Gå til innhold

Hvorfor være utro mot den man angivelig elsker?


Anbefalte innlegg

Det er så mange som skriver om at menn er utro selv om de har det fint i forholdet. Men, er det virkelig slik at en mann som er lykkelig og elsker kona over alt annet på jord, er utro? Jeg mener, det er vel ikke den helt store, romantiske kjærligheten når mannen får seg til å ha forhold med den ene elskerinnen etter den andre gjennom flere år ?

 

Hvorfor være utro om man får alt man trenger hjemme? Hva mangler? Synes det virker så rart.

Fortsetter under...

I mange forhold er sex fraværende pga at den ene f.eks lider av psykisk lidelse eller smertetilstander som ikke vises utenpå. At mannen/kona da er utro for å stille sitt fysiske behov er helt forståelig.

 

Det betyr ikke at de ikke elsker hverandre og ønsker å leve sammen. Så - for å klare å leve sammen blir det en bedre løsning at ha*n har en elsker enn at hele familien må oppløses.

Annonse

Jeg skjønner det heller ikke..... Har selv blitt utsatt for utroskap og tilgitt. Men i lengden gikk det bare ikke. Sviket var for stort.

 

Det finnes etter mitt syn forskjellige grader av utroskap. Den verste er når han følelsesmessig og fysisk er utro over lengre tid, altså at det er planlagt. En venninne av en venninne har opplevd utroskap på det verste. Han hadde et forhold til en kvinne i over ett år. Sa at han elsket henne og pratet dritt om kona. Han gjorde elskerinnen gravid og når det kom frem i lyset krøp han med halen mellom bena og tryglet kona om å ikke forlate ham. Det jeg ikke forstår er: Hvordan i all verden kan hun ta ham tilbake???? Der ute er det et barn som er hans. Hvordan kan hun glemme alle dagene han var hos henne? Alle gangene de hadde sex sammen, mens hun var hjemme med barna? Hvordan kan hun noen gang stole på henne? Alle løgnene....

 

Nei, jeg skjønner ikke...og ikke har jeg vel egentlig noe med det heller. Men jeg syns synd på kona. Hvor opprivet og ødelagt kan ikke hun være? For ingen kan glemme utroskap. Det vet jeg alt om. Min var "bare" utro et par ganger på fest, tilfeldig og i fylla. Men likevel kunne jeg ikke glemme....det gnaget hull i meg. Til slutt orket jeg ikke mer og gikk. Det er vel det lureste jeg noen gang har gjort. Har det så mye bedre nå og et fint vennskap med exmannen.

 

Jeg har gitt opp menn. Kjenner meg brent og har det bedre alene. Likevel går tankene mine til hun som sitter sammen med en mann, som enkelt som bare det legger seg ned med andre kvinner. Lyver for henne og han har i tillegg et barn med elskerinnen.

 

Ja, jeg spør selv; Hvordan kan noen som elsker et annet menneske påføre henne så store skader? Kan man noen gang komme over utroskap??

Fordi sex og kjærlighet ikke alltid trenger å ha så mye hverandre å gjøre. Mannen og jeg skiller på det å elske og det å knulle. Vi har et åpent forhold som går begge veier. Elsker hverandre høyt, men i perioder så er sexlivet kjedelig oss imellom, vi blir litt leie. Så har vi da en elsker på si hver av oss så kommer det oss til gode da vi blir mer tente og har mer og bedre sex sammen også som gevinst av det.

Vi har et langt forhold bak oss, trolig vil vi holde sammen livet ut også, vi er beste venner, krangler så godt som aldri og har et fantastisk fint liv sammen.

Sjalusi eksisterer ikke, fordi vi greier å skille følelser fra rene behov.

man fikser aldri et problem i forholdet med å bringe inn en tredjepart, og utroskap kan kanskje forklares, men ikke unnskyldes. Man har aldri en gyldig grunn for å være utro. Så ikke si at det er helt forståelig, blir for dumt..

 

Annonse

Man benekter fakta hvis man sier at forholdet og alt er på topp og at kjærligheten til hverandre er gjensidig når en av partene er utro. Er man utro, er det fordi man har et behov som ikke dekkes i forholdet man allerede er i!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...