Lurer på om jeg er deprimert, noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Hei, jeg har alltid vært av den melankolske typen, så jeg synes det er vanskelig å skille ut hva som egentlig er normalt for meg.

 

De siste årene har jeg slitt med å holde liv i mitt sosiale nettverk. Vi har flytta, og jeg har hatt to tunge graviditeter hvor jeg for det meste ikke har hatt overskudd til å treffe andre. I denne tida har jeg hatt nok med å tenke på meg selv og familien, og i det hele tatt få hjulene til å gå rundt. Nå begynner jeg imidlertid å komme meg litt opp igjen, og har mer overskudd til å leve. Men problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Jeg har ikke så mange venner å kontakte, og jeg ser ikke helt meningen med livet. Synes det er veldig tøft å ha det sånn. Vi som skulle få det så bra.

 

Jeg putter jo på meg en maske hver dag, og håper at ingen gjennomskuer meg. Og da begynner jeg å lure på om det er mange i min hverdag (f.eks på jobb) som går rundt sånn? De sier jo at alle har tøffe perioder i livet, men jeg hører og ser sjelden om dem hos andre.

Jeg føler det er tabu å ha det sånn som dette, og jeg føler jeg er den eneste i verden som har det sånn.

 

Hva vil skje med barna mine hvis jeg kontakter en lege eller psykolog? Skulle gjerne hatt noen å snakke med, men er redd jeg vil få papirer i systemet som sier at jeg ikke kan ta meg av barna mine. Jeg er i det hele tatt redd for journalskriving, for jeg føler det stempler meg.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Men hva er du redd for? Sannsynligvis har du en liten depresjon, det sliter de fleste med en eller annen gang i livet. Antagelig kan du hjelpe deg selv hvis du vil. Det aller viktigste for å komme seg ovenpå igjen, er å få masser av D-vitamin, sollys (to fluer i en smekk) og frisk luft ute i naturen.

 

Prøv å tenk ut tre ting som gjør deg glad hver dag. Skriv dem ned. Det behøver ikke være noe stort, bare noe du blir glad av. Gjør du det, vil hjernen din langsomt begynne å lete etter positive ting i stedet for negative.

 

Ikke still for store krav til deg selv, for da blir du bare enda mer sliten. Bruk tid på deg selv og ditt eget velvære, så skal du se overskuddet kommer tilbake igjen.

 

Ellers er det aldri farlig å snakke med en utenforstående med taushetsplikt. det kan være godt å snakke høyt om det som plager en, for da er det oftest lettere å finne løsninger.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Du er nå garantert ikke alene. Det er ikke så tabu lenger heller. Begynner du å fortelle om dette til noen du stoler på skal du se du får en drøss med lignende historier tilbake.

Føler du behov for å prate med en lege eller psykolog så gjør det. Det er ingen fare for at barna dine skal lide pga det ihvertfall. Tvert i mot. De har alt å vinne på at du har det bra med deg selv. Vil tro de fleste mennesker går gjennom slike perioder og det er de ferreste som mister barna sine...

Om du er deprimert kan jeg ikke svare på,du kan ta en test på nettet og sjekke,men det beste er vel å kontakte fastlegen.