner ut av ting. Og du er ikke alene, nei.

[Anonym bruker]

Takk for svar Skjønner hva du skriver og kjenner meg litt igjen i det ja. Har kanskje litt med den hangup'en å gjøre som du sier med det flotte, storslåtte osv. Har nok også et stort behov for å ville tilfredsstille andre at jeg glemmer meg selv. Men samtidig så får jeg jo gode planer men det at de forsvinner like fort igjen gjør jo situasjonen plagsom rett og slett.

 

HI

[Anonym bruker]

dyyyytt