Litt frustrert her nå..... Om baby 7 mnd +

[1. gangsmams]

Hei! Må bare få ut litt frustrasjon her jeg!!! Har en liten røversnuppe på 7 mnd og 11 dager som rett og slett HATER å ligge på gulvet, både på magen og ryggen! Hun har også total separasjonsangst og begynner å hylgråte hvis jeg går ut av rommet og hun blir liggende alene! Har prøvd å snakke rolig, gå ut og inn og prøvd å la henne ligge litt, men hun bare skriker seg helt opp! Får ikke gått på do uten å høre gråting i bakgrunnen..... Når jeg legger henne på gulvet er det ikke nok at jeg er i rommet, jeg må sitte ved siden av henne! Hun har vært MYE forkjøla i vår, og har da trengt mye nærhet og har i perioder kun villet sitte i fanget! Synes utviklingen fysisk går veeeeldig tregt! Hun ruller av og til men har ikke knekt koden ordentlig enda! Hun er såvidt oppe på håndbaken når hun ligger på magen, men er laaaaangt unna å komme seg noen vei enda! Synes det er så vanskelig og frustrerende å trene på denne rullingen etc når det bare ender med hyl og skrik! Er også forferdelig slitsomt å ikke kunne gå på fo en gang ute. Gråting i bakgrunnen!!!! Også blir jeg litt bekymra for utviklingen hennes.....

 

Dette ble visst litt langt, men er så godt å få frustrasjonen skrevet ned.....

[1. gangsmams]

...gå på do en gang uten gråting skulle det stå.....

[Mammahjertet <3]

Jeg kan aller først svare på det med seperasjonsangsten hennes. Akkurat slik var det med vesla her i huset også. Det verste begynte å gå over da hun var mellom 8 og 9 måneder. Men frem til da tok jeg henne med meg på do osv... De blir faktisk virkelig redde når vi går ut. Og jeg tenkte at hvis hun føler det slik tar jeg henne med. Ofte hang hun på meg i bæresele også mens jeg la sammen tøy på vaskerommet. Nå er det fremdeles slik at hun gjerne vil være i nærheten av meg, men nå krabber hun etter i en grusom fart;-) Hun er forresten straks 10 mnd.

 

Jenta di vil nok takle mye bedre å ligge på gulvet når hun mestrer bedre å ligge på magen og rulle rundt osv... Da kan de foreta seg litt mer på gulvet med lekene sine også. Skjønner du blir frustrert av så mye gråting. Har du en trivelig helsesøster du kan snakke med om dette? Da kan du evt bli beroliget angående utviklingen hennes også og kanskje få noen gode råd? Jeg har sikkert ikke noen råd som du ikke allerede har prøvd. Et av tipsene mine er å ta med et speil som hun kan se seg selv i mens hun ligger på magen(gjerne et såpass stort at hun ser hele seg). Jeg gjorde det med vesla her i huset og hun digga å ligge og se på seg selv Skulle ønske at det var meg hun hadde arva den selvtilliten etter, hehe.

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

[laroos]

Jeg tar med meg minstemann på 7 1/2 mnd overalt i huset så jeg slipper akkurat den sutringen osv du beskriver. Han er med på do, er på vaskerommet mens jeg legger sammen klær etc etc etc. Hvis jeg går ut av rommet en snartur, passer jeg på å snakke til ham hele tiden.

Veldig mye av sutringen forsvant dessuten når han til slutt greide å åle seg framover og ikke bare gikk i ring eller bakover!

Jeg var også veldig frustrert over all sutringen i noen uker, men nå har det heldigvis blitt så mye bedre!

[1. gangsmams]

Tu

[1. gangsmams]

Tusen takk for svar begge to!

Litt godt å høre at flere har det sånn! Helsesøsteren vår er veldig hyggelig, og vi har time hos henne i slutten av juni, så hvis vi fortsatt har problemer med det snakker jeg med henne da!!! Da jeg var på helsestasjonen sist og snakket med en annen hs sa hun at vi skulle trene på å ligge alene, og at jeg skulle gå ut av rommet og snakke med henne hele tiden, men ikke ta henne opp med en gang. Etter 3 dager med dette vegret snuppa seg totalt for å bli lagt på gulvet og hylte bare vi prøvde å legge henne ned, så det slutta vi med! Får bare ligge der sammen med henne til hun lærer å krabbe tror jeg! Vi har sånt rulle-speil som hun liker å se seg i, men skal jammen prøve med et enda større et så hun kan se hele seg! Vi får bare være tålmodige og satse på at hun blir mer og mer utholdende etterhvert!!! Om noen har flere tips eller oppmuntrende ord mottas det med Stoooor takk!!!!!!

 

Hilsen fra

[CHC]

Du, tenkte tilbake på da min bebis begynte å øve seg på gulvet. Han hylte og skrek og vi kom ingen vei med dette. Så googla litt å kom fram til at han trengte en tur til manuelterapi. Ringte og bestilte time og fikk komme få dager senere. Det viste seg at gutten min hadde KISS men var ikke så ille. Og etter 5-6 ganger hos terapi var han en heeeelt anna unge å kort tid etter både rulla han begge veier og løftet seg opp på armene. Jeg er så glad for at jeg fant ut av dette selv da hs ikke viste hva det kunne være :s

 

Det fine med manuelterapi er at det er gratis. Og de kan finne små knuter og låsninger som kan gjøre det meste vanskelig for de små. Min bebis fikk ikke til ammingen nettopp pga KISS.

 

Vet ikke om det var no bra tips jeg men =o)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Velkommen i klubben, her har snuppa hatt sep.angst helt siden fødselen, så det har blitt MYE bæring av baby de siste 8 mnd ja- på do, mens jeg lager mat, steller storesøster osv osv....

Ved separasjonsangst gjør man jo bare vondt verre ved å ikke ta gråten deres på alvor, for de blir faktisk ordentlig redde når vi forsvinner ut av synsfeltet, all den tid de da tror vi blir borte fra denne verden (ute av syne, ute av sinn).. Så hun sutrer ikke uten grunn- redselen hennes er helt reell, og hva din helsesøster tenker på når hun mener at du skal "trene" henne til å være alene, det skjønner jeg virkelig ikke.. Det vil jo bare virke mot sin hensikt, som dere vel også opplevde selv (helsesøstre sier mye rart til tider, og mange er litt gammeldagse i sin tenkemåte tror jeg, ikke helt oppdaterte virker det som)

 

Så ta henne med deg, og trøst deg med at det snart går over- mest sannsynlig ihvertfall! Her ble det mye bedre da hun lærte seg å åle seg framover og sitte, så det kommer seg nok snart skal du se! Synes forøvrig det hørtes lurt ut med en tur til manuellterapeut, siden låsninger i nakke/ rygg kan hemme den motoriske utviklingen hos baby!