Delt omsorg og dårlig samarbeidsklima foreldrene imellom ( sorry dette ble langt)

[Anonym bruker]

Jeg og min ex flytta fra hverandre for ca 6 mnd siden og har 2 barn på snart 2 og 3 1/2år. Vi hadde da i praksis ikke hatt noe forhold siden begynnelsen av min siste graviditet. Vi har levd som "room mates" i samme hus og hatt minst mulig med hverandre å gjøre men det har jo vært endel krangling og stygge ord som også desverre de små har vært vitne til.

Exen var klar på at han har like mye rett på barna som jeg ( egentlig at han er mer skikket enn meg til å ha barna da han ifølge ham selv da han er "superpappa" og flink til å ta med ungene ut på tur) Når vi bodde sammen var han dritsur når han måtte passe barna da jeg jobber turnus både kveld og hver 3 helg. Han mente han aldri fikk tid til å dyrke hobbiene sine fullt ut ( trene 4-5 ganger i uka og ha stereoen på full guffe) da han jo satt med ungene "hele tiden". Feks så sendte han meg sms når jeg var på jobben som "når du kommer hjem etterpå så får du ta ungene resten av dagen" eller "neste helg skal jeg ha helt barnefri så da får du se etter begge ungene". Han lette også aktivt på nett for å finne ei ny dame og han traff flere og også sin nåværende før han flyttet ut herifra.

 

Når det er sagt så er det ingen sjalusi her i gården da hele fyren byr meg imot. Planen var at vi skulle ha ungene 50/50 fra dag 1 da han overhodet ikke ville være interessert i å betale bidrag til meg. Som "nysingel" ble det jo mer gjevt å dyrke kjærligheten enn ungene så jeg nektet å melde flytting på eldste da jeg hadde hatt ungene vesentlig mer enn han. Vi var på ny mekling i slutten av januar hvor vi ble enige om en samværsavtale og jeg skrev under flyttemelding samme dag. Mekleren mener at vi overhodet ikke er kandidater til delt omsorg da vi samarbeider så dårlig og ikke minst pga barnas lave alder.

Men det har forsåvidt fungert "greit". Exen ville at vi skulle ha de en uke hver sammenhengende da det passet hans livssituasjon best. Det nektet jeg å godta pga barnas lave alder så vi har en dag samvær i den uka vi har barnefri. På den måten går det aldri mer enn 3 dager før de ser mor eller far. Yngste er ganske krevende og han våkner i 5-halv 6 tiden og er også håpløs til å få å sove på kvelden.

Når exen flytta ut fikk jeg store utfordringer i forhold til økonomi da jeg plutselig sitter med husleie på 13 tusen alene. Bor i Oslo og siden jeg har en i tenårene fra tidligere i tillegg til de 2 med exen så må jeg jo minst ha 2 soverom og da er jo prisene fra 11 tusen og oppover. Turnusjobb og alene med barn er jo også en utfordring. Hadde min mor her i flere mnd så jeg har hatt barnevakt når jeg har jobbet kveld,men det var jo ikke noe blivende løsning når hun bor helt nord i landet. Møtte ihvertfall veggen i feb/mars og ble sykemeldt 1 mnd og har siden det vært 50 og nå 40% sykemldt. Dette har gjort at jeg har klart å sjonglere vaktene slik at jeg enten har bytta da jeg har ungene og skal jobbe kveld ifølge turnusen eller stryket de vaktene i forhold til sykemeldingen min.

 

I det siste har exen vært mer slitsom enn vanlig og jeg kjenner jeg blir så forbannet at jeg snart sprekker. Siden barnehagen er stengt i hele juli må vi jo dele ferien oss i mellom. Han ville først at vi skulle ha vanlig opplegg hele juli( antar det er fordi han ikke har planerom å reise bort og det er for mange dager uten å ha helt "fri") Det var uaktuelt for min del da jeg hverken kan eller vil ta ut ferie hele juli mnd. Ble bestemt at jeg skulle ta siste halvdel og han første. Nå sier han at jeg får ta de hele ferien og at han kanskje ikke vil ha ungene i det hele tatt om han ikke får noe stønader fra nav. Han sier også han vurderer å la meg ta begge ungene på fulltid ( han har lyst til å flytte ut av byen dit dama bor) og da skal han ha minimalt med samvær. Han følger opp med at da skal jeg virkelig slite og stakkars unger med :-D på slutten av meldingen.

 

Om det blir realitet at han sier fra seg barna kan jeg da velge å flytte til min familie i nord? Jeg har ingen nettverk her lenger og hvis jeg skal ha de full tid kan jeg heller ikke fortsette i den jobbben jeg har. Overgangsstønad er heller ikke et reellt valg da jeg ikke ser hvordan jeg skal få det til å gå rundt økonomisk.

 

Kan jeg stille krav om at han må ha de minst vanlig samvær for å bli boende? Eller kan han med loven i hånden nekte meg det men samtidig drite i å ha ungene ?

[Anonym bruker]

Huff, dette er så typisk. Fedre som hyler opp om delt samvær og "står på retten sin". Men når alt kommer til alt så har de enten ikke tid, lyst eller ork til å gjennomføre det, gjerne en kombinasjon av disse.

 

Hva om du prøver å få til en avtale med mest mulig dagtid, jobbe deltid en stund for eksempel, og så kan du søke overgangsstønad i en periode til du kommer deg på beina igjen?

[Anonym bruker]

Syns at du skal gi han beskjed om at du gjerne tar over omsorgen (og ta godt vare på den smsen du fikk av han). Da bare flytter du tilbake hvor du kommer i fra (med 6 ukers varsel). Ikke begynn og mas om bidrag FØR du reiser hjem...Vent med det til du kommer hjem;)

[Anonym bruker]

oppdatering.

 

Nå er jeg så rasende at jeg flyr i taket snart!

Etter avtalen skal den som har friuke hente barna i barnehagen torsdag og ha dem på overnatting og levere de i barnehagen fredag hvor den andre henter ungen igjen. Nå var det jo helligdag i går og far skal ha de fra i går til i dag. Sist uke sendte han meg mld at jeg skal ha de fra fredag morgen siden det er min uke og mitt ansvar( barnehagen stengt i dag)

 

Fikk inntrykk av at han sjøl måtte på jobb i dag . Jeg sa det var uaktuelt å ha de fra morgenen av hvis ikke han hentet de på torsdag morgen og ikke i 4 tiden som han ville ha gjort omdet var en vanlig barnehagedag.

Jeg jobbet aftenvakt i går så det var selvfølgelig viktig for meg at han hentet ungene i rimelig tid. Han skulle hente ungene i 8-9 tiden var avtalen. Da jeg ringte kl 9.15 var han tydligvis ennå ikke

stått opp og enden på visa var a t han ikke dukket opp før 11.10.

 

I morges får jeg en mld om at ungene skal hentes SENEST kl 11 i dag. På trass skriver jeg at jeg tar den tiden jeg trenger og kommer når jeg kommer og senest kl 13.00.

Da ber han meg om å drite og dra og at jeg SKAL hente de kl 11 og dersom jeg ikke gjør det skal han sabotere for meg. Han skal ikke hente ungene på mandag når det er hans uke.

 

Nå leverer jeg jo ungene i barnehagen på mandaag og han skal hente så da skrev jeg tilbake at det er uansett han de må kontakte ( har uansett kveldsvakt da) han sier da at han bare kommer til å henvise dem videre til meg. Han skal også kontakte nav i fht ordningen vår(50/50 ikke 60/40).

Han skriver videre ..jeg siterer

"problemet ditt er at jeg har det bra. Jeg har en kjæreste som heldigvis er helt ulik deg.Og du takler vel ikke at jeg har fri i dag og skal kose meg med kjæressten min :-) "

og avslutter med.

" du er så blåst i hodet ditt at du ikke ser at det er barna det går utover..Er vel viktigere for deg å ta meg.Kanskje ANDRE også ser hva du holder på med"

 

Huff og huff og han snakker om om at han tar hensyn til barna ..

faens jævla hykler.

I samværsavtalen står det at vi skal dele høytider men siden påsken var min uke så gadd han ikke å ha ungene mer enn den ene dagen han var "pålagt" . han hadde jo andre planer og behov for fri. Han fikk ungene levert mandag 2 påskedag på ettermiddagen men nå som det er hans uke kommende pinsehelg vil han at jeg skal hente ungene mandag morgen 2 pinsedag da det er min uke som begynner da.

 

 

 

[Anonym bruker]

Bestill time til mekling igjen, og sørg for en vanntett kontrakt. Følg så denne, UANSETT! Så gir du totalt faen i hva han sier, etter en stund vil jo barnehagen fange opp at han ikke henter osv når han skal...

[Anonym bruker]

Gjør som 09:17 skriver. Få en avtale og følg den slavisk. Hans uker ER hans uker og føler han ikke opp med henting ol. så får han stå for det selv.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde tatt med meg ungene å flyttet. Dette er jo en helt uholdbar situasjon for deg både jobbmessig og i forhold til BF. Du trenger nettverk rundt deg!

Godt du har ting på Sms, da kan han ikke late som at "nei, det var ikke DET han sa/skrev"

[Anonym bruker]

Man kan ikke bare flytte når man har 50/50-deling

[Anonym bruker]

Sørg for å få en ny meklingstime og skriv en samværsavtale som er helt konkret med nøyaktig klokkeslett for når ungene skal hents og leveres båe på vanlige dager og på helligdager og i ferier, hva dere skal gjøreved sykdom hos barna ller dere voksne og hva som er konsekvensene av brudd på avtalen.

[Anonym bruker]

Jeg synes dere virker like ufattelig barnslige begge to!!!

 

Uansett om du sier at det ikke er sjalusi fra din side, visker du utrolig bitter. Det er ikke hans feil at du sitter med en husleie du synes er uoverkommelig. Du kan ikke bare flytte til den andre enden av landet fordi du har lyst (og vil du reise fra tenåringen din?)

 

Du bør gå i dialog med arbeidsgiveren din iforhold til å få tilrettelagt turnus. Når dere først har 50/50 ordning, så er det etter min mening lettest å ha de en uke hver (og ikke samvær midt i uka slik dere har). Da kan du også lettere få sjonglert vaktene dine. Du bør også alliere deg med en eller flere faste barnevakter som du kan bruke når samværet ikke går opp med vaktene dine. Turnusarbeid ER problematisk når man er alene med barn, men du bør selv ta noen grep for å få det minst mulig problematisk!

 

Iforhold til fridager; Hvis avtalen er at han skulle hente de i barnehagen på torsdag ettermiddag og levere de igjen fredag morgen, så er faktisk han ikke forpliktet til å hente de før kl 16 og kan levere de igjen fredag morgen. Hvis dere ikke klarer å samarbeide og skal ha helt klare avtaler, så må også DU overholde avtalen. Da er faktisk torsdag og fredag DITT ansvar (hvis dette er din uke).