Gå til innhold

Kan eg gjere det slutt?


Anbefalte innlegg

For omtrent eit år siden overtok eg og samboer omsorgen for hans barn frå tidligare forhold på fulltid. Mor til barnet har ingen omsorg, klarer det ikkje.

Barnet har diagnose Adhd, og er på utprøving for medisin uten hell til no.

Barnet blir 7 år, skal opp i andre klasse. Eg og samboer har 2 barn ilag på 4 og 2.

Eg sliter veldig med situasjonen sånn som den er no, og har vore de siste 9-10 mnd. Til å begynne med fungerte da meste veldig bra. Men ca etter skulestart i fjor haust økte problemene på heimebane på. H'n vart agressiv, ting vert kasta vegg imellom, søsken får gjennomgå fysisk, og eg får gjennomgå psykisk. Kvar dag (så lenge far ikkje er tilstede) får eg høyre at eg er feit, stygg, dum, drittkjerring ++ Igår sa h'n at visth'n hadde hatt ein pistol hadde h'n skutt meg. (dette fordi eg sa at de ikkje fekk lov å late som at de skyt kvarandre)

 

Mitt problem no er at eg er utslitt. Eg føle eg blir trakassert og mobba i da som skal vere min heim og. Våre 2 fellesbarn ser korleis h'n behandler meg og begynner på samme måte. De 2 er og veldig usikre på 6åringen, veit aldri kor de har han.

 

Bør eg ende dette forholdet, for min og barna sin del??

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143289242-kan-eg-gjere-det-slutt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du fortalt dette til samboeren din? Kanskje verdt å ta en prat slik at han kan si til gutten at sånn oppfører man seg ikke. Og det bør du si til ungen også. Hvis du lar han kjøre på, vil han ikke gi seg. Ville sagt klart i fra at jeg ikke aksepterer det han sier og gjør og at om han ikke hører må han ta seg en pause på en stol i 5 min.

Det siste denne gutten trenger er vel enda en morsfigur som gir han opp... Men når det er sagt, så kan du jo heller ikke ødelegge deg selv. Snakk med mannen om det, skaff hjelp og avlastning..

Syntes ikke du skal gi opp riktig enda, han har det nok 10 ganger så ille som deg.. :(

 

Jeg vokste opp under dårlige forhold både hos mor og far. Hadde masse problemer og ble tidlig stemplet som problembarn. Den eneste som var der for meg var min "eks-stemor".. Hun er fortsatt den eneste jeg har, og jeg er henne evig takknemlig! For min sønn, er hun den eneste han kjenner som "bestemor" :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...