Hvor mye pass er greit?

[Anonym bruker]

Jeg er nå hjemme med min lille baby på seks måneder. Det fungerer fint men jeg blir sliten sånn som alle mødre blir når man er hjemme med en liten baby hele dagen. Kjæresten min har en datter fra et tidligere forhold på 4 år. Hun kommer til oss hver 3 helg men er hos oss mye lenger når hun kommer. Sist kom hun mandag og ble til søndag, men til vanlig kommer hun onsdag og blir ut helga. Dette gjør at jeg må passe datra hans når han er på jobb. Dette kan være både dagvakter og kveldsvakter og dette gjør jo at jeg må lage frokost, middag, legge hun, passe på, bade hun osv osv. Var ikke lenge siden han måtte jobbe doble vakter også og da satt jeg med hun hele dagen. Det som er greia er at jeg syns alt dette barnepasset blir for mye.. Men hvor mye skal man godta? Og hvor mye skal forventes av meg?

[Anonym bruker]

Din familie består av deg, babyen, mannen din og hans datter. Selv om hun ikke bor hos dere hele tiden. Jeg synes du skal slutte å kalle det barnepass når det faktisk er ditt bonusbarn og godta dette som en del av familielivet ditt. Ta det som et kompliment at moren til jenta har tillit til deg som omsorgsperson for datteren sin og kos deg både med det lille og det litt større barnet.

 

Går ikke jenta i barnehage?

 

Hilsen en som selv er bonusmor

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt uenig i at stemoren her skal måtte passe hans barn. Det er faren hennes som barnet skal ha samvær med, ikke stemoren.

 

Vi blir av og til spurt om vi kan ha stebarnet mitt når det er mors samværsuke. Det pleier gå greit for oss, men denne gangen gikk det ikke siden mannen min skulle bort. Moren skulle på fest. Skal jeg liksom passe hennes barn, og legge bort mine planer slik at hun kan gå på fest? Jeg tar meg av mitt barn, og hun får ta seg av sitt. Når far er her er vi som en familie, men ikke bare stebarnet mitt og jeg. Da kaller jeg det for pass. Foreldrene må ordne opp selv.

[Anonym bruker]

Nå er det jo ikke slik at mannen skulle bort. Han er bare på jobb-noe de fleste mennesker er selv om de har barn.

 

Jobber moren? Går barnet i barnehage? HI sier ingenting om årsaken til at datteren er der mer enn avtalt samvær så det blir litt vanskelig å si om det er urimelig at hun skal "passe" jenta.

 

Selvsagt er det annerledes dersom moren skal på fest og faren ikke er hjemme..

 

 

[Anonym bruker]

Det er likevel feil at hun skal måtte være med barnet på timevis dag etter dag når far er på jobb. Samværet burde vært annerledes lagt opp da, slik at faren kan ta seg av barnet sitt selv.

 

Hva om moren i dette tilfellet jobber også da? At far skal passe barnet for mor, og så blir det til slutt stemor som må bruke permisjonstiden sin på å passe det for far? En er jo nok bundet opp når en har en baby, om en ikke også skal måtte bli tatt for gitt om å gjøre en innsats for andres barn også.

Og så dette med jobb; jeg kan ikke ha en jobb som gjør at jeg ikke kan ta meg av barnet mitt selv. Og jeg tar det ikke for gitt at min man er med barnet mitt om jeg skal noe (jobb eller andre ting). Da må jeg spørre hver gang om han kan ta seg av henne. Og han må spørre meg om det er slik at han trenger hjelp til noe ang sitt barn. Funker helt fint det.

[Anonym bruker]

Du skal på ingen måte godta for mye! Du skal konsentrere deg om deg sjøl og babyen din. Hans barn = "hans problem"

Du blir veldig fort utnytta dersom du er for snill, har erfaring.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hun som sier at familien din består av deg, kjæresten, deres barn og hans barn. Hos oss har vi hvert vårt barn fra før og 2 sammen. Alle bor fast hos oss. De kveldene jeg jobber er det naturlig at han har mitt barn i stedet for å spørre moren min om hun kan komme hit og passe henne når han er hjemme og når han jobber kveld er det jeg som tar barna. Vi er en familie på godt og vondt og sånn vil det alltid være.

[Anonym bruker]

Foreldrene må finne en samværsordning som passer med fars jobbvakter. Dette er foreldrenes ansvar ikke ditt.

 

Ellers kan jeg jo fortelle om bakdelene med å ha samvær kun i frihelger, det blir lite frihelger på deg også, sammen med mannen din og bare deres fellesbarn.

 

Hovedformålet med samvær er at barnet skal se sin far, at far skal få se sitt barn.

Men det er også andre ting med samvær, det er også en arbeidsdeling mellom foreldrene, og avlastning av den andre forelderen. Og da må det legges opp som i andre familier.

 

Jeg og mannen min har to felles barn. Vi må legge opp visse praktiske ting, etter når vi jobber. Vi jobber ikke kveld samtidig. Jeg kan ikke gå på venninne kveld, når han har jobbvakt. Han kan ikke dra på helgetur da jeg har helgevakt. Det skal ikke fraskilte foreldre kunne heller. Man må tilpasse seg det å ha barn.

 

Jeg synest ikke du skal finne deg i å bli barnepasseren til eksen hans. Samværsavtalen må også ivareta begge foreldrenes mulighet til å jobbe og tjene til livets opphold.

 

Men er det en gang i blandt at mora skal ut på noe, ta en ekstra vakt, eller bare rett og slett er sliten, synest jeg at du og dere bør være fleksible. Men det skal være unntaket, ikke regelen.

 

Dette høres ikke greit ut.

[Anonym bruker]

Er helt enig i at familien består av felles barn, mor, far og eventuelle bonusbarn. Å ikke ville passe bonusbarn er ikke en selvfølgelighet og skal heller ikke kreves. Far, og mor, må tilpasse sin livsituasjon etter hva som passer, for det er en del av foreldreoppgaven. Hva hadde denne faren gjort om han var singel? Satt igjen ungen og dratt på jobb? Aldri i livet. IKKE la dere utnytte!!!

 

Synes likevel det blir feil å bedømme om pass av bonusbarn er på grunnlag av om biomor skal på fest eller ikke. Det er ikke kjernen i saken mener jeg, men det faktum at når man går inn i et forhold med en med barn fra før betyr ikke det at man nødvendigvis vil være barnevakt og. Det behøver ikke å bety at man ikke "liker" bonusbarna sine, men at man har prinsipper som passer for seg selv. Akkurat som de av dere som synes det er helt greit og passe bonusbarn. Dette er opp til hvert individ og bestemme seg for, og sette en grense for seg. For meg så virker det som hun som startet tråden blir utnyttet på det groveste og at kanskje mannen fraskriver seg ansvar. Er ikke poenget med samværet at far skal ha tid med sitt/sine barn og ikke sette dem bort til andre? Barnet/barna hadde jo ikke vært der om det ikke var for far heller. Mulig jeg er ei heks, men det får så være

[malingus]

Men dette kan da ikke väre på fast basis?

Din samboer og hans eks kan jo ikke ha blitt enige om denne samvärsavtalen uten å diskutere det med deg? De kan jo ikke ta det som en selvfölge at du hver tredje uke skal ta deg av deres barn også!

Du må si ifra til din samboer at dere må lage faste avtaler kring dette!

[malingus]

Men dette kan da ikke väre på fast basis?

Din samboer og hans eks kan jo ikke ha blitt enige om denne samvärsavtalen uten å diskutere det med deg? De kan jo ikke ta det som en selvfölge at du hver tredje uke skal ta deg av deres barn også!

Du må si ifra til din samboer at dere må lage faste avtaler kring dette!

[Anonym bruker]

Enig med malingus her, det er å gjøre opp regnskap uten vert.

 

Syns HI skal si at hun syns det er så deilig å ha permisjon med halvtåringen, og at barnet nå begynner å bli så stort at det er moro å ta en reise med det også. I første omgang et par uker, men så utvider hun litt underveis - hun har jo babyen med seg, dermed avlaster hun far, og hun har fri fra jobb, dermed kan hun være hvor hun vil.

 

Hør HI: Ta en uke eller to hos mor og far, deretter noen dager hos en venninne og så en spontan helg hos en kusine. Hvis ikke mannen og eksen hans har løst kabalen mens du er borte er det verst for dem. Og hvis de mot formodning har løst den, flott, da kan de fortsette med det etter samme mønster.