Min (lange) hjemmefødselshistorie

[trolla <3 <3]

Våkna natt til 28. mai av at jeg hadde rier. De var ikke veldig vonde og jeg halvsov meg igjennom dem noen timer. Har hatt mye kynnere siste 4 uker og de har alltid stoppet opp igjen, så venta sånn halvveis at det skulle stoppe denne gangen også.

Etter en stund kjente jeg at dette var noe mer enn kynnere, så jeg stod opp, spiste en god frokost og tok en dusj. Gikk litt rundt i huset og leita fram handduker, laken og andre praktiske ting, selv om det meste var ordna klart på forhånd. Så vekte jeg samboeren min og sa at jeg trodde at nå var ting iferd med å skje. Mens han og datteren vår stod opp, ringte jeg mamma som skulle være barnevakt. Etterpå ringte jeg jordmor.

Riene var fortsatt ikke veldig vonde, så jeg sa til henne at hun hadde god tid. Mamma kom og vi pakka en bag til jenta vår som skulle være med mormor hjem. Da de var dratt, satte jeg meg ned en stund, og merket at riene avtok litt. Var så lei av venting og masrier at jeg satte igang med å vaske gulv, for nå skulle han ut! Etter å ha vaska stua og trappa, kom riene tettere og ble litt kraftigere.

 

Etter en stund kom jordmor og assistenten hennes hjem til oss. De hadde med seg saker og ting som de pakka ut og ordna klart mens jeg tusla rundt i stua og drakk vann mellom riene. Fortsatt var de ikke særlig vonde, så da jordmor undersøkte meg og fant 6 cm åpning ble jeg litt overrasket.

Så satte vi oss ned og drakk te og venta. Jeg var oppe og gikk litt innimellom og samboeren min lufta hunder og forberedte middag. Det hersket en meget avslappet stemning, helt anderledes enn sist, da det var telling av rier og sekunder og stress for å komme seg til føden og få med seg alt man skulle.

 

Snart ble riene så vonde at jeg ikke greide å stå oppreist, så jeg la meg på en seng vi hadde gjort klar. Samboeren min satt hos meg med kald klut og vannflaske og maserte ryggen min under riene. Jordmor var borte og sjekka et par ganger, men for det meste holdt hun seg litt i bakgrunnen. Etter kansje et kvarter med vonde rier gik vannet, og da kjente jeg trang til å presse. Jeg fikk satt meg opp på alle fire, og nå følte jeg at jeg hadde full kontroll på hvor babyen var hen. Helt anderledes enn da jeg lå på rygg og fødte første gang. Jordmor var nå sammen med oss og snakket meg igjennom pressriene. Assistenten merket jeg ikke noe til, annet enn at hun fylte på med vann og kluter så samboeren min kunne sitte hos meg hele tiden. Etter 15 min til med pressrier, kom gutten vår til verden. 3500g og 51 cm. Verdens vakreste gutt, selvsagt

Jeg fikk noen få sting, jordmor og assistenten rydda opp og tok bilder av oss. De satte til og med på middagen og kom med drikke til oss mens vi bare sank tilbake i senga og beundret sønnen vår. Ikke noe stress med å flyttes på, ikke noe flermannsrom og felles bad. Gutten tok brystet med en gang og samboeren min behøvde ikke dra fra oss. Alt var bare helt avslappet og rolig.

Morgenen etter kom storesøster hjem og nå koser vi oss bare alle sammen.

 

Jeg er helt sikker på at om jeg skal ha flere barn, så skal de også fødes hjemme, så sant det ikke oppstår noe under svangerskapet som tilsier at det er økt risiko for komplikasjoner. For meg er iallefall ro, trygghet og avslapping den beste smertelindring. Lykke til alle dere andre som ikke har født enda, og takk for meg her inne.

[Multebæra]

For en flott fødsel, gratulerer med gutten

[Tired mama]

Oj, for en drømmefødsel!!! :-) Og gratulerer så mye! :-)

 

Skulle gjerne hatt en slik fødsel selv, men siden førstemann endte i hastekeisersnitt tør jeg aldri å føde hjemme...

 

Men det hørtes virkelig ut som himmelen!! Jeg hater nemlig barsel og dele rom med andre samt stresset med å komme seg opp for å spise, reise hjem etc. ....

[2små,rosa&blå]

Så flott at alt gikk som planlagt, helt enig med deg i at om alt er fint er det like greit og bare bli hjemme (-; Høres ut som du hadde en flott og avslappet fødsel. Blir ikke bedre en det! Gratulerer så masse. Nå kan du nyte sommeren med det nye familie medlemet og bare kose deg! Gleder meg til det er min tur (-:

[lille frø, mor til to]

For en fantastisk fødsel. Skulle så gjerne ønske jeg kunne få født på samme måte.

Gratulerer så mye med den lille! Kos dere masse.