Har lyst til å flytte tilbake til hjemtraktene etter over 20 år...

[Anonym bruker]

Flyttet hjemmefra da jeg var 18 og har bodd mesteparten av tiden i byen jeg har tatt utdannelse, fått jobb, fått barn, giftet meg og kjøpt hus i. Har alle mine venner her, og hele mitt nettverk.

 

Men nå drømmer jeg om å flytte "hjem"... Mannen min er med på ideen. 10-åringen også, forsåvidt (har ikke diskutert det inngående), og treåringen blir nå bare med.

 

Men hvordan kan den gjennomføres? Huset vårt ble kjøpt da husprisene var som høyest. Ikke sikkert vi får så mye mer igjen for det enn da vi kjøpte. Vi kan leie det ut i første omgang og gå omtrent i null.

 

Vi må skaffe oss nye jobber begge to. Begge har rett til ett års permisjon i våre nåværende jobber.

 

Husprisene "hjemme" er mye lavere enn her, vi trenger ikke så høy inntekt som vi har i dag.

 

Eldstemann har en annen far. Han bor i vår by, og vil nok la oss "få lov til" å flytte, men det blir jo vanskelig med samvær (90 mil mellom).

 

Føler vi er "stuck" her, det virker helt umulig å sette i gang med en dige rprosess. Og kanskje trives vi ikke? Det er tross alt 20 år siden jeg bodde der, ikke sikkert det er som før...

 

Innspill, anyone?

[Anonym bruker]

Kjør på!

[Anonym bruker]

Det er helt sikkert ikke som før. Jeg ville tenkt nøye gjennom hva det er som får deg til å ville flytte tilbake. Er det "drømmen" om å gi barna dine samme barndom som du selv hadde? I tilfelle har nok mye forandret seg siden du var liten der du vokste opp også. Er det vennene du hadde den gangen du vil flytte tilbake til? Tenk etter hvordan det er når du er på besøk og treffer dem, er det stort sett bare oppdatering siden sist dere møttes og så slipper dere opp for ting å prate om, eller er det på samme måte som det var før.

 

Det har også mye å si om det er et stort eller lite sted dere flytter tilbake til. Hvis det er et lite sted for mange flytter fra og få flytter tilbake, så tror jeg det blir vanskeligere å komme tilbake enn hvis det er et større sted hvor mange både flytter til og fra.

[Anonym bruker]

enten lengter du etter forandring eller så er det en illusjon av noe du tror fantes en gang.

 

å flytte hjem etter så lang tid vil nok bare få deg til å innse at hjem ikke er dit du flytter men der du var.

[Gjest]

Jeg flyttet tilbake til hjembygda etter 15 år og stortrives:)

 

Ta permisjon i 1 år og prøv. Og funker det ikke så kan dere flytte tilbake og ingen skade skjedd;)

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du flytte tilbake? Hva handler drømmen din om?

 

Jeg tenker det skal være temmelig dyptpløyende grunner for å flytte gutten 90 fra faren sin.

[Anonym bruker]

Takk for gode svar og gode spørsmål.

 

Hjemstedet mitt er ganske lite. Jeg trenger ikke nødvendigvis å flytte til akkurat hjembygda mi, men har lyst til å bo i distriktet. Eller i alle fall fylket. Mange årsaker til det.

 

Jeg har bodd i byen min i mange år uten å egentlig ha tatt noen avgjørelse om jeg skulle bo her. Fikk meg jobb allerede før jeg var ferdig med studere og har liksom bare blitt her. Og nå tenker jeg at jeg ikke kunne tenke meg å bli gammel her i byen? Jeg har jo ingen røtter her. Eldstemann og faren hans er egentlig det som har holdt meg her de siste årene. Gutten er snart 11 og om ikke mange år blir det lettere med besøk osv.

 

Alle besteforeldrene barna til barna bor i mitt hjemfylke, her i byen er det ingen. Mora mi døde for noen år siden og faren min begynner å dra på årene. Skulle gjerne bodd nærmere.

 

Det er egentlig ikke så veldig mange av mine nære barndomsvenner som bor der lengre, så det handler ikke om det. Jeg er klar over at verden har endret seg siden sist jeg bodde der, men har likevel lyst til å gi barna mine en flik at det frie livet i distriktet som jeg fikk oppleve. Det er et roligere liv i distriktet, her vi bor er livet veldig hektisk. Sånn sett kunne vi ha flyttet andre steder, men hjemdistriktet mitt passer veldig bra.

 

Vanskelig dette her... Det blir sikkert til at jeg, slik som hver gang jeg har tenkt på dette de siste årene, dropper tanken. Er redd jeg kommer til å angre om noen år.

 

 

[Anonym bruker]

Synes mange av svarene var litt vel psykologiserende og mistenkeliggjørende. Steder er jo forskjellige da. Mange kunne aldri tenke seg å bo i Oslo, mens andre elsker byen.

[Anonym bruker]

kjør på sier jeg bare:) jeg er fra ei litta mørebygd men har bodd på østlandet(oslo området) i 22 år. i fjor høst flytta jeg, mannen og guttungen tilbake til mitt hjemsted:) en utrolig deilig følelse og vi har ikke angret et sekund!! ikke en gang mannen som er hardbarka østlending:)

finn et sted å evt leie til å begynne med slik at i tilfelle dere angrer er det lettere og evt flytte tilbake. hva har dere og tape?? de ekte vennene deres vil fortsatt være venna deres selv om dere flytter:)

[Anonym bruker]

vi gjør det samme nå. flytter "hjem" til familien min igjen. vi flytter fra venner, nabolag, barnehage osv. men vi savner å bo i nærheten av familien! vi klarte heller aldri ta en avgjørelse. det i gjorde først var å finne ut om det i det hele tatt var mulig. jeg søkte på jobb og barnehageplasser og fikk begge deler! da var valget enklere. mannen jobber offshore så han kan bo hvor han vil. så nå selger vi huset å flytter i sommer. plutselig går alt veldig fort! vi har ikke noe vennenettverk der vi flytter, men masse familie. jeg heller ville ikke sitte om ti år å angre. derfor gjør vi dette nå og går for det! angrer vi, ja da flytter vi tilbake da! ikke verre enn det;o)