Dere som har mistet, fikk dere noen forvarsel på at det kunne skje?

[Anonym bruker]

?

 

[Anonym bruker]

Ja.

Jeg var ikke mer en 10 uke rpå vei.

men fredag kveld begynte jeg å småblø litt.

Samtidig mensmurringer i ryggen,

 

Så hele lørdag: småblødninger og "mase-rier" i ryggen..

Skkjønte at noe var galt, dro på legevakta og legen sa at det kunne være blødning, truende abort eller en abort som var påbegynt.

 

han fikk rett med det siste.

Natt til søndag kom alt. Det var som å føde, smertefullt og uvirkelig....

 

Håper jeg slipper å oppleve det igjen...

 

Anonym poster: a468560f053460bff544a45f3befd9d8

[*ønskegull*]

Nei. Bortsett fra forrige sv.skapet. Da hadde jeg en dårlig følelse. Men hadde fortsatt litt symptomer som jeg pleier når jeg mister..

[Laboliana]

Ante ingenting før vanlig ultralyd i uke 19. Fosteret hadde vært dødt siden uke 6 eller 7. Ingen svangerskapssymptomer stoppet opp. Kvalmen ble gradvis bedre rundt uke 10 men det er jo normalt! Hadde pulserende smerter nederst i magen på denne tiden, noe både fastlege og legevakt sa var normalt. Ingen blødning. Var sånn passe bekymret men var frisk og rask, hadde fortsatt graviditetshormoner i kroppen så MAen kom som et stort sjokk. Trodde ikke det kunne skje meg ettersom flere jordmødre her på nettet som virker seriøse sier at det nesten aldri skjer.

 

Anbefaler ALLE, uansett helsesituasjon å ta tidlig ultralyd. Man kan jjo aldri vite, selv om det som oftest går greit.

[Fisken2012]

Forrige MA i uke 17 var jeg bekymret fa uke 14 ...fant ikke hjertelyd hjemme med doppler, og kjente ikke noe liv....forrige svangerskap som gikk bra, så kjente jeg liv fra uke 13. Ellers ingen blødninger, eller annet som tydet på noe galt.

 

Denne MA i uke 14, så hørte jeg plutselig ikke hjertelyd for 3 dager siden, følte på meg at noe var galt....ingen blødninger, og alle gravid symptomene fortsatt intakt...både kvalme og kranglete bekken.

 

[Anonym bruker]

Dumt spørsmål kanskje, men merker man ikke at magen ikke vokser som den skal om man mister i uke 6 eller sju, og oppdager at fosteret er dødt på ordinær UL?

 

Anonym poster: da9fa7557597f59bfe9430520fb95fa5

[*ønskegull*]

Nå har jeg aldri mistet og oppdaget det v/ ordinær ul pga jeg har hatt tidligere ul. Men magen har vokst slik den skal og har fått kommentarer på at magen vokser fra de nærmeste. Om det er indre blødninger, økt matlyst eller hva det er er jo ikke lett å vite.

 

En annen ting er at det er ikke alle som får mage så tidlig. I det første sv.skapet mitt som resulterte i sønnen min hadde jeg ikke mage v/ ordinær ul.

[Laboliana]

Dumt spørsmål kanskje, men merker man ikke at magen ikke vokser som den skal om man mister i uke 6 eller sju, og oppdager at fosteret er dødt på ordinær UL? Anonym poster: da9fa7557597f59bfe9430520fb95fa5

 

Nei, min mage vokste som forventet fram til MA ble oppdaget i uke 19. Men hvordan det er for andre, kan ikke jeg svare på. Var visstnok uvanlig å gå så lenge uten at kroppen ordnet opp selv.

[Firiel]

Min mage vokste også etter MA. Fikk høre at det var normalt..

[kaksy]

Nå mistet jeg nettopp, men oppdaget heldigvis tidlig siden jeg fikk tidlig ul. Var i uke 9+5. Blødde i ukesvis, men fikk plutselig veldig høyt blodtrykk på slutten (144/103).

 

Embyoet fortsatte å vokse to uker inn i blødningene. Det utviklet seg og fikk se hjerteslag.

Men så døde det tre dager etter, missed abortion.

Har tatt abortpiller for tre dager siden. Men kjenner har gravidtegn enda. Puppene, etc.

 

Har heldigvis et barn fra før, og hadde da et knirkefritt svangerskap uten en eneste blødning. Så antar at for meg er det å blø et dårlig tegn.

Gjorde "alt" rett, men embryoet var nok ikke liv laga.

Utrulig trist. Hadde allerede begynt å drømme om det lille livet.

[HeleneBeate]

Forrige MA i uke 17 var jeg bekymret fa uke 14 ...fant ikke hjertelyd hjemme med doppler, og kjente ikke noe liv....forrige svangerskap som gikk bra, så kjente jeg liv fra uke 13. Ellers ingen blødninger, eller annet som tydet på noe galt.

 

Denne MA i uke 14, så hørte jeg plutselig ikke hjertelyd for 3 dager siden, følte på meg at noe var galt....ingen blødninger, og alle gravid symptomene fortsatt intakt...både kvalme og kranglete bekken.

 

Er redd for det samme selv, her. Måler magen, men utvidelse av magen er vel ingen garanti for at alt er bra? Skal til ekstra UL kommende uke, før ordinær UL så slipper jeg å bekymre meg slik.

[Anonym bruker]

Nej. Allt såg perfekt ut på UL i vecka 29+3. Han trivdes jættebra och alla mått var genomsnittliga och normala. Hade æven ett legebesøk 1,5 vecka innan han dog. Allt verkade normalt. Han dog i vecka 33+6. Helt pløtsligt. Nær jag i efterhand analyserar så var han nog lite lugnare sista två dagarna. Inte riktigt lika aktiv. Om jag hade vetat att man skulle børja oroa sig øver det! Jag tænkte att nær jag fortfarande kænde rørelser så var allt lugnt.

 

Anonym poster: 71623e7abbb2eb2d5daf1408ac2debf3

[bsmom]

Ja, jeg hadde en sterk følelse som sa at dette kom ikke til å gå bra alle gangene. Så spontanaborterte jeg i uke 6. MA i uke 9, embryoet hadde da vært dødt i 2 uker, spontanaborten skjedde av seg selv da. Siste MA som jeg hadde nå nylig da begynte jeg å blø en del og så stoppet det opp. Dro på sykehuset og da var det ikke hjerteaksjon, men måtte bruke medikamenter og utskraping for å fullføre aborten. Hadde heller ingen symptomer på siste MA, men de med de andre så forsvant symptomene da blødningene startet.

 

Da jeg fikk sønnen min hadde jeg en sterk følelse som sa at jeg skulle bli mamma, så jeg har vel egentlig forstått forløpet så fort som jeg fikk plusstegnet.

[Turtelduen]

Jeg mistet plutselig alle symptomer på graviditet. Husker jeg tenkte at det var deilig. Var kun i uke 8. Ul viste ingen fosteraktivitet/Hjerteslag. 

Nå er jeg livnervøs for at det samme skal skje igjen. Har hatt følelse av at dette ikke går bra hele tiden... Men symptomene er her. Så håpet er her ennå. 

[mammsen84]

?

nå sist mistet vi i uke 11,merket absolutt ingenting, hadde alt av symptomer på at alt var som dets kulle…men da vi dro på ultralyd og skulle sjekke i uke 12,så vi bare et lite knøtt som ikke ble mer enn 11 uker, forrige gang blødde jeg et par dråper og mistet symptomene,var da i uke 12 trodde jeg menfosteret var uke 8 :/ de to andre gangene var det vanlig SA med masse blod i uke 4 og 5

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 2092d...a90

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 2092d...a90

[Silje92]

Hei :-)

 

Jeg ante ingenting før tidlig ultralyd idag. Har hatt symptomer og magen har vokst, heller ingen blødninger. Trodde alt var fint, men da vi kom på ul viste det seg at hjertet ikke slo. Var egentlig 12+4 idag, men fosteret hadde vært dødt siden uke 9 (MA). Ble sendt til sykehuset for sjekk med en gang, og de sa dessverre det samme der. Fikk time til utskrapning med det samme, og har nå kommet hjem igjen. 

Unner ingen å oppleve dette :-(

 

Anbefaler alle å ta tidlig ultralyd, og skjønner seriøst ikke hvorfor dette ikke er obligatorisk.. Noe det absolutt burde vært!

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: b7f24...97b

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: b7f24...97b

[mammsen84]

overhodet ingenting…følte meg supergravid i alle 11 ukene… vi tok tilfeldigvis en tidlig ul og fant dessverre ikke noe hjerteslag :/ merket ingenting den andre gangen jeg hadde MA i uke 8 heller...

[Lulusen]

Hadde en MA som ble oppdaget nå da jeg var 10+3, embryoet hadde stoppet å utvikle seg i uke 6. Hadde veldig lite svangerskapssymptomer i dette svangerskapet kontra første svangerskap med sønnen min hvor alt gikk bra. Ingen kvalme, ingen ømme pupper osv. Hadde bare en liten periode med økt matlyst, reagerte på at det plutselig ga seg og. Så begynte jeg å få litt blod i utfloden ca uke 8, tenkte at det var normalt, men da jeg var 10+2 begynte jeg å blø da jeg gikk på do, kjente litt menssmerter og vondt nederst i korsryggen. Bestilte da time til ul samme dag og fikk da beskjed om at her var det ikke liv. Utrolig trist, men når jeg tenker tilbake var det tegn jeg overså fordi jeg ville at det skulle gå bra! Håper jeg slipper å oppleve dette igjen, har veldig lyst å bli gravid igjen.

[*ønskegull*]

Jeg skulle vært i uke 12, men foster stoppet opp 10+2. Kjente heller ingenting denne gangen. Ingen blod, masse gravidsymptomer, så hjerteaktivitet i både uke 7 og 9+5. Det eneste var at jeg en natt våknet av at jeg var sikker på jeg hadde mistet babyen, og at jeg ikke måtte spise epler hele dagen (noe jeg måtte ha tidligere i graviditeten). Men symptomene var der. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde litt blod på papiret mandagen. Ikke mer enn det og trengte ikke bruke truseinnlegg. Samme på onsdagen. Torsdagen hadde jeg riesmerter i magen som kom og gikk, kjente det i ryggen også. Etter noen timer gikk vannet og jeg fødte i uke 14+3.

Blodet på papiret var nok et varsel i mitt tilfelle. Har barn fra før og aldri sett en dråpe blod mens jeg har vært gravid.

Anonymous poster hash: 1b1b2...53f

[Nybegynner1]

Nei, i grunnen ikke...

 

Jeg begynte å blø litt en onsdag da jeg var 16 uker på vei. Oppsøkte da min private gynekolog, og alt så bra ut på UL. Vi visste allerede at det var en liten gutt, og han rørte på seg og vi fikk høre sterk hjerterytme til tross for litt småblødninger. Hadde blødd litt tidligere i svangerskapet også, og regnet med det skulle gå bra denne gangen også.

 

Fire dager etter, på søndag, fikk jeg sterke smerter helt nederst i magen, rett over skambeinet. Hadde da hatt ganske mye utflod et par dager, men veldig lite blod. Jeg trodde av en eller annen grunn at dette var ligamentsmerter, så slo meg til ro med det, spesielt siden jeg ikke småblødde lengre.

 

I tre dager gikk jeg skik, og disse smertene ble bare verre og verre. Kom med jevne mellomrom og varte ca like lenge hver gang. Tredje dagen dro min kjære meg med på legevakta, for da begynte han å bli ordentlig redd for meg.

 

På legevakta fikk vi beskjed om at siden jeg ikke blødde noe særlig, så var det ingen fare... Hun lyttet med dopler og påsto å høre hjertelyd,mmen fikk ikke komme inn til UL.

 

Hadde egentlig en veldig dårlig følelse da vi dro hjem den kvelden, men man trosser jo ikke det legen sier. Man skal jo stole på de som vet best.

 

Smertene ble verre og verre den kvelden, og kom tettere og tettere. Før jeg skulle krype til køys fikk jeg også en voldsom krampe nederst i korsryggen, så tok en Paracet slik legen på legevakta anbefalte meg.

 

Tre timer etter at jeg la meg våknet jeg av uutholdelige smerter, og fødte vår alt for lille sønn på badet alene om natten...

 

Ble hentet av ambulanse og hasteopperert den natten fordi at morkaken fortsatt satt fast inni meg.

 

På sykehuset dagen etter fikk vi vite at babyen hadde vært død i 2-5 dager, og at legevakten umulig kunne ha hørt hjertelyd med dopler kvelden før.

 

Dette ble et langt innlegg, men vil med dette oppfordre alle dere jenter der ute som har den minste lille dårlige følelse til å KREVE UL uansett! Jeg unner ingen å gå gjennom det vi gjorde den natten. Vi er uendelig bitre begge to for at dette ikke ble avdekket på UL den kvelden, så kunne sykehuset ordnet opp i dette, og jeg kunne slippe de traumatiske inntrykkene jeg nå sitter igjen med.

 

Dette er nå tre uker siden, og jeg klarer for første gang å rortelle om det uren å gråte.