Dere som ville gifte dere før dere fikk felles barn (uavh.av om det var barn nr 1, 2, 3 osv..) men mannen ikke ville gifte seg: Hva endte dere opp med å gjøre?

[Anonym bruker]

Brudd? Fortsatte forholdet i vent på at han skulle bli klar?

[Anonym bruker]

Han hadde vært gift, og han hadde barn fra før. Vi skulle gifte oss, men vi skulle vente til seperasjonstiden hans var over. Så skulle vi vente til graviditeten min var over, så skulle vi vente til småbarnsperioden var voer, så skulle vi ha flere barn. Så var det visst saken at han ikke ville gifte seg med meg, eller som han sa, han ville ikke gifte seg. Det var ikke at han ikke ville gite seg med meg. Jeg ville gifte meg, og ble sur av alle unnskyldningene hans. Så det var jo en litt annerledes situasjon, enn din. Da vi fikk jo barn oppi hele suppa.

 

Vel, vel, nå 10 år senere vil han gjerne gifte seg med meg. Men nå er det ikke så nøye for meg. Det blir i alle fall ikke noe bryllup. Dessuten synest jeg det er skamteit å gå rundt i hvit kjole med flere unger på slep, og grå ettervekst. Vi har henta ut skjema, og funnet noen som kan skrive på, så da blir det gjerne en uformell tur på tinghuset, bare meg og han, en gang i de neste fire månedene.

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Jeg dro. Og møtte etter hvert drømmemannen som fridde til meg :-)

[Anonym bruker]

Jeg gav opp drømmen om å gifte meg og fikk barn.

[Anonym bruker]

Uforståelig for meg at noen vil gifte seg med en som ikke vil gifte seg med dem.

Det blir som prostitusjon: Begge vet at den ene parten gjør det kun for pengene. Bare at det sikkert ikke dreier seg om penger,men mindre mas.

[Anonym bruker]

Vi planla bryllup, men så ble jeg gravid og fikk termin 14 dager etter bryllupet skulle stå. Vi bestilte ikke ny dato med engang, og endte med at han har dratt fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg dro fra mannen og traff en som fridde :-) Vi har fått 2 unger etter det.

[Anonym bruker]

Vi snakker om et barn til og jer sagt at det blir uaktuelt før jeg får en ring på fingeren..Jeg venter og venter, men vet ikke når eller om det kommer til å skje. For meg er det superviktig, han vil vel egentlig ikke, men sier at han kommer til å gifte seg fordi det betyr så mye for meg. Føler det blir litt feil men..vi får se hva det blir til

[Anonym bruker]

Jeg er i samme bås som deg 21:58

[Anonym bruker]

Jeg venta og venta på at han skulle bli klar. Når han endelig ble det og vi giftet oss så var jeg 38. Har store problemer med å bli gravid, ifølge gyn trolig pga alder. ..Så ja, trist...

[Anonym bruker]

Hvis det var meg hadde jeg dratt på dagen

[Anonym bruker]

Han så ikke poenget med å gifte seg, til å begynne med... Men jeg hadde et sterkt ønske om å gifte meg! Han forsto vel meg etterhvert... Og fikk forhåpentligvis lyst til å gifte seg For han fridde og nå har vi vært lykkelig gift siden i fjor høst <3

[Anonym bruker]

Jeg dro. Så ikke poenget med å kaste bort tiden min på en sånn fyr. Gresset ER iblant grønnere på andre siden.

[Anonym bruker]

Jeg dro. Er glad jeg ikke kastet bort mer tid på en sånn fyr.

[Anonym bruker]

Fikk viljen min

Men jeg hadde ikke gått igjennom med det hvis grunnen var at han ikke ville gifte seg med meg.

Etter mye snakk så fant jeg ut hvor skoen trykket..en kombinasjon av kirke,stort selskap,dyrt,for mye oppmerksomhet osv..pluss at vi hadde vært sammen lenge(uten barn,drev å planla barn.)

Arrgumenterte med at barn er mer bindende enn et stykke papir...også

foreslo jeg heller å reise bort, tok med oss noen av de nærmeste, reiste og kosa oss i tre hele uker.pluss giftet oss der.

Veldig intimt og personlig,billig(brukteca60000,standarbryllup ville kommet på rundt 200000) og han er den som den dag i dag nevner det hvor perfekt dagen vart...

Lykkelig gift på 5året

[Anonym bruker]

 

De jeg kjenner, har 3 barn. Hun vil gifte seg(helst skulle det skjedd før barna kom, men han ville ikke. Så de er samboere med 3 felles barn, og holder på å bygge hus. Jeg tror de vil holde sammen til the bitter end, selv uten gifteringen og papirene

 

Jeg tror hun har sett hans tanker rundt det hele, og forstår.

 

Det er da ikke papirer som holder en sammen. En kan jo bare skille seg. Ingen kan nekte en å flytte fra partneren, papirer eller ei. Forstår ikke viktigheten av "ekteskap" selv, så det farger vel mitt syn her.

 

Hva er det å bli klar til? Er ekteskap mer forpliktende enn barn?

[Anonym bruker]

som så mange andre her dro jeg også. Og er veldig glad for det. Traff etter hvert en annen, er nå gift på 5e året og venter nr 2 :-)