Jeg er så fortvila :'(

[Anonym bruker]

Jeg har virkelig prøvd nå, i et par år (om ikke lengre) og gjøre alt for at forholdet skal bli bedre og at vi skal ha det bra sammen. Og, vi har det bra sammen.

 

For å gjøre lang historie kort; jeg har ikke tillit til mannen min..Og det med god grunn da jeg har tatt han i å lyve mange ganger.

Han har lovet bot og bedring, og de gangene jeg har ferska han, så sitter han bare som en liten guttunge med bøyd hode og sier bare "mm".

Når det står på som verst, og jeg sier at jeg ikke orker dette mer, så presterer han alltid med å si at HAN skal pakke og dra hjem til familien sin, så får jeg det "slik jeg vil". (han prøver vel å spille på sympati...

 

Nå, etter at jeg trodde at ting i forholdet begynte å bedre seg, så kom det igjen..!

 

Vi var hjemme hos familie uka som var, og da var han hos sin og jeg hos min, som bor ca 30 min unna hverandre.

 

Vi kom tilbake til vårt hus på søndag, og i dag fant jeg ut at han har løyet om ting og gått bak ryggen min. Ting som jeg ikke orker å nevne i detaljer her, men som han vet er viktig for meg. En av de tingene er slikt som jeg ikke kan ha i livet mitt, og ei heller i et forhold, og jeg har tidligere fortalt han at han må tenke seg om om han vil være i et forhold med meg, for da må han også velge bort denne tingen.

 

Det klarte han tydeligvis ikke, enda han vet hvor viktig det er for meg, og hvor seriøst jeg mente det.

Dette har han gått bak ryggen min da vi var hos familie, og jeg fant det ut nå idag... Siden jeg ikke stoler på han, så snek jeg på telefonen hans, og der fikk jeg bekreftet magefølelsen min, og det stemte.

Jeg ble mer tom inni meg enn sint. Og jeg skjønte at man kan vel ikke forandre en person, og jeg skjønte vel at denne mannen aldri kommer til å slutte å ville gjøre som han vil. (handler ikke om utroskap)

 

Jeg ble SÅ skuffet! Vi har betalt for en dyr tur vi skal på sammen med barnet vårt i sommer, og vi har lagt fremtidsplaner, vi har et liv sammen! Er jeg ikke verdt noe?

 

De tingene har lyver om, er hovedsaklig slike ting som han VET han ikke burde gjøre. Og da klarer han ikke å være mann nok til å stå for det etterpå, og velger dermed å lyve for at jeg skal tro at han har gjort noe annet.

 

Verste av alt er at i går kveld så satt vi å pratet sammen, og jeg nevnte denne tingen som han har gjort bak ryggen min, og spurte han rett ut om han hadde gjort det fordi jeg hadde så dårlig magefølelse.

Han hadde sjansen til å si det da, men i stede løy han meg rett opp i ansiktet (løgnene er hovedproblemet i dette forholdet, og han har lovet og aldri gjøre det heller mer) og sa at han ikke hadde gjort det, og hvis han skulle gjøre det så skulle han først spørre meg.

 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre mer... Hva hjelper det om jeg kjefter, smeller, hiver han ut? Har prøvd det før, og det viser seg jo at han ikke tar det til seg heller..

Når han har driti seg ut, så sitter han der som en guttunge med skam, og dagene derpå prater han om alt annet enn hva som har skjedd. Han venter liksom på at stormen skal gå over av seg selv. Og når ting har roet seg etter noen uker, og ting begynner å bli bedre, så ser han det som en ny mulighet til å kjøre på igjen. Slik FØLES det i allefall..

 

Mange ville rådet meg til å gå fra han, og det er vel det som er det beste, kanskje...Men, Jeg vet at det blir vanskelig å gå fra han.. Jeg elsker han, og jeg vet han elsker meg. Jeg har ikke så mange støttespillere rundt meg til at jeg klarer det...

Men, hvor ble det av MEG i alt dette? Jeg føler at jeg MÅ gå rundt å være mistenksom og småsint hele tiden for at han skal forstå...

 

Hvor forsvant jeg? Hvorfor SER han ikke meg.....

[Anonym bruker]

Er det snakk om canabis?

[Anonym bruker]

Dette har funket for ham så lenge at han regner med at han kommer unna med hva som helst. Du er faktisk nødt til å vise ham at du mener alvor nå, og jeg ser ikke helt hvordan du kan unngå ett brudd.

 

Kan du få ham med til en parterapeut som muligvis kan få inn i det tykke hodet hans at han er nødt til å være ærlig i ett parforhold?

 

Hvis han virkelig mener alvor, burde han gi deg full tilgang til pc,alle internettkontoer og mobiltelefonen. Helt frivillig. Og han burde oppmuntre deg til å sjekke ham ut, og å dukke opp når han tror du er på jobb eller hos en venninne, sånn at du kan bli trygg på at han er ærlig.

 

Som det er nå, så tar han deg ikke alvorlig lenger.

[Anonym bruker]

Uten å vite hva som egentlig er løgner av hans side så er det jo vanskelig å uttale seg om dette..

 

Men siden det er tydelig at løgnene er det "største" problemet, så ville jeg ha satt meg ned med han og sagt alt som du skriver her. Deretter hadde jeg samlet begge familiene og latt dem få vite det også. For hvis han ikke hører på deg, så kanskje må det en utenfor til for at han skal forstå.

 

eller rett og lsett vurdere en psykolog til han.. Er en grunn til at han juger så fælt...

[Anonym bruker]

Det spørs hva den tingen du snakker om, er. Er det snakk om narkotika eller flatfyll, hadde jeg avsluttet forholdet. Er det snakk om porno, så bør du heller jobbe med egne holdninger.

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg kan jo nevne et eksempel som er typisk han å lyve om..

Etter at vi fikk barn, så har jeg roet meg ned med festing, og jeg forventet at han også skulle det. I det siste har det vært festing nesten hver eneste helg, jeg har selv vært med mange ganger.

 

Jeg har sagt til han at hvis han vil dra på fest, så kan han det så lenge han ikke holder det skjult og lyver for meg. Og flere ganger har han også vært på fest, og etterpå løyet til meg og sveeeerget på at han gjorde noe annet. SELV OM jeg var blid på han og sa at det ikke gjør noe om han drakk..

 

Jeg tror kanskje han lyver om det for at jeg skal tro at han er blitt så "voksen" og at jeg skal se at han er så ordentlig..Men hallo, her serverer jeg alt til han på et sølvfat, og det han gjør er å bite av meg hånden!

 

Den andre tingen som han nå har gått bak ryggen min om, handler om større ting..Er vel ikke så nøye HVA det er så lenge jeg sier at det ikke er noe hva jeg kan leve med i lengden.

 

Jeg blir bare mer og mer sjokkert over han... Idag, etter at vi kranglet, så har han ikke nevnt noe om det i det hele tatt! Han sier ingenting om det! Han spør meg heller hva vi skal gjøre idag, og hvilke middag vi skal lage...

 

Fy f jeg blir så provosert!

Da jeg sa til han at han fikk ringe og avbestille ferien vår, så svarte han: "Kanskje vi drar en annen plass da".

Jeg mente jo fordi jeg klarer ikke å se noe fremtid med han på denne måten.

 

Å Gud, jeg føler meg så sinnsykt brukt og uverdig..Har ikke gjort noe annet enn å gråte idag. Jeg kan takke meg selv, kan jeg.

[Anonym bruker]

Enten så aksepterer du at han driver med dette, eller går fra han.

 

Det hjelper ihvertfall ikke å gå rundt å være sur, kjefte og smelle. Og han kommer ikke til å slutte med det han driver med, så hvis det er det eneste problemet i deres forhold, så hadde jeg akseptert han som han er. Du sier du elsker han, ja jøss!

[Anonym bruker]

Minner meg dessverre litt om mitt forhold;-(

Forresten så reagerer jeg på hun over som sier en må jobbe med egne holdninger hvis en ikke har sans for porno. En vet selv hva en aksepterer og tolererer, det er ikke slik at enkelte moralske motforestillinger "må endres".

[Anonym bruker]

Det er umulig å svare så lenge jeg ikke vet hva det dreier seg om, for selv om DU ikke klarer å leve med det så kan det være at du er helt urimelig i kravene dine. Så hvis man ønsker et ordentlig svar så bør man jo vite hva det hele dreier seg om og ikke bare at det er løgn. Man kan ikke si at man kan kreve hva som helst bare fordi man ikke tolererer ting og tang. Det bør være noe som i så falt er akseptabelt.

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

 

Antagelig skjønner han ikke at det han gjør er så galt, for i hans hode er det kanskje ikke det.

Nå vet jo ikke vi hva det dreier seg om, kanskje det er du som er urimelig? Så gjør han dette likevel....men lyver om det for husfredens skyld.

Ikke bra!

 

For å se det fra hans side; det er vanskelig å være ærlig når det blir ubehageligheter. Selv om vi skulle ønske at partneren vår var det, så er det de færreste som er ærlige når det medfører bråk.

Særlig når det de har gjort ikke er galt i forhold til deres egne grenser. De kan likevel godt være ærlige når de selv synes de har gjort noe riv ruskende galt, så det at noen lyver om (i egnes øyne) småting, betyr ikke at de lyver når det gjelder større ting.

 

Jeg har en sånn mann selv, forresten. Og har lært meg at han er som han er, vil jeg ha han, må jeg ta hans dårlige sider også. Og de oppveies langt på vei av hans gode sider, for de gode er i flertall, og de dårlige er når det kommer til stykket ikke mer enn bagatellmessige.

 

 

[Anonym bruker]

antagelig er han så lei av storm i vannglass at han lyver selv om små ting for å slippe å få kjeft.. du sier det jo selv: han sitter der som en liten gutt mens du kjefter på han.. virker som om du er glad i å ha kontroll..

 

mannen min moraliserer alltid når jeg forteller han noe, enten det er hva jeg har sagt til noen, hendelser på jobben, folk som har snakket til meg på byen (og som jeg alltid klinkende klart avviser) vurderinger jeg har gjort o.l. Han svarer alltid at "det skulle du ikke gjort" hvorfor sa du det? Du må ikke snakke med andre,du må ikke gå alene, du må ikke kjøre sånn og sånn, du må passe bedre på, du må ikke ditt og datt og ditt og datt.

Han lytter ikke, han bare forteller meg hva jeg skulle og burde gjort anderledes etter hans mening. Selv ikke når jeg har opplevd triste ting på jobben klarer han å bare lytte og støtte, uten å gi meg alskens "gode" råd om hva jeg burde gjort/tenkt/følt anderlededes

 

så jeg forteller han ingenting. Jeg gidder ikke.

[Anonym bruker]

Uten å kunne gjette seg fram til hva det handler om, så høres det ut som om han er avhengig av noe!?! Feks: alkohol, gambling eller noe.

Da vil han nemlig surre seg inn i løgner, skjule ting osv.

 

Hvis det er sånn, så spørs det vel om ikke han trenger hjelp utenifra. Det vil ikke nytte uansett hva du sier. Og han må være villig til å søke hjelp, det kan du heller ikke få gjort så mye med.

 

hvis jeg har rett i min antagelse, så må du selv velge om du vil være med på det eller la være. Det er DITT valg, og ingen kan bebreide deg for ikke å kunne leve med en alkoholiker, spillegal osv.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

HI

 

Han har ikke nevnt noe av denne opprivende krangelen siden det skjedde! Ikke noe, ikke med ett eneste ord!

Han ligger faktisk der og tror at alt er som før..

 

Og, jeg orker ikke å gå å "minne han på" at alt faktisk IKKE er OK. Under krangelen vår så sa jeg til han at vi måtte finne ut av leilighet og barnet vårt, men at det skulle skje under ryddige omstendigheter.

 

Kan noen komme å spenne han i hode før jeg gjør det selv?

Tenk å være så dum å tro at alt er bra og jeg er blid på han igjen bare fordi jeg smiler og ikke står å kjefter!

[Anonym bruker]

Han ønsker ikke å forandre seg, derfor er han fornøyd. Det er ikke så lett å gå inn i et forhold med tanke på å forandre den andre. Du går ut fra at siden du slutter med festing skal han også gjøre det, men det er dessverre både kvinner og menn som fortsetter med festing etter at de har fått barn.

 

Det er jenter som skaffer overnatting for babyen, går på byen og drikker. Og så må de finne ut når de kan begynne å amme babyen igjen etter fyllehelga.

 

Dette for å sette ting i perspektiv. Kanskje har du rett i at han bør forandre seg, men det nytter ikke å slå ham i hodet med noe hardt.

[Anonym bruker]

Du burde gå, for han kommer ikke til å forandre seg. Bruk heller den energien på noe positivt; barna dine, familie, trening.

 

Selv brukte jeg ni år på en mann lik din, og jeg tenkte alltid at om jeg bare kunne få ham til å forstå! Men han ville ikke forstå siden han rett og slett ikke brydde seg om hva jeg ville. Han selv var så mye viktigere.

 

Sånn som du har det nå kan det ikke fortsette. Du må nok gå.

 

Stor klem, og lykke til!

[Anonym bruker]

HI

 

Har fortalt at vi må bo sammen til vi finner ut av leiligheten og hvordan vi skal gjøre det med barnet vårt. Vi havnet i en liten krangel i formiddag, og da kom han med : "Nei, jeg skal spise opp, også skal jeg dra ut herfra!"

Helt usaklig, og helt uten poeng.

 

DA kjente jeg at jeg ble så mektig provosert! Er jo akkurat slik han har holdpå hele tiden! HAN kan dra når faen han vil, HAN stikker hver gang temperaturen stiger, og HAN flykter fra konfrontasjoner som han selv burde ta del i og skvære opp i!

 

Er så lei de der "jeg stikker ut nå, og du får bare ha det så godt i mellom tiden. Når jeg kommer tilbake er alt glemt og OK"- talene sine..

 

Jeg sa til han at han kunne la lunsjen ligge og bare dra med en eneste gang, for dette tullet tar jeg ikke imot lenger i det hele tatt. Sa også at hvis han følte at det ble bedre av at han stikker med halen mellom beina hver gang og stikker hodet i sanden, så værsegod. HER har ingenting mer å gjøre. Neineinei, nå måtte jeg skjerpe meg, sa han. Da skulle han ikke dra likevel, og han havnet heller på soverommet under dyna, hvor han enda ligger.

 

Herregud...Snakker om å vente til stormen er over, for så å etterpå komme å spille bestevenn..

DAGENS!

[Anonym bruker]

høres ut som dustemannen min!!! men jeg er for feig,så jeg blir værende:/ vil at ungene skal ha hel familie..