Hva er din mening om det å ha storesøsken med på fødselen..?

[Sasiemta ♀ ♀ ♂]

Har snakket litt om dette med ei venninne som er høygravid.

Såfremst alt går bra, og man har med en ekstra person som kan følge henne ut dersom noe går galt...

Hun er 7 år, og kan mye om fødsler. Hun ser Jordmødrene sammen med moren, og vet godt hvordan en fødsel fungerer, og at ting ikke alltid går som planlagt(tid, smerte, o.l.)

 

Jeg kunne faktisk hatt med meg min datter på fødselen(tror jeg). Hun er helt med i svangerskapet! )

Mener jeg leste en artikkel her inne om ei som fødte i oslo, med sønnen på 7-8 år tilstede..?

 

Hva er dine synspunkter rundt dette..?

[Mrs. Bouquet]

Jeg mener det kan være greit for et barn å se en fødsel om det har en del kunnskaper om det og ønsker det selv. Men IKKE en fødsel der det er ens egen mor som føder! Det syns jeg blir helt feil intimsfære for begge.

[Kjærlighet <3]

Så lenge forholdene ligger til rette for det, så tror jeg det kan være en fin opplevelse for storesøsken å være med på fødselen. MEN det passer ikke for alle barn, med regner jo med at foreldrene kjenner sitt/sine barn best og vet hva deres barn kan være med på.

 

Her i byen var det akkurat i avisa om en gutt på 7 år som var med på fødsel. Det hadde gått kjempefint :-)

 

 

Eldste jenta vår skal mest sannsynlig være med hun også.. Kan være det blir hjemmefødsel og da er hun jo hvertfall i nærheten. Men om hun fortsatt vil være med når fødselen er i gang og vi skal på sykehuset skal hun få være med. Jeg har raske og såkalte lette fødsler bak meg...

Gutten vår som er året yngre kunne jeg ikke hatt med, han er en helt annen type enn sin storesøster (hun er foressten 6,5 år).

 

Bare så det er sagt, så er det jenta vår som selv ahr spurt om å få være med.

 

Hun har også sett fødsel på tv, der det ble filmet i det barnet kom ut. Spurte henne etterpå hva hun syns, hun svarte at det var litt ekkelt, for babyen tisser jo inne i magen mamma :-) Så det var ikke selve forløsningen som gjorde størst inntrykk :-)

 

Hun skal selvfølgelig heller ikke ha "orkester plass" når lillebroren hennes blir født .

Vi skal ha barnevakt klar i nærheten, sånn at hun kan velge å ikke være med lengre om hun ønsker det ila fødselen.

 

 

[julijente 2011]

Legen min har faktisk nevnt det et par ganger at jeg kan ha med sønnen min på 7 og at det kan være en fin opplevelse. Men for min del kommer jeg ikke til å gjøre det. Forrige fødsel var grusom, lang og jeg hadde ikke akuratt noen ekstra tolmodighet med de rundt meg :-/

 

Men føles det riktig, så ser jeg ikke noe i veien med det. Man kjenner jo seg selv og barnet sitt best

[Kjærlighet <3]

Jeg var forresten med når min lillebror ble født (jeg var 6,5 år jeg også), var med hele tiden, men ikke akkurat under pressriene da var jeg på gangen sammen med pappa`en min som (han har ikke vært med under pressriene når noen av oss barna ble født). Fikk komme inn rett etterpå og var med å stelle og veie/ måle. Husker ingenting av det, unntatt at det var kjedelig på gangen :-)

[WildPrincess]

I en alder av 20 år var jeg med på min ste mor sin fødsel. Det ene og alene fordi hun også skulle ha med sin datter som da var 10. Noen måtte jo ta vare på henne når ting strammet seg til. Det var en ganske så tøff opplevelse for 10 åringen. Ikke det hele tatt slik hun hadde sett det for seg. Jeg mener der og ha sett jordmødrene på tv ikke er nok for å kunne vite om ungen tåler en fødsel. Det er noe helt annet når det er mammaen som roper ut i smerte og det er fra mammaen det kommer en masse blod... Det blir ikke helt det samme som på tv.

 

For min del så endte det med at jeg spurte min lillesøster om ikke hun ville være med ned og kjøpe litt mat. Da var hun rimelig satt ut og greip den unnskyldningen for å komme seg ut av rommet på strak arm. I det vi kom tilbake så var fødselen nesten over, så når vi åpnet døra så vi bare en masse blod... da ble hun redd og jeg måtte forklare en masse for henne. Vi holdt oss utenfor døra og fikk komme ut da babyen var et par minutter

 

 

 

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Det er jo ikke anbefalt, og jeg tror det er en grunn til det. Selv om alt er sjekket og virker normalt på forhånd kan man få seg en ubehagelig overraskelse på fødestuen.

 

Søsteren min gikk et helt svangerskap og alt virket helt normalt, men da gutten ble født måtte de løpe av gårde med ham og gi ham førstehjelp (oksygen m.m.) da det viste seg at han hadde diverse genetiske mutasjoner som bl.a. hadde medført underutviklede lunger, hjertefeil m.m. Dette hadde de ikke sett på UL på forhånd - dette er vel og merke 20 år siden, men akkurat det med hjertet burde de sett dengang da.

 

UL er uansett aldri en 100% garanti for et friskt og normalt barn og selv om de fleste får normale friske barn, tror det ville være fryktelig for både dere og datteren deres å evt få servert et sånt sjokk ut av det blå på fødestuen. Det er vannvittig mye, selv for en moden 7-åring å fordøye. Ville da heller hatt kun mannen og meg der og så fikk vi sammen fått summet oss og fått informasjon fra legene før man forklarer tingenes tilstand videre til den nybakte storesøsteren. Å bli sendt på gangen med en 3. person om noe skulle gå galt tror jeg ville vært veldig traumatisk. Da er det bedre å få oppsummert begivenhetene - og et forhåpentlig lykkelig utfall i ettertid.

 

Uansett må det da sette kraftig støkk i en så ung jente å se moren sin ha så vondt i flere timer. Du vil vel bli bestemor med tid og stunder ;o)

 

Det er i alle fall de tankene jeg har gjort meg i forhold til det å evt ha med eldre søsken på fødsel. Og i mitt tilfelle har jeg rett og slett mer enn nok med meg selv når jeg er i fødsel.

[Lemonia]

Jeg synes det bør unngås. For det første kan man ikke vite hvordan barnet reagerer på at mamma har det vondt, men det viktigste synes jeg er hvordan barnet vil reagere om noe går galt. Jeg synes ikke det løses så enkelt ved at "noen følger barnet ut hvis noe skulle skje": Barnet skjønner jo da at noe er i veien og opplever stresset både hos foreldrene og helsepersonellet. Det synes jeg barnet skal slippe. I tillegg synes jeg man som fødende bør slippe å i tillegg til å bekymre seg for det ufødte barnet måtte tenke på hvordan storebror/-søster har det ute på gangen. En syvåring er på ingen måte i stand til å forstå alle aspekter av en fødsel, samme hvor mange episoder av Jordmødrene man har sett.

[Sasiemta ♀ ♀ ♂]

Takk for mange gode synspunkter rundt dette! )

[anna_lou]

Jeg mener at en fødsel er noe som kan oppleves som traumatiserende for barn. En fødsel er en intim opplevelse og jeg mener at barn overhodet ikke har noe å gjøre i et føderom. Uansett hvor moden man tror barnet er så kan man aldri forberede barnet på hva de kan komme til å oppleve.

 

Hadde jeg blitt tatt med på fødsel som barn kan du skrive opp på at jeg hadde hatt totalt fødseslangst som voksen og det hadde sikkert resultert at jeg hadde valgt å ikke få barn. Et barn er ikke moden til å ta inn over seg alle inntrykkene ved en fødsel. Dersom motivet er å få barn til å avstå fra sex senere i livet, eller velge å aldri bli gravid, så vil jo det sikkert være vellykket...

[Frk Marge]

Jeg er også veldig usikker på dette.

Jeg opplevde alles mareritt forrige gang; at vi kom inn på sykehuset for å føde og oppdaget at barnet ikke levde lenger. :´(

Jeg var glad ikke storebror opplevde det...

Men etterpå har han blitt redd for at jeg skal bli borte (dø kanskje???), og han maser faktisk om å få være med neste gang (håper det blir en neste gang da... vi prøver )

Jeg er ikke sikker på om han ville taklet det bra, men jeg er heller ikke så sikker på om han ville taklet å ikke være der... jeg tror han ville vært kjemperedd for at det ikke skulle gå bra...

...har vært inne på tanken om å ta ham med faktisk

Han er snart 8 år forresten

[respektatauten]

jeg hadde nok ikke tatt med min datter på en fødsel der jeg skulle føde når hun var 7 år.. ikke bare fordi det hadde vert traumatiserende å se mammaen i smerter, eventuellt med ledninger og slanger, og at det ikke er noen som hjelper henne.. tror kanskje det setter spor i barnet om at sykehus og de som er der ikke gjør så mye for å hjelpe.. selv om hun hadde vert forberedt på at mamma får veldig vondt, kan gråte og skrike og hyle, det er blod, aparater og verktøy og mange folk som kommer og går.

 

altså, når det er vanskelig for far å vite hva han skal gjøre, hvordan han skal oppføre seg og blir dårlig av å være til stede, så er det ikke usansynlig at det blir for voldsomt for et barn å se sim mamma slik..

 

og på den andre side så er ofte mor for opptatt med sitt til å ta vare på og gi trygghet for barnet mens det står på.. og det er nok ganske viktig at mammaen kan fokusere på dette barnet gjennom HELE fødselen om det skal være til stede! enn om det ender i hastesnitt, eller det blir komplisert på en eller annen måte? det er for mye for et så lite barn å hanske med, både der og da og i ettertid.. mener jeg..

 

om barnet hadde vært eldre, altså over ti år, og hatt litt mer livsærfaring og har et helt annet tankemønster hadde det vært noe annet! en 7åring vet ikke hva hun begir seg utpå når hun sier hun ønsker å være der..

 

det er nok bedre om hun har mulighet til å komme rett etter fødsel, når dere har kommet dere på sengepost/eget rom.. om det så er på nattestid ville jeg heller valgt å få henne levert etter det er overstått, enn å ha henne med.

[Jahoo]

Det ville jeg ALDRI utsatt barnet mitt for. Det kan være og virke veldig dramatsik. Tror de fleste ville føle det ubehagelig å vise så mye smerte overfor barnet sitt. Dette mener jeg helt klart er forbeholdt mor, nyfødt og far eller mormor, evnt venninne. Et barn kan faktisk få traumer av å bli tvunget med på noe slikt.

[Sasiemta ♀ ♀ ♂]

Bare så èn ting er klart; jeg hadde ALDRI kommet til å TVINGE datteren min med på en fødsel!

Jeg spurte henne faktisk her om dagen, og dette er noe hun mer enn gjerne kunne tenkt seg.

Jeg har hatt to supre fødsler(vet at det ikke er noe garanti for den siste), som har gått fort og "smertefritt". Fødte begge to uten smertestillende, og kunne glatt født 10 barn på den måten. Og smerte er noe jeg ikke viser. Hadde selvfølgelig vondt under fødslene, men jeg biter det i meg. Det kommenterte både jordmor, barnepleieren og sambo etterpå.

Datteren min kunne godt blitt med på fødselen, men jeg vet andre på samme alder som over hodet ikke kunne blitt med på noe slik.

 

 

[Mia2011]

Ett barn på 7år bør etter min mening ikke selv ha noen mening om slikt, dvs selvfølgelig ser det "spennende" ut på tv og sikkert interessant,men mye kan skje som man ikke kan forutsi og da er det ikke noe særlig å ha et barn tilstede!

Selv har jeg hatt to fødsler som gikk glatt, uten smertelindring og med null dramatikk.. den tredje, for 4 uker siden ble noe helt annet enn vi hadde forestilt oss.. var forberedt på en rask fødsel også denne gang uten smertelindring, men fødselen måtte settes igang og varte nærmere 36timer totalt, jeg hadde fryktelige smerter (og jeg har veldig høy smerteterskel til vanlig) fikk epidural og til slutt var babyen ute, frisk og rask, men morkaka derimot ville ikke komme ut så jeg mistet masse blod og ble sendt på operasjon i hui og hast.. selv pappa'n fikk seg en skremmende opplevelse, og dette er slike ting som ikke kan forutsis. Selv synes jeg også det var dramatisk og når jeg kom til meg selv etter ett par dager og flere blodoverføringer så jeg meg i speilet og tenkte skrekk og gru hva har mine barn tenkt når de så meg, de er tenåringer og høyst oppegående for alderen.. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan jeg skulle håndtert den situasjonen i ettertid jvis også min datter (13år) hadde vært tilstede, hadde nok med meg selv..

 

Så en 7 åring bør ikke få "velge" noe slikt eller strengt tatt ikke bli forespeilet noe slikt.. etter min mening.