Vil ha KS, men er så redd for å bli ledd ut av legekontoret.

[Anonym bruker]

Jeg tror nesten jeg holder på å bli smågal.

 

Er førstegangsfødende med termin nå til høsten, er i uke 27 nå. Har akkurat flyttet hjem til Norge etter å ha bodd i USA noen år, og har enda ikke vært hos lege eller jordmor her i landet. Sist jeg var på kontroll var i uke 15, og da ble jeg lovet KS der. Mye har siden skjedd mht livssituasjon og flytting for meg og min mann, men vi har til slutt endt opp i Norge, relativt uplanlagt pga jobbtilbud.

 

Nå har jeg endelig bestilt første time hos lege her, og jeg er kjempenervøs.

Jeg vet at jeg vil, skal og må ha KS, sånn i mitt eget hode, men jeg er så redd for å bli ledd rett ut av legekontoret. Føler meg som en idiot som ble gravid og dro fra noe jeg anså som trygghet i landet jeg bodde i.

 

Jeg har sterk fødselsangst, ihvertfall etter mine egne meninger om hva det innebærer. Er veldig redd for ruptur, klipping, sying, ligge å spre beina for vinden uten å vite hva i huleste som skjer nedi der. Klarer ikke tanken. Skulle gjerne revurdert hele graviditeten om jeg visste den her situasjonen kom til å oppstå. Var jo hele tiden sikker på å få KS i USA.

 

Men... Så sitter jeg her og tenker ihjel alt dette. Tviler veldig på mitt eget hode av og til. Er det bare syt og klaging fra min side? Hva vet vel JEG om fødselsangst? Jeg vet ikke om noen i samme situasjon. Har ikke lyst til å snakke med noen jeg kjenner om det. Har nevnt det for noen at jeg vil ha KS pga fødselsangst, men da får jeg bare høre at "hva? tull! det er jo farlig med KS! nei, herregud, skjerp deg!" og lamslåtte og bekymrede blikk. Flott.

Så da er jeg vel i bunn og grunn en stor idiot og en tosk, det vil vel legen og anta med en gang.

 

Slik går tankene, frem og tilbake, alt ettersom.

 

Men de kan vel ikke tvinge meg til en vaginal fødsel her om jeg absolutt ikke vil? Det går da ikke an vel? Huff..

 

Første legetime på mandag med ny, ukjent lege som sikkert ikke tar meg på alvor. Hva skal jeg gjøre? Når skal jeg si til legen at "du, jeg vil gjerne ha KS jeg"? Skal jeg i det hele tatt si det til legen? Eller skal jeg si det til jordmor? Har null erfaring med graviditet og alt det innebærer.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. De kommer sikkert bare til å tro at jeg juger.

Lavt blodtrykk har jeg og. Da stiller jeg vel enda svakere.

 

Blir helt kvalm og svett av å lese over mitt eget innlegg her.

 

Er det noen her som har vært i samme situasjon?

Er det noen som har bedt om KS på grunnlag av fødselsangst?

Er det noen her som har følt seg som en idiot og en sytepave for i det hele tatt å tenke på å bruke et ord som fødselsangst om seg selv?

 

Er det her vanlig, eller er jeg sinnsyk?

 

Jeg setter veldig pris på alle svar og kommentarer, om dere har noen.

[AO3]

Jeg ser at du allerede har vært hos legen, det er jo onsdag i dag. Håper det gikk bra?

 

Jeg har i alle fall god erfaring med å gå til legen og forklare hvordan ting er. Hva jeg føler, og hvorfor. Det er ikke lett, og jeg har grått mye, på mange ulike lege- og jordmorkontor - men det hjelper. Jeg har alltid blitt tatt på alvor. Jeg håper du er like heldig som meg.

 

Du må imidlertid regne med at du vil møte litt motstand. Det er en helt annen kultur vedr ks i Norge enn i USA, og det synes jeg faktisk er bra! Det er viktig at du forstår at ks ikke er en lettvint løsning, og at du ikke tar valget kun ut fra ren panikk for alternativet. Jeg kunne sikkert skrevet mangt og mye ang revning og "spriking" med beina, men jeg skal spare deg for det. Jeg har helt andre grunner for min fødselsangst (tidligere traumatisk fødselsopplevelse), derfor er det ikke så lett for meg å sette meg inn i din situasjon. Det er uansett viktig at du forstår hvorfor legen vil forsøke å oppmuntre deg til å føde vaginalt, det er ikke av vondt vilje. Du må vite hva du ber om, det er viktig.

 

Det er ulik praksis ved ulike sykehus, men de færreste vil bli tvunget til å føde vaginalt hvis de på tross av oppfølging absolutt ikke vil føde vaginalt. Sykehuset ønsker jo heller ikke å få inn en fødende som er fullstendig panisk. Det er ikke bra for mor, ikke bra for barn, og ikke bra for lege/jordmor.

 

Lykke til!!! Håper du får snakket ut om dette. Det er ofte det viktigste. Håper du finner roen vedr hvordan barnet ditt skal bli født.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Selv om det er en stund siden du skrev innlegget, og du allerede sikkert har kommet langt i prosessen nå, så vil jeg likevel svare deg fordi jeg har vært i liknenede situasjon selv...

 

Det er forferdelig å føle at man møter motstand uansett hvem man snakker med. KS er tabu blant kvinner og delvis også i helsevesenet her i Norge. Har du et avslappet eller positivt syn på KS, blir du automatisk sett på som pysete og ukvinnelig. Dette er satt lott på spissen, men det er hovedinntrykket mitt. Jeg sluttet å snakke med folk om mitt valg for lenge siden, fordi det var meningsløst. Heldigvis tilhører jeg et sykehus som respekterer fødselsangst og den gravide (St.Olavs). De tok meg på alvor, og sa at jeg var reflektert og velinformert rundt KS-ønsket mitt. Kvinnen SKAL h medbestemmelsesrett på slike avgjørelser, og det føler jeg absolutt at jeg fikk.

 

For å gi deg noen råd, vil jeg først å fremst anbefale at du leser MASSE innpå keisersnittdebatten her inne. Der vil du få mye god info og råd og støtte for hvordan du går frem. Du trenger ikke føle deg alene i angsten i dette landet heller... det er bare så synd at vi som har lammende fødselsangst må holde oss på anonyme forum på nettet

 

Videre bør du kunne alle komplikasjonene på rams. Les fagartikler på nettet, sett deg inn i stoffet og bli en ekspert. Det aller meste av forskningen baserer seg på haste-KS og gjelder ikke i så stor grad planlagt KS (selv om komplikasjoner alltid KAN oppstå), men uansett så må du i møte med sykehuset vise at du kan MYE om dette temaet og at valget ditt er meget godt gjennomtenkt.

 

Det siste rådet, og kanskje det viktigste, er at du må ha bestemt deg på forhånd. Du må ikke gå inn i møter med en holdning om at de skal få vurdere angsten din og ta avgjørelsen for deg, fordi da får du aldri kS. Du må møte legene/jordmødrene med en innstilling om at du (og din medhjelper) skal tale din sak, du har retten på din side og de kan påvirke og herse med deg men de kan ikke nekte deg KS! Du må fremstå som reflektert, følsesesmessig engasjert i din sak (nei, du må ikke gråte men vis dine ekte følelser, vis at dette er viktig for deg og ditt videre svangerskap) og kunnskapsrik.

 

Jeg har bare gode opplevelser i møte med helsevesenet (bortsett fra lokal jordmor som sa at jeg aldri får KS - jeg hørte ikke på henne fordi hun tar ingen avgjørelser uansett).

 

Forresten, hvis du tilhører Haukaland sykehus, bør du umiddelbart ta kontakt med Voss. Haukeland er visstnok grusomme på dette området, og det er liten vits i å ta opp kampen mens du er gravid....

 

Lykke til, og håper du får akkurat den fødselen du ønsker deg!!

 

Sunny B

[Anonym bruker]

Hva med Volvat? Man tar seg raad til saa mange ting i livet saa hvorfor ikke et privat sykehus som tar keisersnitt?? Hvor mye kan d egentlig koste?

Uansett saa haaper jeg du faar den födsel du vil ha! Lykke til:))

[Anonym bruker]

Har du vurdert å snakke med noen om angsten din før du bestemmer deg for noe?? Jeg er ihvertfall tilhenger av kommunikasjon,-ikke gå å holde tankene inne i hodet sitt. Hadde selv angst etter en traumatisk fødsel, fikk hjelp, snakket masse rundt det, planla det jeg kunne planlegge og hadde en flott vaginal fødsel for 5 mnd siden. Dette har jeg ikke angret et sekund på. Jeg har også tidligere tatt et helt ukomplisert ks, men er likevel glad jeg slapp det igjen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg fødte i mars og hadde veldig fødselsangst i forkant av fødselen. Slik det er her i Norge, er det ingen leger eller jordmødre som ler av angsten din.

Tar du kontakt med jordmor ved helsest der du bor, vil hun følge deg opp med samtale ol. Hun vil gjerne også henvise deg vider til gynekolog ved fødeavdeling for samtale. Gynekologen vil da spørre deg ut om årsakene til din fødselsangst. Han/Hun vil også sette opp en fødeplan i henhold til dine ønsker og behov. Denne planen skal forsøkes og holdes under fødselen.

Jeg skal ikke nekte på at det er meget vanskelig og få innvilget KS pga fødselsangst hos første gangsfødende. Årsaken til dette er at det er dyrere for sykehuset og ta KS enn en vaginal fødsel. Andre ting er at det påstås og være større risiko og ta KS en en vaginal fødsel. En tredje ting er at den fødende blir på ført store smerter i etter kant av KS, noe som kan virke hemmende når den fødende skal begynne og ta seg av en baby påegenhånd.

 

Jeg har selv erfaring med fødselsangst og ikke fått gjennom KS pga av dette. Fikk en fødsel som ikke var noen fremdrift i etter modningskur/drypp etc. Fødselen endte med haste KS. Skulle i etter tid gjerne ha født vaginalt pga at smertene etter KS hemmet meg den første tiden sammen med babyen.

[Anonym bruker]

åååå...dette er så vanskelig! Jeg har ikke vært inne her og lest før, men er nå gravid m nr 2. Da første ble født lå jeg en uke på sykehuset etterpå og lovet meg selv at neste gang skulle det bli adopsjon, hehe...

Uff, er utrolig gla for graviditeten som var en stor overraskelse, men kjenner nå etter noen mnd at fødselsangsten begynner å snike seg frem. Tenker i hodet at KS er ENESTE utvei! Noe annet er bare ikke mulig...og samtidig vet jeg det er vanskelig å få + jeg tenker også på de negative sidene v det for barnet. At de ikke får klemt lungene i gang, at de oftere er mer syke pga bakterier de ikke får m seg på veien gjennom fødselskanalen...

Men så tenker jeg på forrige fødsel, som jordmor beskrev som traumatisk. Og der kom de største smertene og problemene faktisk etter den fra før traumatiske fødselsen. Føler det var maks uflaks på alle punkt - unntatt at alt var vel m barnet. Fikk et stort hematom der hvor det var sydd etter klipping (hun ble tatt m tang). Det gjorde at jeg ikke kunne sitte eller gå uten veldige smerter i 6 uker etter fødsel. + blodoverføring + tapping av urin hver 3 time i en uke etter fødsel. Og da jeg kom hjem gikk det som var sydd opp...og det måtte gro som et åpent sår! hurra...

nei, det frister IKKE til gjentakelse... KS høres på mange måter forlokkende ut...samtidig som det føles litt som å velge mellom pest el kolera...

[Anonym bruker]

jeg hadde også fødselsangst og fikk tryglet meg til et KS - noe jeg angrer skikkelig på!! Jeg føler jeg har blitt frasjålet "båndingen" mellom meg og datteren min. Jeg har et veldig plagsomt arr som fortsatt gjør vondt 6 år etterpå. Melken kom sent, jeg fikk fødselsdepresjon osv. osv...

 

Jeg skjønner at du ikke kan fordra tanken på å legge på ryggen med bena spredd mens mange ukjente mennesker står å glaner, og beordrer deg til hva du skal gjøre, gir deg medisiner du ikke aner hva er osv.

 

Men det er jo absolutt ikke sånn en fødsel skal være heller! Når en kvinne skal føde trenger hun å være for seg selv, i ro og mørke og gjøre akkurat det hun føler for. Jeg anbefaler deg å se filmen "pregnant in america" - det er verdt det!!