De fleste som vil kan klare å få til å jobbe deltid en kort periode.

[Anonym bruker]

Da tenker jeg de årene mens barna er små, så de slipper 40timer + uke i barnehagen.

 

Vi har også tatt grep, pga lønn så har vi gjort det slik at det er jeg som jobber deltid, mannen betaler inn på privat pensjonsparing til meg, i tillegg har vi ordnet noen år med avdragsfrie lån nå mens barna er små.

Hadde jeg tjent bedre enn ham så hadde han vært mer hjemme. Barna våre er skjeldent i barnehagen mer enn 30timer i uken pga dette.

Vi har også kuttet ned på diverse andre små utgifter, sagt opp avis, trening og annet småtteri som ikke er nødvendig.

[lille frø, mor til to]

Nei vi kan dessverre ikke. Huslånet er såpass høyt at her må det bare jobbes.

Jeg tror vesla har de morsommere i barnehagen sammen med syv andre barn, enn å bare leke sammen med meg.

 

[Anonym bruker]

Helt enig. Vi har valgt å vente med diverse gode, som bla huslån, nettopp fordi jeg har lyst til å være tilstede mens barna er små. både mannen min og jeg har gode utdannelser og utsikt til god inntekt, men akkurat nå lever vi trangt. Ekstremt trangt. Heller det enn å la disse verdifuulle årene gå fra oss. God råd, hus og diverse annet kan vi få seinere.

[Anonym bruker]

Helt enig! Jeg har ikke jobbet 100% siden jeg fikk barn for snart 7 år siden. Jobbet 50% de 3 siste åra og jobber nå 80%. Det gir meg MYE å kunne levere ungene kl 8 og hente de igjen 14:30. Vi får så mye utav dagen, og jeg har mange timer med de i motsetning til de som har barna i bhg til 16:30. For all del, mange må, og da mener jeg MÅ, men man kan hvis man vil...

 

Vi har nå en inntekt på ca 700.000 og lån på godt over 3 mill, så ja, det er trangt. Men ungene er bare små en gang

[Anonym bruker]

Pengemessig hadde det vært null problem for oss at jeg jobbet deltid, men for jobben min så hadde det vært kjempetrøbbel, så det er ikke så enkelt som det å si at de som har lyst til å jobbe deltid får det til... sånn er det ikke!!

[Anonym bruker]

Jeg tenker også sånn, ungene er små bare en gang og plutselig er de så store at de ikke gidder sitte hjemme med oss lenger, da kan jeg jobbe så mye jeg vil..

 

Klart det er snakk om prioriteringer, det blir en periode av livet hvor det ikke er penger til dyre klær, sydenturer, oppussing, nye biler, sparing osv. Men når man ser på livet under ett er ikke perioden så veldig lang.

 

Vi har avdragsfrihet på lån og lever veldig nøktert, men jeg jobber bare 70% (6-timers dager og en fridag i uka) og det er gull verdt.

 

Ikke har jeg en høytlønnet mann heller og vi har 2,3 mill i boliglån, men det går om en vil.

 

 

[Anonym bruker]

Det går sikkert greit å jobbe deltid om man jobber i offentlig sektor eller har en jobb som en annen kan ta over enkelt. Det er ikke lett (nærmest umulig...) å jobbe deltid i en ansvarsfull jobb eller en lederjobb hvor jobben ikke umiddelbart kan gjøres av andre og man må være hands-on hele tiden... Og da kan dere sikkert si at jamen da må man få en annen jobb, men det er faktisk ikke lett å få en jobb man er overkvalifisert for heller...

[Izabelle]

Folk er forskjellig, og bra er det. Helt uaktuelt for meg å skulle jobbe i redusert stilling. Som sykepleier er det kamp om å få jobbe fulltid, og med tanke på at lønna ikke er all verden så trenger jeg og min samboer at også jeg bidrar med det jeg kan.

Vi har studielån, billån og huslån. Med snart to barn så foretrekker jeg å kunne å kunne betale regningene mine, samt å kunne trene, bidra til at barna mine får det de trenger, og da mener jeg ikke merkeklær!

 

De fleste jeg kjenner jobber fulltid, det er sikkert fint å kunne være hjemme med barna hvis man har mulighet til det, men for oss er det ikke et alternativ. Håper virkelig at man kan respektere de valgene hver enkelt tar!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at mange kan klare det. Sånn i forhold til makstid i barnehager, hva skal de som ikke kan jobbe deltid gjøre?

[Anonym bruker]

Regner med at du har null kompetanse what so ever som er relevant for arbeidsgiveren din.

 

Vi som er nøkkelpersoner på jobben vår må nok pent gjøre en skikkelig jobb! Dvs være tilstede hele arbeidsdagen.

 

Ikke bare jobber jeg 100%. Når jeg er hjemme med sykt barn må jeg svare på telefonen hele tiden og i tillegg ta igjen arbeid på kveldstid de følgende dagene. Det hadde vært uholdbart å jobbe deltid med disse betingelsene, selv om det hadde gått bra rent økonomisk. Å bytte til en uinteressant jobb er uaktuelt.

 

Og merkelig nok: Jeg greier å være en god mor likevel! Regner med at du ikke tror det, siden hele inlegget ditt oser av at du tror at din måte å være mor på er den eneste akseptable...

[Anonym bruker]

Stort sett blir det slik at der mor jobber deltid, jobber far overtid. Synd for alle parter. Mye bedre da at begge trapper litt ned. Men akk- nei, det går ikke, for pappas jobb er jo alltid viktigst !

[Anonym bruker]

ja det går for det meste an HI, jeg har gjort det til nå. Og bare så det er sagt dere andre, bare fordi barnet ikke går i vanlig barnehage så betyr ikke det at barnet ikke leker med andre barn, det finnes alternativer, åpen barnehage fx, eller oppsøke steder der andre barn er, være aktiv selv.

[Anonym bruker]

Selvom vi har normal inntekt og jeg jobber redusert, så har ungene mine det de trenger og litt til. Det handler bare om prioriteringer.

 

Dette var nok ikke ment som et "alle kan bare de gidder", selvsagt bytter man ikke jobb til en man ikke liker bare for å være hjemme mer. Men der man har mulighet, så går det fint. Det er vel det HI prøver å komme frem til...

[Anonym bruker]

"Alle" kan hvis de ønsker. Noen prioriterer å bo i et område for det er dyre hus/leiligheter, kanskje fordi det er i det området de har all familie, eller der de har jobber før de får barn og de ønsker å fortsette i de samme jobbene el. Andre mener de ikke har råd til å være hjemme, men reiser likevel til utlandet 2 uker hvert år midt i juli. Andre igjen har andre ting de ikke kan unnvære. Mange bruker det at de har lederstillinger som ikke lar seg kombinere med deltid som unskyldning, men det er jo også et valg man har tatt selv.

 

Vi har valgt å bo billigere enn en del av vennene våre og pga det kan jeg jobbe deltid. Jeg søker selvfølgelig ingen lederstillinger nå og jeg mistet flere jobber fordi jeg sa jeg ikke ville jobbe 100%. Jeg har ikke ønsket å forsøke å lure noen mulige arbeidsgivere, så jeg har vært ærlig på hvor mye jeg ønsker å jobbe fra første gang jeg snakket med dem når jeg søkte ny jobb.

 

Det er jo heller ikke snakk om enten eller, som mange her tror. Jeg jobber hver dag, men har kortere dager flere ganger i uka. Barna går i barnehagen hver dag begge to, men fordi jeg jobber reduserte dager, så slipper barna å ha lange dager.