Min mor klarer ikke å slutte maset sitt om amminga mi..hjelp!!!

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt støtte her!!! Jeg føler selv jeg har rett, men blir sprø av maset hennes. Det gjelder da min egen mor. Gjerne så jeg kan printe ut å gi henne utskrift herfra! haha:) En kort (lang!) historie først:

 

Jeg har en gutt som er 5mnd. Og to barn til på 2,5 og 4 år. Første barn delammet jeg. Andre barnet fikk kun pupp.

Minstemann her klarte ikke å få til puppen på sykehuset. Alle på fødeavdelinga var innom og gjorde sitt for å få han til å spise, men ingen hell! Han klarte såvidt å ta tak en gang før vi dro hjem etter 5 dager. Så jeg pumpa og ga i kopp og sprøyter i ca 3 uker. Endelig tok han puppen!! Men bare på ene sia... Etter mye om og men klarte han andre siden også. (Han har ikke for kort tungebånd, de sjekka)

 

Det sies at det gikk uhorvelige mengder med tid til dette, men jeg syntes det var verdt det, og var innbitt på å klare fullamminga. Men han virket ALDRI fornøyd! Jeg pumpet og ammet og ammet og pumpet, drakk ammete, mye vann.. Tenkte det var økedøgn og at det ble straks å roe seg, men nei! Holdt på slik i 3mnd. Dette gikk jo også utover de andre to barna som alltid ble avspist med et "Vent litt, vent litt, jada, mamma kommer snaaart"

Til slutt begynte jeg å gi litt mme om kvelden. Han roet seg! Etterhvert ble det litt til og litt til. Nå er han 5mnd og vi bruker bare flasker, kanskje litt pupp om morgenen i senga, ellers vil han ikke ha. Bare biter og snur seg unna. Han er strålende fornøyd og sover hele natta. En drøm av en baby. Mer tid til søskenene og husarbeid, mulighet for å gjøre noe alene har jeg også fått.

 

Så til poenget her :

Babyen er nå 5mnd, og hun sier faktisk HVER gang, (og jeg understreker, HVER gang!!!) hun ser han, holder han eller han er litt urolig :

"Gi han nå litt pupp." "Skal han ikke få pupp?" "Skal du ikke gi han litt?" Nei, men stakkars..får du ingen pupp du da?" "Men herregud, du kan vel gi ungen litt pupp?" "Er du helt slutta å amme?" "Jeg ammet deg til du var 2 år!" "Nå er han sulten her, har du ikke litt pupp?"

Og hun sier stort sett minst tre av dise utsagnene, om ikke alle i en lang remse med uff og akk. Jeg har prøvd å si til henne at det er ufint og at jeg ikke vil at hun skal si noe mer om den ammingen, hun VET jo at han får flaske. Det er jo unødvendig å kommentere det samme hver eneste gang?!?!?! Det stikker nok som det er for meg selv, om ikke hun skal mase om det i eningen!

 

Så hva synes dere? Er det ok oppførsel fra henne? Jeg mener NEI!!!

[Løvinna82]

nei dette er virkelig ikke akseptabelt. jeg synes du skal si til henne dirkekte: mamma, det sårer meg når du minner meg på at jeg ikke gir pupp! Det var et rent helvete før jeg gikk over på flaske, men jeg holdt ut lenge alikevel. Nå vil jeg ha tid til barna mine og til familie tid, og jeg håper du kan respektere mitt valg. Det var et tøfft valg, og av alle personer i denne verden, så er det din respekt som jeg trenger mest. Jeg ønsker ikke å bli såra og føle meg mislykket som mor hver gang du er her!

 

Det ble en lang setning, men min erfaring er at det lønner seg å si i fra på en rolig måte, men med tydelige og "kraftige" ord. Regner jo med at din mor ønsker å støtte deg og hjelpe deg, på sin misforståtte måte. hvis hun alikevel ikke klarer å unngå disse kommentarene, så prøv å tenk at du har valgt det beste alternativet for din familie. ditt valg er tatt etter lang tid med vanskelig amming. Ditt valg er et informert og vel-overveid valg.du er en voksen kvinne, og DU vet hva som er best for DITT barn og DIN familie. Amming er faktisk i kke alltid "det beste for barnet". mamming er viktigere enn amming.

Lykke til!