En kvinne med flere barn slanker seg drastisk, og da skiller hun seg....

[Anonym bruker]

Begynner å snakke nedsettende om eksen, men overlater barna til ham, mens hun skifter kjærester i ett sett. Og bare måneder etter hun har truffen en utkåret, så flytter hun sammen med han(eller flytter til ham).

 

Hva bør en si til henne? Har hun plutselig oppdaget livet, eller sliter hun med noe? Jeg syns det har gått litt for langt, for barna har det ikke stabilt hos henne. Alt skal skje så fort, og på mors premisser....

 

Mor og far er venner, og faren hjelper til med alt, så godt han kan.

 

Jeg kjenner dem begge, hver for seg og sammen, så jeg snakker med begge. Men føler nå at det er vanskelig.....

[Anonym bruker]

Hjelper ikke å si noe til henne, hun kommer ikke til å endre seg, eneste hun søker er fast seriøst forhold. Bedre enn hun hadde det med barnefaren.

 

Overlater barna til eksen? De har vel samværsordning, og ellers er det vel bare bra at barna er hos far så ofte som mulig?

 

Men håper hun ikke lar barna treffe sine partnere for hver gang hun treffer ny, for det har ikke barna godt av, men hun for jo bare styre på selv, så lenge det ikke går utover omsorgsevnen.

[Anonym bruker]

Jo, det er jo nettopp det hun driver med. Alle menn hun møter er liksom "sjelevenner", og skal flytte inn(eller hun flytter til dem).... Det er det jeg mener med ustabilt. Barna blir involvert med en gang, og hver gang.

 

Det er derfor jeg lurer på om det er noe en kan si til henne...

 

HI

[Anonym bruker]

Hun gjør da ikke annet enn enhver mann i panikkalderen. Det går nok over.

[Anonym bruker]

Typisk for de som skal" finne seg sjæl", så lenge ikke unga lider noen nød så bør man la de holde på, hjelper lite å si så mye.

Fader glad jeg hadde levd litt før jeg slo meg til ro med noen mann selv, tror det er best.

[Anonym bruker]

Ville ikkje hat ho som venn. hadde sakt rett ut kor ekkel ho er og videre.