Gå til innhold

Blir så lei meg når mannen går ut på byen


Anbefalte innlegg

I kveld har mannen vært med kameratene og drukket, når klokken var 01.30 fikk jeg melding om at de reiste på byen. Jeg forstår ikke hvorfor jeg føler det slik, men jeg skulle ønske han kom hjem istedenfor å dra på byen så sent på natten.

 

Jeg vil ikke si det til han og vil ikke "kontrollere" han på noen måte, skulle bare ønske han selv ØNSKET å komme hjem og prioritere familien mer. Jeg synes det er tull å reise på byen så sent på natten, uteplassene stenger jo om 1 time. Så blir det lang taxikø og han blir kjempesen hjem....

Fortsetter under...

Helt ærlig så syns jeg du er litt smålig... Er det så farlig om han tar seg en tur på byen?

Det skjer vel ikke hver helg? Om det skjer hver helg så kan jeg mer forstå at du ønsker han skal prioritere dere...

 

 

Jeg er gravid nå, men gleder meg masse til å kunne ta en tur ut på byen med venninnene mine igjen! Mannen min ville aldri finne på å furte av den grunn. (men det blir vel leeeenge til...)

Å gå ut en kveld har ingenting med prioritering av familie og gjøre. Selvfølgelig ønsker du å kontrollere han om han ikke skal få gå til byen til det stenger klokken ett. Unn mannen din å ha et sosialt liv og unn deg selv et eget.

Skjer dette ofte? Hvordan er han morgenen etter når han har vært ute på byen til langt på natt? I form til å stå opp tidlig og være sammen med barna? I form til å delta i husarbeid, helgehandling og alt annet dere skal gjøre på lørdag? Eller må han ligge til langt på dag og tas hensyn til?

 

Jeg hadde IKKE akseptert det. Hadde mannen min gjort noe sånt, hadde han fått høre det dagen etter. Han går ut med venner, kanskje én gang hver annen måned, men da skal han være hjemme før midnatt. Jeg ringer eller sender melding og minner ham på det når klokka passerer elleve. Ikke fordi jeg vil bestemme over livet hans, men fordi jeg forventer at vi skal delta i livet VÅRT på lik linje.

Haha, mannen din må være inne til midnatt? Og det finner han seg i? Og hvis du går ut, er du også hjemme før midnatt?

 

Her er samboern veldig sjelden ute, kun hvis det er noe med jobben. Og han kommer også hjem før midnatt, men det er fodi han går lei og heller vil hjem, ikke fordi jeg forlanger det... Sist var det bowlingkveld, da var han hjemme før kl 23...

 

Altså, hvis han er ute veldig ofte, så er det selvfølgelig et problem om man "melder seg ut" hele dagen derpå. Men om det skjer like sjelden som her i huset, så hadde det vært null problem. Ikke for det, samboer er alltid tidlig oppe, så her soves det ikke bort helgedager:)

En gang i blandt så må man jo få lov til å "lufte" seg litt. Men jeg sa ifra at nok var nok da han hadde vært ute annenhver helg i ca.3 mnd.

 

Men merket at forholdet begynte å skrante litt av det, vi gjorde aldri noe sammen på den tiden, han orket ikke ta del i familieliv eller husarbeid dager derpå, han begynte å oppføre seg som om han var 20 og barneløs igjen, og ble rastløs de lørdagene han ikke var ute.

 

Men vi snakket om det og nå er det bare en gang i blandt han er ute, og neste gang en av oss skal ut alene, så er det min tur :o)) Selv om ikke det er like populært for han da

Annonse

hmm..dette syns jeg hørts rart ut.

Min mann er sjeldent ute, men når han er det så sender jeg ikke påminnelses-mld om at han må komme hjem før kl da og da. Mannen kommer hjem når han vil. Det kan bli så sent som 2-3 tiden på natten. Han er jo en voksen person og må kunne bestemme dette selv. Og Nei, han er ikke oppe tidlig dagen etter for å delta i familieaktivitetene. Da kan heller han ligge å slappe av så kan jeg ta meg av resten.

Det er akkurat det samme når jeg en sjelden gang er ute med mine venninner, kommer hjem akkurat når jeg vil og sover akkurat hvor lenge jeg vil! Så tar han seg av barna dagen etter.

Dette fungerer veldig fint for oss iom at det er såppas sjeldent vi er ute på fest.

 

Men...det er jo godt vi er forskjellige alle sammen :=)

Syns det er litt trist å bare være på fest 2-3 timer når jeg først kommer meg ut, så får midnatt hadde ikke passet for meg. Tar tross alt litt tid å komme seg til og fra også om man ikke er kjørbar.

Når jeg tar en fest så drar jeg hjem når jeg føler festen er over. Da er klokken alt fra 22- 04. Noen ganger drar vi på byen og da blir det som du sier seint pga taxi og alt det der. Men herregud, det avgjør jeg selv. Ingen mann skal diktere når og hvor og hvor lenge jeg får være ute. Det samme gjelder min mann. Når han drar ut er han ute til han kommer hjem. Jeg ringer aldri eller sender melding for å sjekke når han kommer hjem. Har han det fint sammen med venner er jo det TOPPEN!

 

Men klart, det skjer jo ikka akkurat hver helg.

Anonym 07.50: Mener du seriøst at han ikke får lov til å være lenger ute enn til midnatt? Da ringer du eller sender melding??? Du må jo være ei skikkelig kjerring som har slik regler.

 

Vi er heller ikke ute på byn ofte, men de få gangene jeg eller mannen er ute så kommer vi da hjem når vi selv vil, og må vi ta litt hensyn til hverandre dagen etterpå så er det helt geit siden det skjer så sjeldent.

 

Nei, unn mannen deres litt frihet!!

Annonse

Nei, jeg er ikke ei "skikkelig kjerring", og som sagt er jeg også selv hjemme tidlig når jeg har vært ute. Det er ikke noe jeg "tvinger" mannen min til, mot hans vilje. Vi er begge slik at vi ser større verdi i en dag sammen med hverandre enn en natt på fylla med tilhørende sykeleie dagen etter.

 

Det hører med til historien at vi begge er i sene 30-år, og vi har kanskje "løpt fra oss".

 

07:50

Jeg er 42, og samboern 40. Vi er heller ikke mye på byen, max 1-2 ganger pr år. Men, vi har ikke "innetider" som små barn, vi kommer hjem når vi selv vil. En annen ting er at det gjerne blir før midnatt uansett... Har sagt til min samboer at om han skal hjem i "normal" tid kan jeg hente ham i byen, skal han hjem når utestedene stenger, må han ta taxi. Sist var han hjemme før kl 23, da satt han på med en kollega...

Klokken halv to på natten bryr jeg meg fint lite om mannen min velger å gå på byen. Men vi har en regel her i huset (som gjelder for oss begge) og det er at vi står opp i normal tid og er opplagte og sammen med barnet vårt så lenge han er våken.

Det betyr at han gjerne må være hvor han vil på natta så lenge han ikke lar det gå utover tiden med sønnen vår dagen etter. Siden det er vanskelig å forene blir det til at vi som regel ikke "tar den helt ut" med mindre barnet er hos besteforeldre en helg eller hvis vi selv ikke er hjemme (altså hvis hana f.eks er på hyttetur med kameratene en helg)

Vi ar tre barn og er i 30årene. Når vi er på fest (oftest hver for oss) forventer vi å få "ligge" dagen etterpå. Det er jo en del av sjarmen. Jeg gidder ikke å gå på fest å stresse med å komme meg hjem. Har jeg det trivelig vi jeg være så lenge jeg vil og sove så lenge jeg vil. Slik har så klart mannen min det også. Hadde jeg hatt innetid, eller måtte stå opp for å gå på lekelassen kl 08.00 hadde jeg blitt hjemme. Det gjør jeg hver eneste helgedag og feriedag ellers, så de få festdagene unner jeg meg, med gooood samvittighet, å sløve under dyna og være dårlig så lenge jeg vil!

"Du skulle ønske han kunne prioritere familien mer kl 01.30 ?"

 

- Du trenger ikke gjøre deg dum. Når han er ute og fester til langt på natt, så er han vel ikke i form til å stå opp og være sammen med familien dagen etter, da. Kunne vel ikke være så vanskelig å skjønne.

Er det virelig forventet at man skulle stå opp sammen med barna og få max ut av dagen HVER ENESTE HELG??

 

 

Har dere damer som mener det, aldri tatt dere en skikkelig fest??

Når jeg har festet med jobben min til kl 0500, er det ingen dritsur mann som gnåler om at JEG må fungere optimalt dagen etter. Han står opp med barna og drar en tur i Dyreparken eller noe, og unner meg noen timer søvn.

 

Jeg unner han også en fest.

 

Ellers har vi mange fine helger sammen!

Jeg hadde overhode ikke godtatt om mannen min skulle "bestemme" at jeg skulle hjem innen tolv OG at jeg f.eks ble oppringt av han eller fikk sms der han maste om at jeg måtte komme. Man er da virkelig voksne mennesker og kommmentaren om at man må delta i livet til familien er jo helt bak mål om det da ikke er slik at det skjer flere helger og personen ikke fungerer etterpå.

 

Er det noe som skjer ofte?

Er du hundre prosent sikker på at han er til å stole på?

Er det evt. vanlig at han vekker både deg og ungene når han kommer hjem om natta?

Har dere råd til det?

 

Hvis det er sjelden, du vet du kan stole på ham, og han lar dere sove i fred og selv skjønner at hans fyll er hans problem, og dere ikke sliter økonomisk, så blir det for dumt å henge seg opp i det. Har han behov for å komme seg ut litt med kompiser uten at det blir en plage for deg (annet enn at du skulle ønske at han var hjemme vel og merke!) så bør han da kunne gjøre det uten noen som helst øyenbrynsheving fra din side.

Dette skjer et par ganger i måneden.

Jeg tror/håper han er til å stole på.

Han vekker ikke barna når han kommer hjem, kun meg.

Vi har råd til at han drikker.

 

Problemet er at jeg føler helgen blir så redusert. Han traff ikke barna i går før han skulle på byen for han måtte hvile før han skulle ut og så reiste han hjemmenfra klokken 18.00. I dag stod han opp klokken 12.30 og har ikke vært i form hele dagen, det har igjen ført til at jeg reiste ut med barna alene for at han skulle hvile...igjen. Så alt i alt så betyr en bytur for han at han hverken ser barna på fredagen eller lørdagen. Det føler jeg blir feil prioritering når han har valgt å stifte familie.

"Er det virelig forventet at man skulle stå opp sammen med barna og få max ut av dagen HVER ENESTE HELG??"

 

– Ja, det synes jeg absolutt man kan forvente. Når ungene er i barnehage mandag-fredag, er det kun i helgene vi kan få hele dager sammen med dem.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...