Bagatellisering av abort...

[Anonym bruker]

Det har jeg opplevd. Både helsevesen, venner, mor og bekjente så min uønskede graviditet som en gedigen tabbe fra min side, og sa at det var veldig lett psykisk å gjennomgå et veldig tidlig abort.

På sykehuset fikk jeg høre at de fleste som tar abort, opplever det som mye lettere psykisk enn det de forestilte seg før de tok det.

 

Jeg sliter nå utrolig mye psykisk etter aborten for 2 måneder siden. Konstans dårlig samvittighet, bebreider meg selv, tenker at jeg hadde klart det selv om jeg fikk null støtte fra alle hold. Tenker hele tiden på hvordan det hadde vært, og gråter meg i søvn hver kveld.

 

Noen flere med lignende erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke erfaring, men jeg stiller meg undrende til at helsevesenet kan si slikt. Det må jo være helt individuelt hva man føler og opplever i ettertid. De burde jo heller stille opp med et støtteapparat. Har du ikke fått noen å snakke med?

[Anonym bruker]

Jeg har blitt møtt med dømmende holdning siden jeg er utenlandsk og verken gift eller samboer. I tillegg har jeg flere barn fra før med en og samme far, som jeg er skilt fra. Har ikke fått noe annet råd enn å snakke med Amathea og ha pårørende hos meg når aborten skjer og i dagene etterpå. Hjelper svært lite når man verken har familie eller venner, så jeg satt mutters alene hjemme på abortdagen og etterpå.

En måned etter aborten ringte en jordmor meg og masa på at jeg ikke må glemme å bestille blodprøve etter 28 dager for å måle HCG, og spurte hvordan aborten gikk FYSISK. Hun stilte ikke et eneste spørsmål om hvordan jeg opplevde det psykisk...

 

HI

[Anonym bruker]

Det at det finnes undersøkelser som viser at de fleste takler en abort fint følelsesmessig betyr jo ikke at ALLE gjør det da. Du hørte kanskje for mye på andre og for lite på deg selv,derfor sliter du med valget du tok.

[Anonym bruker]

Det er ikke så mange som sitter å grubler over ting når de har tatt beslutningen.

Jeg hat tatt en abort og siden det var det som passet meg best tok jeg valget og har ikke angret på det.

Har mange år senere fått to barn, men angrer ikke på at jeg tok abort på det tidspunktet og i den situasjonen jeg var i den gang da.

 

Hvorfor spekulere så mye når valget er tatt? Ikke noe du kan gjøre fra eller til uansett.

[Anonym bruker]

Hmm, høres ut som om du i utgangspunktet var usikker og lot deg "overtale" av andres synspunkter. Jeg tok en abort, men var 100% sikker, uansett hva andre hadde ment eller ikke. Men må innrømme at det er litt rart at de bagatelliserer det i helsevesenet? Rart du ikke fikk snakket med en sosionom hvis du viste usikkerhet rundt aborten??

 

Syns ihvertfall det er veldig trist at du sliter med valget du gjorde. Snakk med noen i amathea, det kan hjelpe litt.

 

Uansett lykke til og stor klem fra meg;)

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd det du har, men syns det er kjempe trist at abort og psykisk helse ikke blir tatt mer på alvor! Syns synd på deg