Kjempe positiv forløsningssamtale på sykehus, men hva skal jeg velge? KS eller vaginal??

[Tre små troll :)]

Da har jeg vært på samtale ang. fødselsmetode på Ahus.

 

Grunnen er at ved de to tidligere fødslene så har babyene sittet fast, fått lav fosterlyd og det har blitt veldig hastverk og kritisk. Den ene måtte tas med vakuum, og etter begge fikk jeg masse rifter. Jeg har hatt noen problemer med avføring og luft i etterkant, men ikke voldsomt.

 

I tillegg fikk jeg klem på nerver under forrige fødsel, noe som førte til at jeg ikke klarte å gå ordentlig på flere uker. Gyn sa dette faktisk er en vanlig komplikasjon etter gynekologiske operasjoner hvor pasienten ligger lenge på rygg med beina i holdere, og at det er forbigående. Hos meg tok det noen uker før jeg kunne gå vanlig. Men selv om det er forbigående er det jo ekstremt slitsomt å ikke kunne fungere for familien i så lang tid etterpå.

 

Jeg er usikker på om jeg egentlig ønsker KS, men ønsket uansett en god og åpen samtale hvor vi kunne diskutere den beste løsningen. Har hørt så mange skrekkhistorier om jordmødre og gynekologer under slike samtaler at jeg grudde meg skikkelig. Men det trengte jeg ikke, for gynekologen var kjempe koselig. Spurte om mine fødselserfaringer og om jeg hadde problemer nå. Tok en GU og konstanterte at jeg hadde svak endetarmsmuskel, men ikke kritisk, men at det også var veldig ømt og vondt i selve fødselskanalen og at det kanskje var skjedd noen skader der. Men hun sa at skjeden var "rekonstruert" veldig fint.

 

Hun sa at utifra undersøkelsen kunne jeg prøve en vaginal fødsel, men at hun ikke kunne garantere at jeg ikke kom til å revne enda mer og få mer problemer. Hun sa at det nok var en viss risiko for at det ville skje, men at det kunne man aldri vite.

 

Samtidig sa hun at planlagt KS gjennomføres flere ganger hver dag, som regel uten komplikasjoner. Huhn mente det var et godt alternativ for meg i den situasjonen jeg er i. Hun anbefalte at vi satt opp KS, men hvis jeg fant ut at jeg ikke ville når det nærmet seg kunne jeg trekke meg. Så hun sa det var opp til meg. Hun inviterte meg også tilbake til en samtale litt nærmere termin for at jeg kunne stille spørsmål og bli litt mer beroliget. En veldig hyggelig lege, med andre ord!

 

Men fremdeles kjenner jeg meg så usikker... Jeg fungerer jo greit i dag... men tenk om jeg får større rifter og mer problemer? Og dersom jeg må føde på rygg med beina i holdere vil jeg denne gangen også bli "lam" i beina i flere uker? Er det verdt det? Samtidig tenker jeg at KS er så klinisk og lite personlig, og lurer på om jeg kommer til å angre på å ikke ha født vaginalt etterpå...

 

Kan noen hjelpe meg med noen kloke ord?

[zombie2be]

Nå har ikke jeg særlig mye erfaring,kun et haste ks fra tidligere og håper for alt i verden å få føde nr 2 vaginalt. Hadde jeg fått valget utfra de problemene du har hatt så hadde jeg difinitivt valgt keisersnittet. Aldri om jeg hadde gamblet på å muligens få sånne skader nedi der for resten av livet.. et planlagt ks har jeg bare hørt positive ord om. men dette er min mening,du må finne din:)

Lykke til!

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Ja, enig med mamma08*spire* her, tror jeg ikke ville gamblet med underlivet slik som det er idag. Slitsomt å ha sånne senskader resten av livet.

 

Men du får føle litt på hva du selv egentlig vil, kanskje det vil føles bedre når du får tygd litt på mulighetene du har fått av legen din nå. Kanskje det hjelper deg å sortere tankegangen litt med å lage en for/imot liste?

[Trollmora86 - to fine gutter]

Med din forhistorie hadde jeg valgt keisersnitt. Hørtes ut som en eksepsjonelt bra lege du var hos.

[Cruella De Vil]

Hei,

 

det er et veldig vanskelig valg du står overfor, så jeg skjønner at du er i tvil. Men ut fra det du skriver, og det gynekologen sa, ville jeg valgt KS hvis jeg var deg. Det er faktisk ikke så ofte gynekologene anbefaler KS, så når de først gjør det, ville jeg tatt det til etterretning (nå kjenner jeg ikke til akkurat denne gynekologen, da, men ut fra erfaringer fra venner osv. presser de fleste hardt mot vaginal fødsel).

 

Husk også at når du kommer i overgangsalderen, vil sannsynligvis musklene der nede bli litt svakere også, så hvis du har litt svak endetarmsmuskel, ville ikke jeg tatt sjansen på at det kan bli verre.

 

KS er et jo et inngrep, og vaginal fødsel er jo å foretrekke i de fleste tilfeller, men i ditt tilfelle ville jeg valgt KS.

 

Lykke til, håper du finner ut av hva du skal gjøre!

[lillegull2]

Min søster var i akkurat samme situasjon. Hun ville gjerne føde normalt men fikk så store barn og dermed rigger, spesielt på andremann. Jeg tror urkvinnen kommer fram i slike situasjoner og det blir vanskelig å ta et valg. Min søster valgte ks og var i ettertid veldig glad for det. Barnet var større enn antatt så det hadde nok blitt enda en komplisert fødsel.

 

Siden du spør så råder jeg deg til ks. Jeg har hatt ks og ingen komplisjoner som følge av det

 

Jeg mener at det må.være det beste for framtiden din.

 

[Musemor med tre søte små]

Som legen sa, man kan sette deg opp på KS, så kan du trekke deg senere.

Hadde nok satt meg opp på KS og tenkt på det, og først bestemt meg etter neste samtale litt nærmere termin.

 

Men for å være helt ærlig, med din forhistorie, hadde jeg nok valgt KS

[Tre små troll :)]

Tusen takk for så mange tilbakemeldinger. Det er virkelig ikke et lett valg. Problemet mitt er at jeg hadde en veldig fin fødselsopplevelse sist (selv om babyen satt fast og jeg revnet en del). Synes det var fantastisk å se på at babyen ble født ut av kroppen min, og det var tross alt en ganske fin stund på fødestuen. Tenker at KS vil bli mye mer klinisk på en måte...

 

Gynekologen anbefalte ikke at jeg skulle ta KS. Hun sa hun ikke kunne anbefal verken det ene eller det andre. På den ene siden var det ikke medisinsk nødvendig å gjennomføre KS, men på den andre siden vet man ikke hvordan en vaginal fødsel vil forløpe og hun kunne ikke garantere at det ikke ville revne mer og at jeg får mer problemer. Og siden jeg har en del arrvev er det større risiko for rifter. Men så sa hun at det kan jo også hende det går bedre denne gangen - det vet vi jo ikke, sa hun... Så hun sa det var umulig for henne å anbefale noe. Hun kunne bare legge frem fakta for meg og gi meg valget. Og ift "lammelsene" så mente hun det var vanskelig å si sikkert om det kom til å skje igjen, men en viss risiko var det.

 

Hun sa at generelt er det best å føde vaginalt, men at hos noen går ikke det så bra og man skal tross alt ha et liv etterpå. Og hun sa aldri noe til meg om at hun syntes jeg skulle føde vaginalt - noe jeg hører leger ofte anbefaler uansett hvor store rifter man har...

 

KS er uansett satt opp (venter på brev med dato), så får jeg bruke tiden fremover til å tenke. Kom gjerne med flere tilbakemeldinger. Alle tanker og råd mottas med takk