Min mor maser sånn om amminga mi! hjelp!!

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt støtte her!!! Jeg føler selv jeg har rett, men blir sprø av maset hennes. Det gjelder da min egen mor. Gjerne så jeg kan printe ut å gi henne utskrift herfra! haha:) En kort (lang!) historie først:

 

Jeg har en gutt som er 5mnd. Og to barn til på 2,5 og 4 år. Første barn delammet jeg. Andre barnet fikk kun pupp.

Minstemann her klarte ikke å få til puppen på sykehuset. Alle på fødeavdelinga var innom og gjorde sitt for å få han til å spise, men ingen hell! Han klarte såvidt å ta tak en gang før vi dro hjem etter 5 dager. Så jeg pumpa og ga i kopp og sprøyter i ca 3 uker. Endelig tok han puppen!! Men bare på ene sia... Etter mye om og men klarte han andre siden også. (Han har ikke for kort tungebånd, de sjekka)

 

Det sies at det gikk uhorvelige mengder med tid til dette, men jeg syntes det var verdt det, og var innbitt på å klare fullamminga. Men han virket ALDRI fornøyd! Jeg pumpet og ammet og ammet og pumpet, drakk ammete, mye vann.. Tenkte det var økedøgn og at det ble straks å roe seg, men nei! Holdt på slik i 3mnd. Dette gikk jo også utover de andre to barna som alltid ble avspist med et "Vent litt, vent litt, jada, mamma kommer snaaart"

Til slutt begynte jeg å gi litt mme om kvelden. Han roet seg! Etterhvert ble det litt til og litt til. Nå er han 5mnd og vi bruker bare flasker, kanskje litt pupp om morgenen i senga, ellers vil han ikke ha. Bare biter og snur seg unna. Han er strålende fornøyd og sover hele natta. En drøm av en baby. Mer tid til søskenene og husarbeid, mulighet for å gjøre noe alene har jeg også fått.

 

Så til poenget her :

Babyen er nå 5mnd, og hun sier faktisk HVER gang, (og jeg understreker, HVER gang!!!) hun ser han, holder han eller han er litt urolig :

"Gi han nå litt pupp." "Skal han ikke få pupp?" "Skal du ikke gi han litt?" Nei, men stakkars..får du ingen pupp du da?" "Men herregud, du kan vel gi ungen litt pupp?" "Er du helt slutta å amme?" "Jeg ammet deg til du var 2 år!" "Nå er han sulten her, har du ikke litt pupp?"

Og hun sier stort sett minst tre av dise utsagnene, om ikke alle i en lang remse med uff og akk. Jeg har prøvd å si til henne at det er ufint og at jeg ikke vil at hun skal si noe mer om den ammingen, hun VET jo at han får flaske. Det er jo unødvendig å kommentere det samme hver eneste gang?!?!?! Det stikker nok som det er for meg selv, om ikke hun skal mase om det i eningen!

 

Så hva synes dere? Er det ok oppførsel fra henne? Jeg mener NEI!!!

[Anonym bruker]

Du bør vel sette henne på plass. Du gjorde ditt beste, du prøvde, men det gikk ikke så bra med ammingen. Nå har både du og babyen det bra, noen ganger er ikke ammingen den beste løsningen, sånn er det bare. Men det viktigste av alt- det er jo barnet ditt, det er ditt valg om du skal amme elr ei...

Jeg er veldig tydelig på hva jeg mener når min mor begynner på samme måte( ikke amming, men andre ting), den slags oppførsel er totalt uakseptabel hos oss...

[Anonym bruker]

jeg fullammet, men har ei svigermor som også holdt på sånn, når vi var på besøk, bursdager osv osv. Med en gang vi kom ut blant folk, uansett om det var slekt eller på kafè så begynte hun å mase om at jeg måtte amme, ungen var sulten (enda han nettopp hadde spist) og at jeg var så slem mot lillevennen som ikke ga han puppen, skrek han så ble jeg kommandert til å dra fram puppen for å kose.. Selvom smokken var like bra.

 

OG når jeg da hadde lagt han til puppen under et teppe da var hun å løftet og oppi ansiktet hans mens han spiste, og ropte til andre at de skulle komme å se. Jeg var så utslitt, lei meg, krenket osv osv at jeg kom hjem og bare gråt og gråt. Og etter tredje gangen dette skjedde klikket det litt for samboeren min og han tok henne for seg alene og fortalte at hun skulle kutte ut, hun forstyrra og pressa, og at vi ble ikke å møte opp noen steder hvor hun var så lenge vi ammet.

 

snurt ble hun, men stilt ble det..

[Anonym bruker]

jeg hadde bare sagt at ungen får MAT når han trenger!! Ikke alle lyder fra babyen betyr sult......

 

Hun er utrolig ufin, ja.

 

Min mor har ADLRI lagt seg opp i hvordan jeg har matet mine barn. Ene her fikk flaske fra fødsel(gode grunner), og andre fikk pupp. Men begge fikk da mat! Og de er store og friske unger i dag. Eldste er forresten snart voksen

[Anonym bruker]

Vær fornøyd og stolt med det du har klart å gi han av morsmelk:) Gutten vokser og trives, hva mer er det å diskutere egentlig?? Moren din har en helt annen oppfatning, hun mener morsmelk ordner alt.

 

Jeg bestemte meg for å prøve å amme fullt denne gangen for jeg fikk det ikke til sist.

Moren min har vært totalt motsatt, "gi flaske nå, han er så liten", "gir du ikke tillegg?, "ikke rart han er så liten og lett", "er du sikker på at du har nok melk?", "du kan ikke ha nok", "dra på butikk og kjøp tillegg" bla bla..

Jeg har klart 5 mnd med svært lite tillegg, jippi!

Gjett hvor lenge moren min ammet sine barn? Hele 1-2 mnd, hun mener det IKKE er så viktig! Ser du tegninga?

Snåle, de gamle mødrene;)

[Anonym bruker]

Be henne slenge frem puppen selv da hvis det er så viktig for henne at ungen skal få pupp.

 

Men på den annen side, kanskje hun har holdt melkeproduksjonen ved like nettopp i håp om at noe slikt skulle skje!

[Trollmora86 - to fine gutter]

Jeg tror jeg hadde klikka. Spesielt når hun vet at du har slitt med amminga denne gangen, at du virkelig har prøvd, men at han nå får flaske. Hun trenger jo ikke å gni det inn! Synes du har vært flink å holdt ut lenge med amminga jeg. Min mor spurte her om dagen hvordan jeg skulle gjøre det med amming av mitt neste barn, og da sa jeg at til tross for at jeg fint kunne amme om jeg ville, så har jeg valgt at jeg ikke skal amme mitt neste barn. Det hadde hun null problemer med å akseptere. Det er min kropp og mitt valg. MME er en fullgod erstatning og barna overlever på det også. Jeg er glad for at min mor virker å være litt mer tolerant enn din mor. Hadde min mor holdt på sånn hadde jeg nektet henne å komme på besøk før barnet var blitt større og gått over til kun fast føde. Det hun driver med er dårlig gjort ovenfor deg mener nå jeg!

[Anonym bruker]

Dette er rett og slett frekt! Jeg hadde klikka! Har to flaskebarn selv, og ingen av de har tatt skade av det. Hadde lite melk med begge to men begge har fått det jeg hadde først. Med andremann bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle slite ut meg selv, og resten av familien, med ammepresset, så han fikk tillegg straks vi kom fra sykehuset. Begge ungene har sovet godt på natta, begge er friske og raske og slett ikke mer syk enn andre barn. Noen tror jo at barn som ikke blir ammet får all verdens sykdommer og allergier men det er altså helt feil! Du har gjort ditt for å få dette til å fungere, og det som fungerer best for det nå er å gi gutten tillegg. Høres ut som det passer ham utmerket så fortsett sånn!

[Anonym bruker]

Det eneste som hjelper er å smelle til og be henne ta rennafart og drite en lang faen i det. Du må sette i til henne, et spakt "Det er ufint" hjelper overhodet ikke!

 

Min mor maset og klaget også, men hun maste om smokken. "Skal han ikke få sutten, da?", "Stakkars liten, han må jo få sutt!!!", "Bestemor sin lille venn, er mamma så slem med deg da, siden du ikke får sutt?" osv osv. Gutten min ville ikke ha smokken. Han brakk seg av den, snudde seg vekk og gråt hvis man prøvde å gi den til han. Men min mor var fast på at han MÅTTE bruke smokk, og det gikk så langt at hun tvingte den i han, til tross for at han gråt og brakk seg om hverandre. Jeg måtte faktisk fysisk ta barnet fra henne for å få henne til å stoppe.

 

Jeg fikk et noenlunde hysterisk anfall, og etter det har det vært sånn noen lunde stilt. Sønnen min har aldri hatt behov for noen smokk, men med en gang han er litt vanskelig å legge, eller våkner midt på natten, sier moren min at "Ja, hadde han bare fått smokken, så hadde du sluppet dette!". Uten at jeg helt ser logikken i dét, da det skjer veldig sjeldent, og det skjer med ALLE barn.

 

Så det eneste som hjelper er å si fra HØYT og TYDELIG. Du har gjort en super jobb med amminga, og både du og gutten din er fornøyd med flaske - det er det eneste som betyr noe!

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar Ja, jeg synes det er heeelt idiotisk å holde på sånn! I tillegg til at det ikke er hennes sak i det hele tatt. Det som er litt morsomt er at på andre siden,bestmor og oldemor i svigerfamilien er mer sånn : " Ja, du har vel ikke nok til han nå?" "Han får vel ikke pupp enda nei?" "Du må bare gi flaske, så får du litt ro selv." hahaha Men de maser ikke om det.

 

HI