Gå til innhold

Jeg blir gal av mine krevende barn. Føler meg som en dårlig mor.


Anbefalte innlegg

Men vet at mesteparten hadde blitt "gal" også....

Altså de er nettopp blitt 3 og 5år gamle.

De kan ikke leke alene, og jeg er jo desperat..kjøper inn både puslespill og andre ting som kan aktivisere dem..

I dag fikk de gatekritt..i mange farger...det varte i 10 min før 5åringen tegnet på husveggen og minsten duppet krittene i vann!!!

Er det normalt??

Jeg blir gal, jeg får aldri slappet av..og hater helligdager eller når barnehagen er stengt.

Mannen jobber også mye, er annerledes når han er hjemme..da er han flink til å aktivisere dem...men da må vi på lekeland og slike aktiviteter...ellers kjeder de seg....normalt?

5åringen har aldri lekt med lekene sine...3åringen leker litt alene da...men sammen bare krangler de....

 

 

Fortsetter under...

Du er ingen dårlig mor av den grunn! Selv om du sikkert kommer til å få svar her om at "jo, det er du!" Men ikke hør på dem!

 

Jeg har også pleid å hate helger og helligdager. Har syntes det har vært ekstremt slitsomt!! Og hatt skikkelig dårlig samvittighet fordi jeg har følt det slik. Men jeg vet at jeg likevel er en god mor som øser min kjærlighet over dem!

 

Mine barn er 2 og 5, og det har nå gått seg veldig til. Heldigvis klarer de begge å leke alene, og de kan også leke sammen, selv om det ofte ender i krangel.

 

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, ville bare få frem at du IKKE er en dårlig mor kun basert på det du skriver i innlegget ditt! :-)

Takk

Nei jeg vet jeg ikke er en dårlig mor for jeg springer jo mer etter barna enn mange andre mødre..og da er det lett for dem å kritisere hvis de kan sitte der å lese avisen mens barnet kan leke litt alene...så det er vel heller omvendt, at jeg virkelig springer etter barna konstant.....

Men alikevel er følelsen av mislykkethet der..at det er min feil..VET jo at det ikke er det, barn er forsjellige..

 

Men takk for flotte besteforeldre sier jeg som kan stille opp, der er vi heldige..de ser jo at vi er slitne:)

 

HI

Annonse

Mine unger er også sånn, de er 1 og 3,5. Må alltid ut på tur, klarer ikke å være en hel dag hjemme. Er koselig på tur altså, men det er de 2 timene det tar å gjøre oss klare for å gå på tur jeg hater. Tror egentlig ikke det er så uvanlig, kjenner masse unger som ikke kan leke aleine.

11.12

Ja mulig jeg må lære og slappe av litt...men jeg er konstant stresset fordi jeg vet hva ungene, og da eldste er i stand til å finne på....barnet kan aldri være alene..plutselig står huset vårt i flammer...om du skjønner...

Så jeg går rundt å konstant kjefter og maser føler jeg..men om jeg slapper av så river de ned huset...så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å snu denne trenden..eller sirkelen...

Og jeg føler meg også avhengig av mannen, er sååå glad når vi alle kan være sammen..for det er travelt.

 

HI

Mine er også veldig krevende synes jeg,de er 1 og 3. 3-åringen er "gal", skriker og hyler og hiver ting rundt seg 5 minutter etter at hun er våknet/kommet inn døren. Hun får en del kjeft..Jeg er alltid utslitt og forventer det værste av den eldste. Mye dårlig samvittighet,hunblir jo ikke bedre av all kjeftingen..Den yngste er ekstremt klengete og det er store problemer når hun skal sove og spise. Begge må underholdes og aktiviseres hele tiden for å unngå sutring og skriking og at huset rives ned. Håper jeg kan le av dette om noen år,nå er det bare tragisk. Gruer meg til barnehageferie for å si det forsiktig.

Vil sove.slappe av og være alene!

Jeg som svarte at du kanskje må slappe av litt mer...

 

Nå er ikke jeg noe ekspert, og jeg har bare ett barn på 2 år. I begynnelsen når han begynte med klenging og sutring for å oppnå noe (type: jeg VIL ha KJEKS NÅÅÅÅÅ og lignende sinnsykt oppførsel((ja, for han kan ta helt av og legge seg ned på gulvet og bli mer eller mindre rabiat når han ikke får vilja si)), men jeg har lært meg å tåle at han friker. Måtte rett og slett se hva jeg gjorde "galt", og jeg var altfor slepphendt med det meste for å få litt fred og ro ;) Nå merker jeg at det at jeg er litt strengere og faktisk mener det jeg sier gjør at ungen min er mer harmonisk, han herper ikke ting som en gal lenger og selv om han til tider maser fælt om noe å stappe i munnen(matvrak) så har jeg lært meg å ignorere. Han kutter etterhvert ut, og finner heller noe annet å gjøre ALENE. Er utrolig deilig å slippe å underholde ham 24/7. Kanskje det er problemet hos deg og, at du rett og slett må være streng og la dem sutre til de skjønner at de må leke alene litt? Bare noen tanker fra meg...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...