Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med denne situasjonen lenger!!!! Barnet vil ikke til helgesamvær hos pappaen.....

[Anonym bruker]

Han griner og er helt fra seg, og sier at han ikke vil dit mer. Årsaken er at farens nye kone kjefter hele tiden. Hva skal jeg gjøre? Hvilke muligheter har jeg for å forhindre at han drar dit? Han har allerede minimalt med samvær, så jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan komme..?

 

(Og til dere som evt måtte lure; nei, jeg har omtrent ingen kontakt med pappaen og hans nye kone, etter hans nye kones ønske. Så å ringe og prate med faren om dette og komme til en løsning, er som å spa hodet ned i sanden....)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig, men du må jo prøve å snakke med han og fortelle hvordan barnet har det.

Om han ikke er intresert i å gjøre noe med det til barnets beste hjemme hos dem så karnsje han er villig til å droppe samvær?

[Anonym bruker]

Stakkars sønnen din da! Her må du jo ta tak uansett hvordan forholdet mellom dere foreldre er.

 

Kall inn til mekling. Hvor gammelt er barnet? Snakk med helsestasjonen og det er noen der han kan prate med slik at det ikke blir til at det kun kommer fra din munn.

[Anonym bruker]

Skaff time på familievernkontoret og ta det derifra. Siden far i utgangspunktet har lite samvær så tyder jo de på at far har lite interesse i og ha noe med gutten og gjøre, så det kan jo være at han syns at det er helt ok og slippe samvær..

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Faren hans har jo utvilsomt gradvis mistet noe av interessen for å være med sin sønn, ettersom samværet har blitt redusert to ganger (nå er det som sagt kun helgesamvær), men han ønsker likevel ikke å miste samværet disse helgene. Og på sett og vis ønsker ikke jeg heller dét, ettersom det jo tross alt er snakk om faren hans! Samtidig vil jeg jo ikke på noen som helst måte undergrave guttens følelser og tanker omkring dette, eller bagatellisere de problemene han har! Det er vondt å se ham på denne måten, og jeg ønsker selvsagt å hjelpe ham så godt jeg kan. Men å la være å være hos sin egen far - er dét virkelig den beste (og eneste) løsningen? Huff... håper faren hans lar seg overtale til å ordne opp i denne situasjonen på et vis, fremfor å avfeie det som "bare ungepreik" eller "ex'en som prater piss" e.l.

 

Jeg får ringe til familiesenteret og be om råd til hvordan jeg kan angripe dette, og hvordan jeg best kan få ting til å fungere på en måte som gutten min også kan godta.

 

Igjen takk for svar!

 

HI