Samboeren går på "lykkepillen" og er en større idiot nå enn før??

[Anonym bruker]

Han er jo helt likegyldig, og spør jeg han spørsmål så svarer han bare "vet ikke". Han vet pluteslig ikke hva han vil med livet, og jeg har virkelig prøvd og snakke med han. Men det er jo som og snakke til et lite barn! Hva skal jeg gjøre er helt hjelpesløs!?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Kansje lurt og prøve familieterapi? Er jo ikke lett og bo med en som har psykiske problemer. Håper det ordner seg.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Huff... Er ikke bare bare med lykkepiller heller altså...

 

Man kan ha en tendens til å bli "følelsesmessig avstumpet".

 

Altså at man ikke klarer å føle verken glede eller tristhet....

 

Har dessverre ingen råd.... Men håper du får det!

[Anonym bruker]

Det er det som er virkningen til lykkepiller.. Et lureri hele greia! Man blir likegyldig, og "utsetter" igrunna bare depresjonen til man slutter på pillen.

Jeg har mer tro på å ta tak i problemet å virkelig ta et grep i livet sitt!

Det funker ikke med lykkepiller i lengda, å spesielt ikke om man skal være en stor del av familien sin, for det krever full oppmerksomhet og at en trår til!

 

Kanskje du skulle høre deg til råds med en lege, for råd om hva du/dere kan gjøre. For det er lite hjelp i for deg om han skal være likegyldig til livet sitt sammen med dere..

 

Lykke til, og håper det ordner seg

[Anonym bruker]

"Det er det som er virkningen til lykkepiller"? For noe vås. Ekspert på dette du, sikkert?

Nei.. Er det høyst nødvendig så far ikke skal falle på bunnen er det vel bedre med en medisin som holder han på midten?

Hvis han nettopp er begynt med det er det gjerne noen mnd man er "likegyldig", men dette går over!

Du høres ikke særlig sympatisk ut av deg, kanskje det er du som er problemet?

Synes kanskje du skal være litt mer støttende, så kanskje han føler at han kan åpne seg til deg.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville tatt kontakt med noen som kan litt om lykkepillen, hvordan den virker og evt. bivirkninger. Da kan du kanksje få forklart hans oppførsel litt bedre. I noen tilfeller er det vel virkningen av pillene som gjør at han endrer personlighet, mens i andre tilfeller tror jeg kanskje det har med instillingen til de som bruker medisinen.

Etter at du har fått litt mer informasjon om dette, ville jeg spurt om å få være med til legen eller noe, da kunne dere sammen med legen diskutert situasjonen og du kunne fortalt dine tanker og hvordan du føler det. Samtidig som legen kan svare på dine spørsmål, får også samboeren vite at du er fortvilet og gjør han oppmerksom på at endringer i hans personlighet påvirker deres forhold.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hvilken type antidepressiva bruker han og hvor lenge har han gått på tablettene? Går han i terapi også?

 

Dette er noe som bør tas opp med behandleren hans, slik at det kan drøftes hvorvidt det er hensiktsmessig for ham (og familien) at han bruker disse tablettene. Hvilket er minst av to onder: umedisinert og dypt deprimert, eller medisinert og følelsesmessig utilgjengelig?

 

Be om et familiemøte med behandler og ta opp problemstillingen der. Håper det ordner seg etter hvert for dere!

[Anonym bruker]

Jeg har stått på og støttet han hele veien, men når han holder på og dra meg og barna ned i dragsuget må jeg rådføre meg!

Heller det enn og bare gi opp Han går på cipralex han har gått på dem i 6 uker nå, og han er kvalm 24 t i døgnet. Det er vist veldig vanlig.

Han kan sitte i flere timer og bare se i veggen, spør jeg han om han er sulten eller vil gå en tur trekker han bare på skuldrene. Han har forandret seg drastisk. Men ser også at alternativet er umedisinert og deprimert. Er så rart og gå fra at mannen er snill, god, omsorgsfull, hjelpsom, trygg og kjærlig. Til og bli en "zombi" som bare sitter i sofaen og ikke bryr seg og verden går under:)

 

Takk så mye for råd!!!

[Anonym bruker]

Han går i terapi 1 gang hver 14 dag. Men er bare hos fastlege, han veter på og få time hos psykriatisk poliklinikk.

 

HI

[Anonym bruker]

Ok, han er fortsatt i innkjøringsfasen, forstår jeg. Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å oppleve det du beskriver nå. Likefullt vil jeg poengtere at jeg er for medikamentell behandling av depresjon, så lenge som det kommer som et lite tillegg til omfattende terapi.

 

Dersom det er fastlegen som har skrevet ut Cipralex og at han ikke får annen oppfølging, bør dere kreve henvisning til poliklinikken ved DPSet dere tilhører, samt søke om støttesamtaler fra psykiatrisk sykepleier i den kommunale psykiatritjenesten ved hjemkommunen deres.

 

Jeg håper og tror fortsatt at det ordner seg for dere, og vil anbefale dere å vente med å gjøre opp status for bieffekten av tablettene til han har brukt dem over 3 mnd.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ok, jeg hold på å skrive svaret under her når du postet dette.

 

Det høres ut som at det er behov for en purring til poliklinikken. Fastleger er sjelden gode kognitive terapeuter...

 

Dersom mannen din er student, kan han kanskje få tilbud om psykolog gjennom helsetjenesten ved studiestedet? Verdt å sjekke ut! Han bør i alle tilfeller intensivere oppfølgingen sin.

[Anonym bruker]

Det er også viktig å legge til, i tillegg til at man blir litt "rar" i starten, der man kanskje ikke er helt seg selv, er det også sånn at bivirkningene i begynnelsen kan gå MOTSATT vei. Dvs at det kan bli verre.

Det er ganske alvorlig, så jeg ville lest bivirkningsarket om jeg var deg, og vært på utkikk etter faresignalene der.

 

Ta også kontakt med terapeuten og gå evt sammen med ham til legen og fortell om din bekymring. For det kan som sagt være veldig alvorlig.

Men i begynnelsesfasen er man "rar". Det går over!

 

Hilsen ei som går på Cipralex

[Anonym bruker]

Takk for gode og innholdsrike svar

 

Hi