HJELP ! Jeg forvandles til et monster !!

[ballerinaen_]

Jeg går gravid med mitt andre barn, men det blir vårt 3. (jeg har en datter fra før og sambo har en datter fra før)

 

Jeg er 22 uker på vei og syns ikke jeg snart gjør annet enn å kjefte og smelle ! Når ungene har lagt seg sitter jeg igjen med så dårlig samvittighet Det syns jeg er skikkelig trist egentlig..

 

I dag så jeg nesten svart ! Samboers datter som snart blir 4 er ei skikkelig nysgjerrig, morsom og skravlete lita jente =) Men hu har også noen litt mer "ufordragelige" sider om man kan få kalle det så.. Hu kan være skikkelig stygg i munnbruken sin og kverulerer på det meste. I kveld var jeg sliten og da hun begynte og krangle fordi jeg pussa tennene hennes for lenge så klikka det nesten for meg. (Skal sies at hun har holdt meg godt på tålmodighetsbenken i nesten hele dag ) Ihvertfall blei jeg så sinna at jeg bare tok henne, med harde grep i begge armer og nærmest kasta henne opp trappa. Jeg kasta henne så klart ikke opp, men jeg bar henne rett i seng og holdt henne nok ganske hardt i armen. Ungen skreik jo som en stukken gris, men akkurat der og da så putta jeg henne bare rett i seng og gikk ned..'

 

huff, nå sitter jeg jo her med den skyldfølelsen og full av dårlig samvittighet og tenker at jeg tok henne for hardt i armen, blei alt for sinna. Ja, jeg tenker faktisk at unga må jo tro at jeg rett og slett begynner å bli et monster !! :-O Jeg syns lunta mi er SÅ kort nå. Jeg har bekkenløsning og føler meg fort sliten generelt, men jeg vil nødig "skylde" på det for å kjefte på barna.. Er det bare meg som "tørner" snart??

 

[zombie2be]

Neeida, du er ikke aleine.. Tror ikke ungene har vondt av litt sånt heller,når de tøyer grenser hele dagen så har de faktisk lagt opp til det. Har selv en 3åring, heldigvis en utrolig snill og grei gutt, men merker også at det skal mindre til nå ja.. føler meg superstreng! men det er nå bare sånn det er.. Har jo aldri gått over streken. å ta litt i de når de overhodet ikke vil høre-det skjer uansett hormoner eller ei..

[mia engel&fia frøken]

jeg har mindre tålmodighet jeg å,men jeg merker det ikke så lett selv. men hører mannen si til lille frøkena vår i ny å ne at mamma blir seg selv ettter noen mnd ho kommer tilbake. men jeg har kanskje startet tidlig i hodet på at ho skal oppføre sag så bra og klare alt selv for ho blir storesøster. betyr jo ikeat ho er så fryktelig stor alikevel stakkar. ho er jo midt i trassen så vi får jo våre feider. også orker jeg ikke bære ho så ho savner nok at mamma bærer ho opp å gir koser å sånn. også kan det jo være ho jobber etter oppmerksom het på annet vis. ikke er jeg så mye med på lek heller, kaster mye opp så blir fort for mye mas for meg. helt moe annet å gå gravid med et barn i huset syntes jeg! men heldigvis snart ferie og mere ork det blir kos. jobben stjeler jo all energi

[ballerinaen_]

det var godt og høre at det er andre som også opplever det samme.

Jeg kjenner meg ganske godt igjen på mange områder som du beskriver dattera de, Mia engel&fia frøken med at de vil bæres osv. Dattera til samboeren har etterhvert, nå som hu skjønner at det kommer en baby i hus og at hu må "dele" pappan sin med en annen blitt en liten "baby". Jeg tror kansje hu er litt sjalu. Litt vanskelig egentlig for det er ikke så lett og prate med henne om det. Når man bringer temaet på bane så holder hu seg for ørene og vil slettes ikke høre om at Pappa og jeg skal få en baby. hehe.. Hu er til vanlig veldig selvstendig og skal klare alt selv, men nå "klarer" hu ikke kle på seg, hu "brekker" stadig beinet, hu kan ikke gå, hu er så sliten osv osv hehe. Det er jo til og le av de fleste ganger så klart, men jeg blir utrolig irritert egentlig når hun lager stort drama utav at hu nesten brakk beinet fordi hu måtte gå opp trappa :-p Også bestemmer hu alt. Eller mamman hennes bestemmer alt. Da sier vi jo så klart at mamman din bestemmer når du er hos henne, men at her er det vi som bestemmer. Ikke lett når de små blir sjalu, gitt hehe

[Up2me]

Kjenner meg såå godt igjen her! det var utrolig godt å lese at det ikke bare er meg det gjelder. Jeg har ei jente på 5 år, som snart skal begynne på skolen. Hun bor mest hos far, siden jeg flytta fra byen for 3 år siden. men hun er her 4 netter annenhver uke.

Jeg har jo lyst at vi skal kose oss og bare ha det fint mens hun er her. men det er jo selvfølgelig uuumuulig. Hun har en tendens til å svare meg på måter jeg ikke liker, og da sprenger bomba innimellom! I går begynte jeg faktisk å gråte rett foran henne, pga at jeg ble så lei meg og sint for måten hun svarte meg på. Slik oppførsel er uaktuelt syns jeg.

Jeg prøver å sette meg ned etterpå, og snakke med henne om det. Unnskylde og si at d ikke var meininga å bli SÅ sint, men så fortelle henne HVORFOR jeg blir sint og lei meg.

 

Jeg har også måttet "kastet" henne rett i seng et par ganger... Da har det blitt litt gråting på rommet, før hun så kommer og sier unnskyld. Heldigvis! Men, det virker ikke som hun lærer noe av det.

Og i denne tiden... (uke 27) så takler jeg ikke like mye, og tolmodigheten er en god del lavere enn til vanlig. Og selvfølgelig, når hun ligger og sover å er verdens skjønneste.. så får jeg skikkelig dårlig samvitighet...

 

 

[ballerinaen_]

huff, skjønner at du blir lei deg når alt du vil er at dere skal ha det hyggelig når hun er der også blir det ikke som du tenkte :-/

Jeg har liksom gått tom for forklaringer føler jeg, for jeg forklarer jo det samme hver dag føler jeg :-p Men om og om igjen skjer det samme. Men de er jo barn så de prøver jo og tøye strikken lengst mulig. Jaja, får nå bare håpe det blir bedre etterhvert

[Up2me]

ja, jeg føler og jeg går tom for forklaringer. Får bare håpe det er en fase, og at det går over.. jeg veit jo at 5-6 års trassen kan være minst like ille som 3 års trassen. Selv om det selvfølgelig er veldig individuelt. Får vel bare jobbe oss igjennom det:) De er jo sååå gode disse barna . Selv om det kan være harde stunder.

[ballerinaen_]

Ja, alle er jo forskjellige Det går nok over etterhvert. Man tåler jo mye mindre nå og jeg kjenner at å gå gravid i denne varmen ikke gjør ting lettere det heller :-p hehe

 

Stort sett er jo barna snille og gode å ha med å gjøre, men de kommer inn i perioder der de blir noen små troll i blant :-p