inspirert av hun som får reaksjoner på fordelingen hjemme.. hva med oss da??

[Anonym bruker]

jeg er gravid, og har en sønn på snart to fra et tidligere forhold..

 

her står mannen opp og drar på jobb til 7.30. jeg står også opp med lillegutt og gjør han klar for barnehagen, kjører han dit 8km hver vei, så jobber jeg fra 8.15-15.45, henter i barnehagen, handler (for mine penger) drar hejm vasker klær, lager middag og underholder gutten til mannen kommer hjem rundt 16.30.. så rydder jeg opp igjen, henger opp og bretter klær og leker litt til, før det er kveldsmat og leggetid for lille, som jeg også tar meg av.. mannen drar enten for å jobbe/hjelpe kompiser eller ordner diverse "manneting" hjemme, som muing og forbedringer i hagen, gruse opp veien, rydder skog osv, eller han kan rett og slett legge seg på sofaen og sove til han legger seg..

 

han betaler alt på huset, siden han har særeie, vi deler 50/50 felles utgifter som strøm, vann og renovering osv.. jeg handler stort sett all mat og han fyller bensin på bilen min en gang i månden..

 

hvordan er vår fordeling? helt på bærtur?

[Anonym bruker]

Kjære vene, drit i hva andre mener om deres fordeling. om dere er fornøyd med det så er da alt ok. Og om ikke; snakk med mannen din!

[Anonym bruker]

Gjør det som passer dere best!

Selv om din mann sikkert kan ha glede av å leke med gutten din også.

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle fordelingen deres være på bærtur? Så lenge dere begge er fornøyde så ser jeg ikke hva det er å reagere på? Er ikke noe sensasjonelt ved deres arbeidsfordeling - jeg regner med at du helt frivillig kanskje bidrar mer enn mannen din i heimen. Så lenge det er frivillig og du du synes det er greit så be my guest.

[Anonym bruker]

Fordelingen er superduper sett fra han sin side.

Fra din side er den helt på tryne.

 

Du gjør all jobben, betaler forbruksvarer som dere alle bruker. Han bruker sine penger på investeringer for det meste og lever livet mens du duller for han.

 

[Anonym bruker]

Du gjør den store kvinnefeilen økonomisk sett. Du burde heller ha betalt inn på huset (husleie), slik at du er bedre sikret om forholdet skulle ryke. Det er utallige eksempler på at kvinnen står på bar bakke ved brudd, selv om hun etter årevis har betalt inn på varer og ting til hjemmet. Lag dere en avtale! Det er bedre med en felles konto som dere betaler forholdsmessig likt inn på, og som skal brukes til regninger, mat, klær osv. Det at han kan bruke sine penger på å få opp verdien på huset får du ingen goder av ved et brudd. En skal ikke svartmale ting, men en må ha øynene åpne og ikke være naiv.

 

Og slutt og sy puter under armene hans. Du fører det bare videre til neste generasjon (det at det er damen i huset som gjør husarbeidet, og at det er greit å gå mellom matbord og sofa uten tanke for andre enn seg selv)

[Anonym bruker]

han leker jo med gutten han også og er svær sånn, men likevel er det jeg som stort sett tar ansvar for stell og mat, selv om han fint klarer det. han står ofte opp med han i helgene slik jeg får sove lenge osv, tar han med i parken når jeg skal vaske og rydde eller gjøre ting jeg har lyst til..

 

han bruker sine penger på at vi har tak over hodet og på forbedringer på hus og hage som også kommer alle til gode..

 

likevel føler jeg at jeg ikke bidrar med nok, siden ansvaret for min sønn ikke egentlig er hans..

[Anonym bruker]

Ja hans pengebruk kommer alle til gode nå, men skulle det bli brudd har han mye igjen for sitt bruk, mens du står på bar bakke.

Og ja, selv om dere har det sååå bra nå kan et brudd skje. Skikkelig gøy å være 40 - 50 år og starte helt forfra tenker jeg....

[Anonym bruker]

Helt normalt,ihvertfall på landet, han er en mannsjåvinist som synes det er supert at det fremdeles finnes flust med damer som er dumme nok til å gjøre alt husarbeidet og opptre som ekstramamma for ham. Han kan føle seg stolt og potent som får vise muskler med "mannetingene" sine og eie det som er verdt å eie av verdier(rettferdig eller ikke),mens du gjør de usynlige,daglige tingene og betaler det som blir spist opp.

[Anonym bruker]

Jeg hadde krevd å få kjøpt meg inn i huset, er ikke rettferdig at han står som eneeier og du betaler på strøm, renovasjon m.m Blir det slutt og du må flytte, så er dine penger tapt, mens han sitter igjen med gevinst på bolig ved et fremtidig salg, og da har du hjulpet til med å betale for gilde.

[Anonym bruker]

det er nok hans verdier uansett hvem som betaler på det da det er hans odel som følger gården, å ja vi bor på landet..

 

så det er mer fornuft i at han eier og betaler på det selv, det blir helt feil at jeg skal komme å kreve verdier som har vært i slekta hans i 100 år.. ivertfall før vi er gift!

[Anonym bruker]

Jeg hadde, som noen andre også påpeker, vært mer bekymret for fordelingen av pengene/investeringene enn klesvasken..

[Anonym bruker]

Ja, men du trenger ikke kreve at du skal kjøpe deg inn i huset. Bare at du er med og betaler på det, heller enn bare maten og de andre tingene. Dette er viktig!! Snakk med en advokat om hvilke regler som gjelder mtp dette. Du kommer til å stå uten en dritt ved et evt brudd. Du får ingenting igjen for poteter og brød.

[Anonym bruker]

"Du gjør all jobben, betaler forbruksvarer som dere alle bruker. Han bruker sine penger på investeringer for det meste og lever livet mens du duller for han. "

 

– Eh. Han er på jobb fra 7.30 til 16.30 og tilbringer tiden etter jobb med muring, grusing av vei og rydding av skog. Er det det du kaller å leve livet mens kona duller for ham?

[Anonym bruker]

Nei veit du ka! Sitt i akkurat samme situasjon som deg med en odelsønn! Jeg har ikkje kjøpt meg inn i huset, eller verdien på selve gården, men invetar og andre ting har jeg lagt mine penger i. Vi har en skriftlig avtale om hvis et brudd skjer så skal jeg ha økonomisk bistand til å gå gjeldsfrikun (vi har kun billån) ut av forholdet og han skal betale ut det beløpet som vi kommer frem til er mest rimelig der og da, i forhold til hva jeg har lagt mine penger i...!

 

Ikke bry deg, man roter seg ikke inn i odelsgårder. og den dagen man gifter seg er man økonomisk sikret.

[Anonym bruker]

Jeg er mest imponert av at du på 45 min (15:45 til 16:30) greier å reise fra jobb, hente i barnehage, handle, kjøre 8 km hjem, lage middag OG leke med barnet!!

DET vitner om at du er en skikkelig SUPERWOMAN

[Anonym bruker]

ja, endelig ei som forstår hva det går ut på!

å legge mine penger i hans odel er uaktuellt, selv om det en gang vil gangne mine barn.. jeg eier jo innbo og annet av verdi, har jo min egen bil og div. så står ikke helt på bar bakke om det skulle skjære seg.. men vi håper det aldri skjer da

[Anonym bruker]

gjør det i litt annen rekkefølge, hiver meg i bilen 15.45, kjører 8km, tar mellom 7 og 12 minutter alt etter trafikken da det meste er 80sone.. handler det jeg skreiv opp på lappen kvelden før viss vi ikke har det som trengs.. er hjemme mellom 16.15 og 16.30 alt ettersom, hiver på middag og leker med barnet samtidig.. har ikke sagt at middagen står på bordet halv fire, men at mannen da kommer hjem, om han ikke jobber overtid..

 

[Anonym bruker]

Den økonomiske siden av dette er ikke fordelaktig for deg! Den er faktisk fryktelig UGUNSTIG.

 

Det er for øvrig fullt mulig for deg at dere lager en avtale om at pengene du bidrar med inngår i noe grad i en fysisk verdi - altså gården. Dere får en takst, og blir enige om hvor mye som er din andel ettersom månedene går. Kan jo vare og rekke før han frir når han har en så god deal allerede, vet du...

 

Om det blir slutt mellom dere, har han fortsatt odel - odelen tilfaller ikke deg om du "kjøper deg inn". Men: Mannen må "kjøpe deg ut" om dere bryter med hverandre. Viktig at du sikrer deg økonomisk! Lik det eller ei, flesteparten av forholdene i dag tar slutt. Det kan skje deg. Og den dagen du eventuelt står der er det viktig at du har noe å starte på nytt med!

[Anonym bruker]

Hvordan kan du være sikker på å få igjen det du har lagt ut? Samler du på kvitteringer? En kan være sammen med verdens snilleste, men ved et brudd kan en jo forandre seg totalt og kreve både sofa og seng. Det kan bli ganske hett og dermed vanskelig å komme frem til beløp som er mest rimelig der og da. Han har altså ikke noen forpliktelser utover dette billånet, og resten av det du skal få igjen skal utarbeides ved hjelp av skjønn?

[Anonym bruker]

bilen er min ja, og det jeg tok med inn i forholdet av verdier er mitt til å ta med om jeg en gang skal ut igjen! vi er voksne mennesker, som begge har erfaring med brudd fra før.. derfor ønsker vi å ha det slik som nå han måtte ut med 200 000 for å kjøpe ut sin eks som hadde halve lånet i sitt navn, og de hadde bundet renten, så for å klare å håndtere lånet måtte han betale ut rentene for å få det endret.. så det er en grunn til at han har sitt uten at jeg blander meg inn i det!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med dem som sier at du er på bærtur - når det gjelder økonomien. Om du trives med ordningen med arbeidsfordeling, så er det helt ok. Men du skakk-kjører deg selv fullstendig om forholdet skulle ryke. Du har da bilen og sånn, sier du. Men hvor mye er den verdt der og da? Og kan du selge den og bruke den til egenkapital til ny bolig?

 

Jeg hadde aldri gått med på en løsning som er så dårlig fremtidsøkonomi for meg selv. Enten bør du ha en vanntett avtale om at han må betale deg ut, eller så må du forlange at du skal sette av en god sum med penger hver måned til egensparing slik at du har en startkapital den dagen du ev. skal ut på markedet for å kjøpe hus.