Gå til innhold

De som sverger til å bare jobbe 50% mens barna er små...


Anbefalte innlegg

og skylder på at tiden er så verdifull og bla, bla, bla.. vedder på at dere er late mennesker som ikke gidder å jobbe 100%.. å sitte på en benk i en park med en kopp kaffe og en bok mens barna leker passer vel bedre..

 

 

Fortsetter under...

Ja, det kan du tro om du vil.... din mening betyr lite ;)

 

Jeg har vært alene med barn i MANGE år, og har faktisk levd på overgangsstønad(for enslige forsørgere) i den tiden.

 

Jeg har prøvd meg ute, men må være hjemme. Dette sier også fagfolk som jobber med oss. Heldigvis forstår de.....

 

Jeg har hatt full barnehageplass til mine barn, og de har hatt SFO ved skolestart. Og jeg har vært hjemmeværende alenemor som har levd på staten.....

 

Barn med vansker gjør noe med ens liv........ Og hva vet du om de du dømmer????

Annonse

Joda, det er snakk om prioritering! Jeg prioriterer å sitte på en benk og drikke kaffe, i stedet for å jobbe 100%. Så i den måte prioriterer jeg mer fritid.

 

Om du mener jeg er lat, så deg om det! Deilig sier jeg bare;)

Annonse

Haha.. sorry da.. men jeg blir så lei av alle de innleggene som hakker på de som har barna i barnehage. mente at de som så ned på disse damene fortjente litt pepper også.. (dessuten er det ingen ting på tv i kveld:p)

 

hilsen en som ikke er sjalu, fordi hun har masse tid sammen med barna selv da hun er student og har vært det hele tiden hun har hatt småbarn :)

 

Haha!!!

Hadde jeg vært lat så hadde jeg valgt å jobbe 100%.

 

For det er peanuts framfor å være hjemme med ungene. DET er slitsom det, med tre aktive krabater i full vigør:-)

 

Men det er verdt det, denne tiden kommer aldri tilbake...

Hehe, jeg har fått fire barn i løpet av 7 år og jeg skal love deg at det er mye mindre slitsomt på jobb enn hjemme ;)

 

Hadde det ikke vært for "friminuttene" jeg har ved å gå på jobb hadde jeg ikke blitt en særlig god mor.

 

Men du skal få litt rett, innerst inne er jeg litt lat. Selv om jeg ikke har mye tid til å sitte i sofaen og late meg i denne småbarnsfasen er jeg en skikkelig sofagris som gleder meg til litt mer tid for meg selv ettersom ungene vokser til. Akkurat nå er det ikke mye tid til å være lat gitt, og det selv om jeg jobber redusert..

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)

Sånne innlegg gidder jeg ikke hisse meg opp over i det hele tatt.

 

Jeg er hjemmeværende i permisjon akkurat nå, og ellers jobber jeg 50%. Og det er ikke fordi jeg er lat, men fordi JEG HAR VALGT å sette 4 barn til verden. 4 barn som skal kunne se tilbake på oppveksten sin og være glade for at de faktisk fikk vokse opp med foreldrene sine, og ikke med de ansatte i barnehagen. Her inne er det bare mødre eller de som ønsker/velger å bli det. Vi har alle våre grunner til å få barn. Noen får det fordi de ser det som det største man kan få oppleve i livet, andre får det fordi det er "forventet" av oss av samfunnet eller familien deres "krever" det, og andre igjen fordi "ups, det var en glipp, men jeg velger å beholde barnet". Uansett hva grunnen er så er barna her og man må gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Slik jeg oppfatter det, så kan man faktisk kombinere jobb og barn. Men om livssituasjonen gjør det mulig, så mener jeg personlig at det beste for barna er å kunne ha foreldre som ikke er overarbeidet, super-stressa og ikke har tid til dem. Om det lar seg hindre; hvorfor skal vi bare se barna våre i en time på morgenen og et par timer før de legger seg? Noen av oss jobber faktisk i helgene også og mister verdifull kvalitetstid med barna der også.

 

HI mener vi er late, men henne om det. JEG sitter aldri i ro, er faktisk ganske stressende å ha 3 barn fra 6 måneder til 5 år. LAT er vel det siste man kan kalle meg. Har faktisk ikke tid til å være lat.. hehe

 

Men i HI sine øyne skal sikkert alle være produktive i arbeidslivet og betale vår skatt med glede og stolthet, tjene seg opp mest mulig penger til pensjonstiden, aldri være syke, aldri klage på at man er sliten eller på mannen eller barna. Vi skal være super-mammaer, jobbe 100%, kjøre barna på trening, vaske huset hver dag, være den perfekte mor, hustru og vertinne, nystriglet og velkledd fra vi trår ut av senga om morgenen. Beklager HI, men andre av oss mener det er myyyyye bedre betalt (ikke i penger) å nyte livet med lykkelige barn, en harmonisk familie og en tilfreds og lykkelig mann. Og for at jeg skal ha mulighet til å oppnå det JEG mener er viktigst i mitt liv, så har jeg verken tid eller ork til å jobbe 100%. Jeg velger familien over barna ANY DAY!

 

Får sikkert masse pepper av karrierekvinnene her inne nå, men jeg står for mine valg =)

Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)

Så nå at dette er et tulleinnlegg (eller det kunne høres sånn ut om det er HI som svarte over her), men uansett... Jeg står for det jeg skrev.

Er sikkert noen her inne som faktisk mener dette :)

Babyfabrikken.. du gidder ikke å la deg provosere.. men du gidder heller ikke lese hele debatten.. hadde du gjort det, hadde du sett at HI (altså meg) hadde innrømmet at dette var et tulleinnlegg for å provosere så fort at noen antydet at det kunne være det. :)

 

så HI mener ikke at du eller andre er late! slapp helt av.

 

:)

Nja.. kall det hva du vil, HI!

 

Jeg hadde en 100% stilling -med en god del overtid i ca 10 år.

Relativt stort ansvar på jobben (mellomleder) og jobbet meg

'halvt ihjel' -men likte det godt! Jeg 'var' jobben..

 

Vårt eldste barn ble levert i bhg før 8 og ble hentet rundt 16 hver dag.

Det gikk jo på et vis greit med henne, men det var verre med min egen

samvittighet.

Hvorfor fikk jeg i det hele tatt barn om jeg bare skulle se barnet fra

16 til 19 hver dag?

Så kom barn nr 2 og jeg følte mer og mer på den dårlige samvittigheten.

Skulle jeg nå være mor til 2 barn som jeg knapt så noe til til fordel

for en jobb? En jobb kan en alltid vende tilbake til, men mine barns

barndom er her og nå. Jeg kan aldri ta den tiden tilbake..

 

Jeg valgte å si opp min fulle stilling og har fått meg en annen type

jobb. Jeg får mindre utbetalt, men jeg får mye mer tid med barna.

 

Med den type jobb jeg har nå, så betyr at det at barna mine aldri

(med unntak av ca 3 dager/mnd) 'dras' ut av senga for å kunne være

i bhg til kl 8.. De sover lenge, de spiser en lang frokost i mitt og

hverandres selskap. De er i bhg 4 (5) timer/dag. Noen dager har

en eller begge lyst til å være hjemme og da får de lov til det..

 

De er ikke trøtte når de leveres i 10-tiden og ikke utslitte når de

hentes i 14-15tiden. Vi får mange postive tilbakemeldinger på hvor

blide og fornøyde våre barn synes å være. Og jeg er enig!

De ER fornøyde med tingenes tilstand..

 

Den tiden de er i bhg, så rydder, vasker, handler etc jeg -og middagen

står klar på bordet når de kommer hjem. De klager ikke!

Og det gjør ikke jeg heller! Jeg har masse energi til barna mine siden

jeg ikke blir brukt opp på jobb og tiden fra de kommer hjem fra bhg og

til de legger seg brukes kun på dem.

 

Mine barn er nå snart 2 og 4 og vi har levd slik siden den yngste var

8 måneder og min permisjon var over..

 

Aldri hadde jeg vel trodd at livet med småbarn kunne fortone seg så fint

som dette, men det kan det altså! Om du vil kalle denne type

prioritering for latskap, så vær så god! :)

 

Da er jeg såkalt 'lat' med verdens beste samvittighet! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...