Jeg vet akkuratt hvordan du har det....

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg syns det er en snodig ting at når noen opplever noe vondt eller tragisk, så kommer andre på banen å forteller om sine sorger. "Jeg vet akkuratt hvordan du har det, fordi......."

 

Opplever noen av dere det som trøstene når noen kommer med slike historier, eller opplever dere, som meg, at de er sympatityver?

 

Nå i det siste har jeg bare vært pårørende til mennesker i sorg, altså disse kommentarene har ikke vært ment som trøst til meg, så det er ikke det at jeg ikke får nok sympati jeg skal frem til.

 

Tenker også her inne, når noen forteller om noe tragiskt å trenger støtte, så kommer andre med lignende historier.

Selv kan jeg si at jeg har opplved noe lignende selv, uten å gå i tetalt, men at jeg kom levende ut av det, for å vise den sørgende at livet en gang kommer til å smile igjen, men jeg legger ikke ut om hvor fælt og tragiskt JEG har hatt det..

[Anonym bruker]

Jeg finner trøst i at andre mennesker skjønner hvordan man har det og som har opplevd noe lignende selv.

Det er alltid godt å vit at man er flere i samme båt.

[Anonym bruker]

Det kan være trøstende å vite at noen er i samme båt, ja, helt enig. Men man skal tråkke litt varsom, mener jeg. Har f. eks ei venninne som kan komme trekkende med at, uff hun har mistet mange hun, når noen har mistet barnet sitt. Hun snakker da om besteforeldrene som døde da hun var 4 år gammel..

[Anonym bruker]

Og det kan være fryktelig sårende når noen påberoper seg å vite hvordan du har det, kanskje i tilfeller der du vet de umulig kan vite fordi de ikke har gått i dine sko.

De antar at de vet og at det skal være en trøst, saken er at det oppleves som flåsete og irriterende, og ikke minst som en bagatellisering.