Veninnetrøbbel

[Anonym bruker]

Jeg har en nær veninne jeg har kjent i mange år, helt siden vi gikk på skolen. Hun har bestandig vært den guttene snur seg etter, den som hadde mange venner og bestandig var med der ting skjedde. Jeg var den stille som aldri hadde noen kjæreste og den som egentlig ikke hørte til noe sted. Ofte tenkte jeg at jeg var fin å ha som veninne fordi det var godt å ha noen som sto lavere på rangstigen og som hun kunne føle seg "bedre enn". Det var ikke noe galt i det, men noen ganger var jeg nok litt sjalu.

Forholdet vårt var stabilt slik i mange år. Hun hadde kjærester og samboere, hun inviterte meg med på festene der hun var midtpunktet, hun hjalp meg med kjolevalg når vi skulle ut osv. Hun stilte opp for meg og jeg er ganske sikker på at hun likte å være "snill". Jeg er veldig taknemlig for den vennen hun har vært.

 

For noen år begynte ting å endre seg. I løpet av noen år traff jeg en flott mann, vi giftet oss og fikk barn. Ting gikk bra for meg på jobben, jeg ble mer selvsikker og trygg på meg selv samtidig som ting ikke utviklet seg så bra for henne. Hun lever i et vanskelig forhold, de har ingen barn og hun er generelt ikke så fornøyd med livet selv om hun er glad i samboeren sin. Spessielt det at hun ikke har barn begynner å bli vanskelig når alle vennene hennes har. Jeg var den siste av veninnene hennes til å bli "voksen" og mor.

 

For meg har disse endringene vært deilige. Det er godt å være den som mennene snur seg etter, den folk vil prate med, den som ser flott ut osv (jeg vet det høres overlegent ut, og det er det kansje også, men det er deilig etter å ha vært mobbeoffer og "usynlig" i mange år). For henne er det ikke så enkelt.

 

Denne vridningen påvirker vennskapet vårt mer enn jeg liker. Jeg vil gjerne være en god veninne og være der for henne når hun har det vanskelig, men det er ikke så enkelt når vi på en måte er vant til at det skal være omvendt.

 

Er det noen som har erfaring fra å endre på en måte fundamentet for et venskap? Hvordan tilpasser vi oss våre nyr roller?

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

historien om "den stygge andungen"

 

Så flott at du har det så bra, både med deg selv og i livet generelt =)

er nok vanskelig for venninna di å plutselig være den som må stå i skyggen av deg når hun har vært vant til det motsatte. Men dette må hun bare overkomme selv, ellers er hun ikke en sann venninne. Du skal bare fortsette å være ditt flotte "jeg", ikke ha dårlig samvittighet eller føle skam fordi livet ditt er godt! =)

[Anonym bruker]

Hun er fortsatt den flotte veninnen hun altid har vært, men jeg ser jo at det ikke bestandig er så hyggelig for henne. Jeg synes det er litt vansklig selv. Når jeg inviterer henne hit eller bare prater på telefonen om hverdagen blir det lett til at jeg føler jeg "brisker meg" med mitt liv og min fammilie. Kansje jeg gjør det noen ganger også, selv om jeg ikke vil. Uff. Jeg håper hun snart får det skikkelig fint hun også.