Grunn god nok?

[Gullfisk80]

Hei,

 

Jeg er svært usikker på om jeg skal be om keisersnitt eller ikke. Jeg har født vaginalt tidligere, men babyen var veldig stor. Jeg klarte ikke å presse den ut selv. Hjertelyden forsvant, derfor måtte de klippe meg og ta ut babyen med vakum. Jeg mistet veldig mye blod, og var dårlig lenge etterpå pga det. I tillegg gikk noen av stingene opp igjen, så jeg ble dårlig pga smertene det medførte. Denne skumle fødselsopplevelsen, og plagene i ettertid har gjort at jeg nå vurderer keisersnitt. Sannsynligheten for at nr. 2 også blir en stor baby er jo ganske stor. Ser for meg et "herpa" underliv og nok en dramatisk fødsel. Tror dere min tidligere fødselsopplevelse er grunn god nok til at jeg får innvilget keisersnitt? Hva hadde dere gjort, ventet og sett hvordan det utviklet seg eller satset på ks?

 

Gleder meg veldig til å bli mamma igjen, men gruer meg til fødselen...

[Mrs Bad enkelt og greit]

Det finns flere måter. Du kan stå på for å få ks men da må du være 100% sikker på at du vil det. Hvis ikke vil du bli overtalt til å føde vaginalt.

Går derimot an å avtale med legene på sykehuset. Med meg ville de avtale at jeg skulle gå i fødsel og klarte jeg ikke å føde vaginalt skulle jeg få ks. Men måtte da først prøve vaginalt. Dette var ikke noe valg for meg pga kraftig og alvorlig bekkenløsning som gjorde at jeg ikke klarte å gå engang. Så jeg fikk ks. Dessuten stolte jeg ikke på legene fra tidligere erfaringer.

 

Går også an å få satt opp en ks time og har du ikke gått i fødsel før det skal du ha ks f eks.

Siden du fikk stor baby hadde jeg nok ville dratt innover i uke 35-36 og fått estimert vekt på babyen og fått sjekket om bekkenet ditt er stort nok.

Utifra det du sier hadde jeg personlig kommet til å tatt ks pga hjertelyden osv.

Jeg har født vaginalt med eldste og mistet 1,5 l med blod og sleit med bekkenløsning i mange måneder etterpå (men var ikke noe ille i sv.skapet)

Denne gangen da jeg fikk ks pga jeg ikke klarte å gå, røre meg, gå på do osv så har jeg allerede blitt mye bedre i bekkenet 4,5 mnd etter. Kjempefin form etter, fin opplevelse og hadde garantert valgt det igjen.

Nå høres det ut som at jeg er lat og ikke gidder å føde vaginalt men sånn var det ikke.

 

 

 

[Gullfisk80]

Takk for fint svar! Tenker på ingen måte at de som av ulike årsaker velger ks er late. Bra det gikk så bra for deg. Hørtes ut som ks var det eneste fornuftige i din situasjon.

 

Hvis man kunne stole på vekstestimeringen hadde det vært null problem, men det gir dessverre ikke noen fasitsvar. Var på ul i ca. uke 35 sist, det viste seg at estimert fødselsvekt var 700gr mer... ;o)

 

Ikke lett å ta noe valg, men jeg har termin i midten av november, så jeg har god tid til å finne ut hva jeg egentlig vil... Flere råd og erfaringer tas i mot med stort takk!

 

[AO3]

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hva som er "grunn god nok", fordi det varierer fra person til person! Du må finne ut hva som er riktig for DEG.

 

Jeg vil uansett anbefale deg å gå gjennom journalen fra den forrige fødselen med gynekolog (helst) eller jordmor, slik at du får besvart evt spørsmål du måtte ha.

 

Vekstestimering er jo, som du allerede har erfart, slett ikke en eksakt vitenskap, og uansett er det mye som spiller inn i tillegg til vekt. Hodeomkrets er jo viktigere enn vekt, for eksempel, og hvordan barnet er innstilt i fødselskanalen er også veldig viktig.

 

På den positive siden har det nå passert et stort barn gjennom bekkenet ditt, så du vet at det er plass. I og med at det ble vakum, må han jo ha vært nesten helt nede. Ofte går jo fødsel nummer to enklere. Det kan også være greit for deg å vite at keisersnitt faktisk øker sjansen for store blødninger etter fødsel, den minker IKKE risikoen.

 

Det med at stingene gikk opp igjen var veldig uheldig, men husk at du vil få rimelig mange sting etter ks også, som det også kan bli trøbbel med akkurat som sting etter en vaginal fødsel, så du bør kanskje ikke legge altfor mye vekt på akkurat den biten i valget ditt, tenker jeg.

 

Jeg tenker at det kan være lurt å snakke ut om dette. Du har hatt en dårlig opplevelse, og den bør tas på alvor. Jeg vet ikke om du har "god nok grunn", noen har fullstendig horribel fødsler men giver løs på ny vaginal fødsel uten å blunke likevel, mens andre har hatt på papiret normale fødsler, men får panikk ved tanken på å føde vaginalt igjen. Dette er så individuelt! Du har opplevd komplikasjoner, og da er det ekstra viktig at det blir lagt en fødselsplan (enten det skjer vaginalt eller ved ks) som du føler det komfortabel med og er trygg på. Håper du får den hjelpen du trenger!

[Tre små troll :)]

Ja, du skal huske at et KS ikke er noen lett løsning. Jeg vurderer selv KS pga fødselsskader, men synes det er veldig vanskelig.

 

Dersom du ikke har noen skader per i dag ville jeg faktisk valgt å føde vaginalt, men samtidig vet jeg så altfor godt hvor slitsomt det er å ikke fungere etter en fødsel, så jeg skjønner hvordan du tenker. Jeg hadde en horribel første fødsel, men ønsket ikke KS med nr 2. Forberedte meg derfor 100% til neste fødsel. Hadde fødselssamtaler med sykehuset et par ganger, samt flere med jordmoren min. Gikk grundig igjennom journalen og planla hvordan vi skulle unngå en gjentagelse. I tillegg gikk jeg på Lamazakurs (fødselskurs). Kan absolutt anbefale det!!

 

Jeg hadde veldig angst for å føde igjen, men angsten gikk litt etter litt bort, og til slutt gledet jeg meg til å fødselen og til å teste ut de nye metodene jeg hadde lært. Og det funket faktisk. Nå har jeg kjempe lyst til å føde vaginalt igjen for sist fødsel var en fantastisk opplevelse, men samtidig er det ganske stor risiko for komlikasjon som gjør at jeg har fått innvilget KS for min tredje fødsel om 4 mnd... som jeg egentlig ikke ønsker å benytte meg av...

 

Ta en prat med sykehuset, men husk at det nesten alltid går mye bedre andre gang. Og dere kan avtale alt mulig rart - til og med hvilke sting de skal bruke. Det gjorde nemlig jeg siden stingene ga meg så mye plager første gang. Andre gang merket jeg ikke engang stingene.

 

Lykke til!

[Gullfisk80]

Tusen takk for veldig opplysende svar! Heller nok mest mot vaginalt denne gangen også. Har jo stor tro på at det skal gå lettere denne gangen, siden en stor gutt har banet vei.

 

Jeg skal gjøre som dere sier, be om en gjennomgang av journalen fra forrige fødsel. Og sammen med sykehuset legge "en plan" for hva vi kan gjøre annerledes denne gangen. Jeg kommer også til å be om oppfølging rundt babyens størrelse. Ser den ut til å bli enda større enn storebror får jeg ta en ny vurdering da. =)

 

Igjen, tusen takk, setter stor pris på svarene deres!

[AO3]

Det høres ut som en god plan! Ikke gi deg, sørg for at du får en plan du føler deg trygg på, og vit at du har blitt hørt. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg fikk til en fin løsning med at jeg har fått satt opp time til keisersnitt for å ha tryggheten av det, men kan vurdere underveis om jeg alikevel vil forsøke å føde vaginalt igjen. Jeg kan også starte fødselen normalt, og når som helst si fra at jeg vil stoppe og få keisersnittet når jeg føler for det. Synes dette var veldig beroligende. Vet ikke hvor du hører til, men på Ullevål som jeg skal til sier de at de ikke tvinger noen til å føde. Jeg vil si du har grunn mer enn god nok, men det er kun du selv som må føle på hva som er det riktige for deg. Jeg sliter med traumer fortsatt etter 7 år siden forige fødsel og for meg var det ikke aktuelt å bli gravid igjen før jeg hadde fått godkjent keisersnitt. Vil si din opplevelse var "værre" en min også, det var og en ganske stor gutt. han kom av seg selv men jeg revnet en del. Ble tatt veldig godt imot og tatt på alvor når jeg kom inn til samtale på fødeavd. før jeg i det hele tatt var gravid. :-)

Lykke til med valget, følg magen så blir det nok det rette

[Anonym bruker]

hei gullfisk 80

 

det er ingen lett avgjørelse. jeg ønsket meg sterkt keisersnitt pga andre årsaker...jeg var i samtale me jordmor og hadde fått innvilget snitt om ønsket og uanset ville ingen tvinge meg. jeg måtte også i samtale me lege og gruet meg til å gå gjennom hele mølja en gang til,men jeg slapp det:) tvilling 1 lå me rompa ned og det var ingen grunn til diskusjon å snitt fikk jeg...

 

etter på lurte jeg på om dette hvirkelig var det jeg ønsket å bjynnte å grue meg..

 

når vannet gikk i uke34 tre dager etter innvilget snitt hadde jeg ingen grunn til bekjymring! jeg traff kjempe snille leger,anestesileger,operasjonslege osv og det gikk utrolig fint;) jeg var oppe å gikk samme dag (hadde vondt de 2 første dagene) og me smertestillende gikk det veldi greit..

nå sitter jeg her 8 uker etter å kunne ikke tenke meg noe annet;) har ikke hatt noe form for innfeksjon,har en fin rosa strek rett under trusekanten og ikke minst,jeg fikk to små friske gutter;)

 

det er en ekstra risiko me snitt men ofte går det veldi bra;) lykke til me valge og det som kommer