Etter å ha lest for mye på dette forumet, så er jeg nå redd for hva folk tror hvis jeg er hjemme uten barn

[Anonym bruker]

Helt sykt at jeg lar meg påvirke av dette, men må innrømme at hvis jeg er hjemme en dag (uansett om årsaken er hjemmekontor, fri, sykdom osv), så tør jeg ikke si det til noen. Redd for at folk skal dømme meg fordi jeg sender ungen i barnehagen selv om jeg ikke skal på jobb akkurat da. Jobber bare 80%, så ungen min er stort sett aldri fulle dager i bhg, sånn sett lider hun ingen nød. Men allikevel....

 

Så påvirket har jeg blitt, og jeg som frem til jeg fikk barn dreit i hva andre mente om meg.

 

Tyder vel bare på at jeg har vært for mye på dib;)

[Anonym bruker]

Herregud, drit nå i hva andre måtte tenke da! Dette er ikke spydig ment altså, men om du virkelig tenker dette, kanskje det er greit å legge dib/bim litt på hylla og leve litt i den virkelige verden? For jeg har aldri møtt damer/mødre som ytrer slike meninger irl, tror det er en egen verden her inne, gitt

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon med baby (har bare henne) og har venninner som av og til har fri og har barnet i barnehage. Jeg tenker ikke noe om det og tenker heller at det må være digg med en fridag. Selv den mest hardbarka mamma trenger en fridag innimellom slagene:-)

[Anonym bruker]

tror nok det er vel så mange som synes dette er normalt som de her inne som synes det er helt forkastelig. bare at vi som mener dette er normalt ikke legger ut innlegg på innlegg om hvor forkastelig det er at mødre har barna i barnehagen.. ikke bli påvirket,, lev familielivet deres som dere mener er best =)

[Anonym bruker]

Her inne møter du noen som har de meningene og andre som følger. INGEN ville ha turt å ytre dette ( eller andre idiotiske utsagn) face to face, men her så sitter vi hjemme bak en pc og da kan man faktisk ytre hva man mener både på godt og vondt.

[Anonym bruker]

Vet du hva, etter å ha lest for mye på dette forumet, er jeg LIVREDD for å kjøpe lørdagsgodt til dattera mi. Er paranoid og tror at alle titter opp i vogna mi i butikken. Er litt overvektig og kan ikke kjøpe pølser/brus til en barnebursdag uten å føle at alle dømmer og kritiserer meg.

 

Så skjønner akkurat hva du mener. Det er rett og slett farlig å være her inne innimellom.

[Anonym bruker]

Ingen som dømmer noen for å ha ungene i barnehagen selv om man er hjemme. Men kan love deg at du blir dømt som bare det om ungen din er 8-9 timer i barnehagen om du bare går hjemme. Men det er nok ingen som sier noe om du bruker 6 timer ca.

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, ser at det bare er jeg som er litt påvirket ja;)

Hun blir stort sett aldri hentet senere enn kl 15, så det er jo ikke slik at jeg sitter hjemme alene hele dagen. Men noen ganger unner jeg meg den luksusen av å lufte bikkja etter jobb uten å ha med barn og vogn før jeg henter i bhg. Men håper alltid da at ingen ser meg;)

 

Til deg som snakket om det å kjøpe usunn mat når man er litt overvektig, så skal du vite at jeg tror de fleste blåser i hva du handler. Jobbet i kassen på en matbutikk da jeg studerte, og kan ikke huske at jeg noen gang tenkte over det. Så kjøp det du føler for;)

 

HI

[Anonym bruker]

seriøst, da bør du få deg bedre selvtillit og iallefall ikke tro at det er mange "normale" folk her inne som du hører på.

Jeg er selv hjemme og barna mine er i barnehagen 7 timer hver dag, mens jeg er hjemme!!!

Ok, jeg studerer på NKI 3 fag...og skal snart begynne i liten jobb, men har gått hjemme i 3år jeg. Driter i hva naboen eller sauen synes.

[Anonym bruker]

Selvtiliten kunne nok vært bedre på visse områder, men nå er det en gang slik at man får følelsen av å bli dømt med en gang. Ihvertfall etter dib-standarden!

[Anonym bruker]

Vel, dib-land finnes ikke, det er bare en opphoping av damer med for mye tid og for lite innhold som synser i vei. Ikke bry deg!

[Anonym bruker]

Det ville aldri falt meg inn. De menneskene som jeg bryr meg om vet hvorfor barnet er i barnehage og jeg ofte er hjemme.

Jeg løper mellom trening, hvile, jobb (både hjemmekontor og arbeidsplass) og har et tøft løp. Det vet alle som kjenner meg. De som ikke kjenner meg såpass godt at de vet at jeg står på som bare det, de blåser jeg en lang marsj i!