Krangel, er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Barna har mistet faren sin og har vært i sorg i et år over dette. Min samboer har tatt over som pappa etterhvert men uansett er det tungt.

 

Største har vanskeligheter og i dag har det vært litt over gjennomsnitt krangling mellom de største to barna.

 

Min samboer sier til meg: Han må legge seg først i kveld pga dette. Jeg synes det var en FOR streng straff og sier jeg ikke er enig.

 

Barna setter seg og ser film. Største har en venn på besøk og det er 5 barn som ser på film. Største er 9 år (sammen med kompis) så nobojenta på 7 med datteren vår på 5 og minste gutten vår på 4.

 

Samboer går inn og kommanderer største opp på rommet sitt og sier foran alle at nå må du legge deg fordi du har oppført deg dårlig. Han stormer i gråt opp og jeg er i sjokk. Går opp til sønnen og sier han kan gå ned og sier til sambo at han har gått over streken. Sånt gjør man vel ikke? Han var helt overstyr men jeg mener at man skal ikke la kvelden ende på en slik dårlig måte.

 

Sambo mener at selv om de har mistet pappaen så tar jeg barna altfor mye i forsvar pga dette. Jeg synes det er viktig at en kveld ender godt og mente han burde sagt. Nå slår vi av tv og din venn går hjem. Så forklart etterpå hvorfor og endt kvelden med en klem?

 

Herregud er jeg så vanskelig her?

 

Nå gikk samboeren ut og sa han flytter fordi jeg ikke støtter han.

[Anonym bruker]

Vanskelig å si noe om siden du ikke forteller hva barnet skal straffes for.

Men det er viktig at du støtter samboeren din om han skal være "far" for barna.

[Anonym bruker]

for det første så sa du at du ikke var enig i dette fra begynnelsen, og da mener jeg han ikke kan gå å gjøre dette. sambo altså. for det andre, så skal barna få en advarsel først, og straffen skal komme umiddelbart etterpå, ikke lenge etterpå, da vil den virke mot sin hensikt. barna satt rolig å så på film, å hva er da vitsen med å bryte av for å skape nok en krangel?

 

det er sant at man ikke skal sy puter under arma på barna fordi de er i sorg, og barna skal ikke få bruke dette for alt det er verdt, men sorgen skal bli tatt på alvor, men på en måte som er reel. barna må fortsatt følge regler og det de voksne sier.

 

at han skal flytte pga dette er jo bare teit å si.

[Anonym bruker]

NJa gutten hadde tatt i Iphonen min i dag ifølge samboer og spilt på den uten å spørre. Dette er forøvrig IKKE noe som skjer ofte og jeg bruker ikke straffe noen for det. Sier bare at det er min telefon og de holder seg unna den og da gjør de det.

 

Så har han vær litt ekkel mot lillebrorer. Sånn guttestreker ekkel og vi har sagt ifra noen ganger men ikke mer enn normalt.

 

Nei man skal ikke sy puter under aremen på barna men jeg er veldig opptatt av at barna skal føle seg trygge når de sovner.

 

I det siste har de ofte sagt mamma: xxx er så sint på oss.

 

Det uroer meg.

[Anonym bruker]

Om straffen er urimelig eller ikke er helt umulig å svare på her.

 

Men jeg synes du skal støtte din samboer ovenfor barna uansett om du er uenig eller ikke (og motsatt - han skal støtte deg selv om han er uenig nrå du "straffer"). poenget er at dere ikke skal være så vinglete ovenfor ungene. det er ikke riktig at han ført gir en beskjed, og så går du opp til barna å sier det motsatte etterpå! Klart barna vil bruke slikt mot deg/dere!!

 

Uenigheten dere imellom vedrørende oppdragelse får dere ta på egenhånd - uten barna tilstede.

 

Dessuten synes jeg du ikke bør bruke sorgen som unnskyldning for dårlig oppførsel. Største trenger ikke ta din Iphone eller være slem mot småsøsken fordi han savner faren sin....

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er riktig av samboeren din og "ta" gutten din fremfor alle som er på besøk. Det er unødvendig og det er ydmykende.

 

Det er viktig at dere støtter hverandre i måten dere oppdrar barna, men dere må komme til enighet før evt. straff skjer.

Jeg hadde reagert på dette jeg også.

[Anonym bruker]

Du får min støtte!

Mine barn har en far, men bor daglig sammen med meg og min nye mann. Han får så ørene flagrer om jeg mener at han behandler mine barn urettferdig i forhold til vår felles datter. Selv om jeg vil at han skal være en del av barneoppdragelsen, så kan han ikke lage sine egne urimelige grenser.

[Anonym bruker]

Det er klinkende klart at samboeren din tråkket over streken, synes jeg! Og jeg synes heller ikke du plikter å støtte ham når du mener han tar så grundig feil. Det er en vanskelig problemstilling, men jeg synes nå det hørtes ut som peanuts det ungen hadde gjort. Å straffe er en ting, å ydmyke foran venner er noe helt annet.

Jeg hadde reagert på dette, jeg også, og måtte nok hatt en lang prat med mannen min om han hadde gjort noe tilsvarende. At dere er uenige må ikke gå ut over ungene, men det må være lov å stå mot overtramp.

[Anonym bruker]

Du kan ikke overkjøre samboeren din på den måten, du sørger jo for at barna mister all respekt for han! Selv om du er uenig i straffen/metoden skal du la han gjennomføre og heller ta en samtale med han etterpå, akkurat som han skal når han er uenig med deg. Dere skal aldri vise barna at dere er uenige i oppdragelsen, dere underbygger hverandre og det er galt.

 

Men akkurat her er jeg uenig med partneren din, å straffe barn lenge etter at de har gjort noe galt, og på toppen av det hele foran venner som ikke aner hva han blir straffet for siden det skjedde tidligere på dagen blir veldig feil synes jeg. Barn skal straffes umiddelbart etter at de har gjort noe galt, antagelig ville det vært bedre å gi han f.eks innestraff og ikke la han få besøk i kveld. Å la han ha en hyggelig kveld hvor han oppfører seg bra også plutselig straffe for noe han gjorde for lenge siden blir jo bare forvirrende og galt.

 

Så jeg mener både du og mannen din gjorde feil i dag!

 

Dere må ta en ny samtale om hvordan oppdragelsen skal være, og selv om barna skal få lov til å sørge og utagere sorgen skal de ikke få lov til å oppføre seg dårlig eller bruke sorgen som unnskyldning for rampestreker. Det lærer barn seg fort å utnytte og det skal de ikke, de må ha faste regler og følge de selv om de er i sorg. Det er viktig for barn som har det vondt og vanskelig å se at verden fortsetter som før. Der er jeg enig med mannen din.

[Anonym bruker]

Men det er en 9 år gammel gutt vi snakker om? Det er da ingen hard straff å måtte legge seg tidlig. Og det er normalt å fortelle barn når det er leggetid uansett om de har besøk eller ikke.

[Anonym bruker]

Men å hente han i TV stua og si: Du må nå legge deg fordi du oppførte deg dårlig. Foran alle sammen. Nei det var å gå for langt.

[Anonym bruker]

Du og samboeren din må nærme dere problemene der står ovenfor på en ny og mer konstruktiv måte. Dere må være sammen om ting, ikke at du skal backe han, der du ikke er enig. Eller at han skal måtte føye seg for deg, siden det er dine unger.

 

Du og han er de voksne og dere må respektere hverandre, og være sammen om barna på godt og vondt, og respektere hverandre.

Han skulle ikke ha overkjørt deg og sent gutten i seng på denne måten. Du skulle ikke ha latt gutten ha besøk om han hadde oppført seg så dårlig at han måtte sendes i seng.

 

Dere skulle ha løst situasjonen da den oppsto, og ikke komme trekkende med den i ettertid, ved leggetid.

 

Dere må være trygge på kjærligheten til hverandre, og ikke la dette med oppdragelse komme mellom dere. Søk hjelp utenfra.

[Anonym bruker]

HUN OVERKJØRE SAMBOEREN??? SKREV HUN IKKE AT HUN HADDE SAGT FRA PÅ FORHÅND OM AT DETTE IKKE VAR GREIT?? AT HUN IKKE VAR ENIG I DENNE STRAFFEN HAN VILLE GI TIL KVELDEN??

 

jeg synes ikke det var greit av samboeren din!

[Anonym bruker]

Hva skulle han ellers ha gjort? Sendt 9 åringen en mail? Når barn skal legge seg så må man hente de der de er.

Om gutten spurte hvorfor så er det også helt greit at man er ærlig og forteller det.

Dette er igrunnen en bagatell

21:21

[Anonym bruker]

Og du har tydelig ikke lest inlegget du svarer på......

[C [ ♥♥ ]]

Tja, siden du sa fra at du mente straffen var for drøy, så skulle dere pratet om det mer slik at dere fant en passende straff og unngått misforståelser.

På den ene siden så er det nok vanskelig for han om det er slik at han føler seg undergravd som voksenperson i forhold til både dine barn og de andre barna. Regner med at dette er noe han har kjent på lenge siden han nå sier at han skal flytte ut. Min oppfatning er at han nå ikke tenker helt rasjonelt.

På den andre siden så er jeg for at man skal stå sammen, og unngå å overkjøre hverandre foran barna. Om guttungen sprang opp og ble lei seg, så ville jeg snakket med sambo først slik at dere kunne stått sammen og forklart guttungen ilag etterpå at dere hadde blitt enig om at straffen var litt for streng eller noe sånt. Dere kunne nok blitt enige om noe uten at kvelden til hverken den ene eller den andre hadde blitt ødelagt?

 

Håper dere klarer å fikse det. Regner med mannen føler seg tilsidesatt og ungene er redd for at han skal overta for faren deres, kombinert med at de er redde for å glemme av pappan sin. Kanskje dere bør sette dere ned og prate sammen, både barn og voksne?

 

 

Lykke til uansett :-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk ikke jeg ville ha fortsatt forholdet til denne mannen.

Bare det at han truer med å flytte når HAN har vært urimelig....jeg synes det er hårreisende!

Dine barn har helt klart gått gjennom nok allerede, du bør spare dem for en stefar som ikke behandler dem bra.

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg hi. Samboer gikk over streken og virker ganske maktsyk.

[Anonym bruker]

Jeg holder meg deg her, HI!

[Anonym bruker]

er en 9 år gammel gutt ja, som ikke har oppført seg optimalt denne dagen, som kjekkler litt med lillebror og ikke gjør som han får beskjed om, men så går det en stund, og de er enig og sitter og ser film sammen med sine venner. DA, DA skal den voksne komme og utøve straff for handlinger som er gjort tidligere på dagen!!!! Er det greit??? Ikke i mine ører i allefall. Straffen må komme etter endt handling, hvor en advarsel eller to skal være utprøvd først! Derfor blir dette som samboeren til HI gjorde feil eller uholdbart for min del!

 

 

[Anonym bruker]

I hovedinnlegget sier du at gutten har vært over gjnnomsnittlig vanskelig i dag, lenger ned sier du at det ikke har vært verre enn andre dager. Hva er riktig her?

Har det vært over gjennomsnittlig og gutten har fått flere advarseler og ikke hørt etter, syns jeg ikke samboeren din er urimelig med å si at gutten burde legge seg først. Han er 9 år og burde høre etter når han får tilsnakk, gjør han ikke det får det konsekvenser.

Jeg syns det høres ut som du tar mer side med barna enn med samboeren din.Når du i tillegg går opp til han på 9 og sier han kan komme ned når stefar har sagt at han skal gå på rommet sitt, syns jeg det blir helt feil. Han vil jo da ikke respektere samboeren din hvis det er slik ting fungerer hos dere. Vil du at samboeren din skal være far til barna, så må du også akseptere oppdragelsen han gir barna, selv om det ikke er akkurat som du mener er riktig. Og er du uenig så tar du det opp på en fin måte når barna ikke er til stede og spør om dere kan bli enig om å gjøre en mellomting av hva du syns er rett og hva han syns er rett.