Gå til innhold

Hvordan foregår en abort?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Narkose??? Uff, håper ikke det. Jeg blir dårlig av narkose... Trodde de bare kunne skrape ut jeg. De "roter" jo ganske kraftig når de henter ut egg ved prøverør, så trodde abort også gikk uten smertestillende/narkose...

 

Ganske snodog. Stresset veldig for å få nr 1 og 2. Nr 3 bare kom naturlig etter 3 forsøk. Trodde ikke engang at jeg var fruktbar da vi hadde sex denne gangen. Utrolig hva det kan gjøre å passere 40 - blir jo bare mer og mer fruktbar med alderen!

Annonse

Det kommer an på om en skal ha kirurgisk eller medisinsk abort. Ved medisinsk abort får en modningspiller og en tbl som dreper fosteret. Fosteret blir da støtt ut vaginalt, som ved en vanlig igangsatt fødsel. Ved kirurgisk abort gjøres det på en vanlig operasjonssal. Du legges i narkose før utskraping. Det er en slags støvsuger de bruker til å støvsuge ut alt som finnes inne i livmoren.

Takk for svar. Jeg prøvde å ringe legekontoret i sted, men de hadde stengt tlf. Dro dit i stedet og fikk forklaring på hva som er rutine på sykehuset her. Medisink abort til uke 9+2. 14 dager fra legens henvisning (som jeg får til uka når jeg har legetime) til aborten, så da går det nesten akkurat... Gjør meg ingenting å være våken, hvis det er et valg ved kirurgisk inngrep. JEg vet ikke om det er det. Jeg har ingen følelser for klumpen eller hva jeg skal kalle det som er inni meg. Er ikke noe liv for meg, det blir det ikke før magen vokser og jeg kjenner liv. Så da er jo abort et enkelt valg for meg. Heldigvis :-)

Skal ikke være slem på noen måte, men går det virkaøig an å være så kald, høres ut som det er verdens mest naturlige, og hverdagslige sak

som en gjør hver dag. Men selvfølgelig, bra for deg at du ikke har det vondt for det som

Skal skje..... Bare kom med pepperen folkens...

  • 2 uker senere...

Annonse

Trengte henvisning fra lege. Den er sendt og jeg har fått time :-) Skal bli godt. Formen er stråelende og merker ikke at jeg er gravid, bortsett fra en oppblåst mage. Det har jeg hatt hver gang, men virker som den blir litt mer oppblåst for hver gang. Jeg ser faktisk gravid ut allerede... Ikke noe hyggelig å gå slik lenger enn nødvendig spesielt nå på sommeren...

Og kan jeg slippe narkose så er jeg happy.

HI

Fader så lite ydmyk du er hi. hva før du ut av å spørre her. Ring heller sykehuset eller annen lege. Ville automatisk tro at dersom man har flere barn allerede er det vanskelig med abort, da man virkelig vet hva som kommer, hvor glad man blir i den lille osv. jaja, folk er forskjellige..

Blir glad i de små, ikke der det ligger. Men kjenner at jeg er SÅÅÅÅÅÅ ferdig med småbarnsperioden. Jeg hatet rett og slett siste gang jeg gikk hjemme. En skrikerunge som ikke ville sove. Nå er kroppen min og ingen andre sin. Jeg vil ha tilbake litt av min frihet igjen, og da passer det ikke med små barn..

Mulig dette ikke er riktig sted å spørre om hvordan abort skjer, men siden jeg først satt på nettet så gjorde jeg det. Greit å evt høre andres opplevelser av hvordan det forgår, hva man kjenner, praktiske problemstillinger som kanskje dukker opp etter en abort.

HI

Må være et forsøk på å hete opp stemningen igjen dette. Har du spørsmål om sånne ting så kontakt lege/sykehus. Fryktelig lite ydmyk du er. Bare en klump du liksom.. Klar over hvor mange her inne som vil ha en sånn klump eller?

Folk gjør som de vil/må.

Tok en abort, det var desverre det riktige for meg i den situasjonen jeg var i da.

Fikk tabletter som jeg måtte ta kvelden før, reiste inn til sykehuset. Fikk sykehuskjole og flere piller, lagt på seng. Trillet inn til Kirugisk abort, narkose, våknet og var ferdig. Fikk en vanvittig reaksjon en måned etterpå som varte noen måneder. Mulig fordi jeg var ikke 100%, ville egentlig beholde ungen. Opplevelsen i segselv er ikke ille, man er ikke våken. Men kroppen vil merke først etter en stund at ungen er borte, og man kan få reaksjoner på dette.

hmmm, du av alle hi bør jo vite hvor fortvilende det er å gå uten å kunne bli gravid naturlig, hvor fantastisk det er når den endelig skjer også sitter du her og er så LATTERLIG lite ydmyk når du blir gravid på naturlig vis. Synes egentlig det er trist å lese. Ikke fordi jeg er i mot abort, men fordi du så enkelt avfeier muligheten du har fått og det helt naturlig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...