Gå til innhold

Synes det nesten ikke går an å holde ut...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hatt 3 SA I 6-7 uke i løpet av ett år. Prøvd i halvannet år. Meg og min samboer har et felles barn fra før, der graviditeten var helt perfekt, så vi skjønner ikke så mye. Sædkvaliteten hans har vist seg å være litt dårlig, men jeg klarer jo å bli gravid, så SA'ene har jo ikke noe med det å gjøre. Nå gikk nettopp 2 eksamener til helvete pga den siste spontanaborten som var rundt 17. mai (jippi!)...

Skal utredes for habituell abort nå, men jeg har helt ærlig mistet alt motet. Det holder på å knekke meg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen vår blir jo bare eldre, og jeg føler jeg svikter ham ved at han ikke kan få søsken. Jeg har en del hormonelle (stoffskifte + stresshormon) problemer + psykiske som nå holder på å sluke meg. Etter de 2 SA'ene i fjor (har hatt en lang periode nå imellom der vi ikke har blitt gravide) fikk jeg et sammenbrudd som endte på psykiatrisk lukket avdeling. Føler jeg er på grensen der hele tiden nå, men klarer akkurat å holde hodet over vannet, og jeg vet jeg burde få noe hjelp, men det går ikke... Jeg vil bare lykkes nå, jeg vil at noe positivt skal skje, at jeg kan glede meg over og til noe, i stedet for å gå i denne vonde venteboblen der uker og måneder flyter meningsløst forbi og gjør meg bare mørkere og mørkere. Så, nå fikk jeg ihvertfall luftet ut litt ( i mangel på venner, familie jeg er nære nok med osv), takk hvis noen orket å lese.

Fortsetter under...

Hei,

trist å høre at du hører til her. Jeg har selv mistet 3 ganger tidligere i MA/SA. Det er lett å miste motet og håpet, men det er mange eksempler her inne på at det går an å lykkes! De aller fleste som blir gravide, lykkes før eller siden, og dere har jo lykkes før. Min 4. graviditet ser ut til å gå bra, er nå 39 uker, og går bare og venter på fødsel nå :-)

 

Bra at dere skal utredes nå, det er ikke alltid de finner noe, men det kan ofte kjennes lettende at noe skjer. Det er tungt å gå slik alene og ikke vite hva som kan være årsaken.

 

Uansett synes jeg du burde oppsøke hjelp. Du sier at det ikke går, hva mener du? Det høres ut som du trenger noen å snakke med om dette. Det å miste gang på gang er utrolig tøft, og hver gang er jo en stor sorg.

 

Ønsker deg unasett lykke til videre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...