Hvem er egentlig dere som kjøper merkeklær til barna deres?

[Anonym bruker]

Har alltid stusset over at noen gidder å bruke fler hundre kroner på et plagg, når man kan få et like fint et til en billig penge på Hennes og Mauritz.Når barna er så små, så vokser de jo uansett fort ut av klærne, så kvaliteten spiller ikke så stor rolle (bortsett fra ute klær).

 

Lurer egentlig litt på hvem dere som kjøper disse dyre merkeklærne er? Er dere rike eller har dere helt normal inntekt? Hvordan har dere i såfall råd til det. Er ikke merkeklær en fjortiss ting. Er det virkelig sååå viktig hva det står på klærne? Er det noen som har en forklaring på hvorfor? Jeg kunne aldri i livet brukt masse penger på dyre merkeklær, selv om jeg hadde hatt masse penger å rutte med.

[Anonym bruker]

Kristine Mossing...kjøper ikke annet til ungen sin. Sjekk ut bloggen hennes..Fake hår, fake, lepper, fake pupper, fake brunfarge, fake negler osv...

 

Godt mulig alle merkeklærene til ungen er fake også..

[Anonym bruker]

Jeg kjøper mye Ralph Lauren, Jean Paul og Hillfiger til ungene. Fordi jeg bruker det selv. Til meg selv fordi jeg liker å gjøre et godt inntrykk, har lederstilling og selvsagt fordi de holder lengre.

Til ungene fordi jeg bare synes det er gøy å dresse dem litt opp. Klærne blir ikke brukt så lenge, så slitt blir dem ikke.

Vi er langt fra rike, har normal arbeiderlønn. Handler mye fra utlandet.

[Anonym bruker]

16:07

 

Har du link til noen nettside hvor du kjøper disse klærne?

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Kjøper merkeklær i Usa, koster det samme som H&M her hjemme.

 

Søsteren min kjøper også en del merkeklær til ungene mine og sender over,for hun bor i Usa.

[Anonym bruker]

 

Vi er en nokså vanlig småbarnsfamilie som har bedre råd enn folk flest. Vi er kanskje ikke direkte rike, pengene har vi fordi vi har jobbet hardt, ofret mye (ferier og festligheter) før vi fikk barn, hatt litt flaks og invistert fornuftig. Vi har med andre ord vært i andre ende av skalaen.

Vi liker å unne oss litt ekstra og føler velvære når vi spanderer på oss litt luksus i forhold til hverdagslige ting. Det er ikke såå viktig hva som står på klærne, men enkelte merker gir en bedre følelse enn andre. Jeg setter f.eks mer pris på en piquetrøye fra Ralph Lauren enn en fra H&M. Nå har vi veldig variert utvalg i kleskapene så en finner klær i alle prisklasser, sett bort i fra veldig dyre merker. Det er ikke såå viktig hvilket merke klærne har, og merket bør være diskret. Ellers blir det som du sier litt fjortiss. Vi bruker ikke masse penger på merkeklær, men mer enn gjennomsnittet, noe vi gjør generelt.

Folk oppfatter oss nok som en ordinær familie, omgjengelig, samfunnsorientert og en smule konservativ. Vi er ikke de som liker å være hovedfokuset blant folk. Liker ikke å brese oss, men vil gjerne markere forsiktig at vi klarer oss godt også overfor de som ikke kjenner oss.

[Omnipakk]

Eg er litt usikker på kva du HI meiner med merkeklede. Eg kjøper i alle fall mykje kle til mitt barn som kostar fleire hundre kronar per plagg. Ser sjelden på klassiske merker som Armani, Burberry, DKNY etc - det er klede som eg ikkje syns er spesielt fint verken til born eller vaksne, men er begeistra for kle frå Noa Noa, Chill Norway, Katvig, Tommy Hilfiger, Diesel, BonPoint, Småfolk, sko frå Camper osv..

 

Det er mykje meir fokus på design, og estetikk som verdi både når det gjeld interiør og klede i Noreg no enn for ti år sidan. Eg føler kanskje me er på veg til å nærme oss Danmark litt, der det å handle designmøblar og støtte danske innovatørar er heilt vanleg, nærast sagt uansett privatøkonomi. Sjølv jobbar eg i helsevesenet og tener med ubekvemstillegg og mykje overtid omlag 500 000 i året. Min sambuar ligg på omtrent same inntekt. Me har kun eit barn enno, og den økonomiske handlefridomen er då sjølvsagt større enn om ein har tre og fire. Spesielt rike er me i alle høve ikkje.

 

Du spør om det er viktig kva som står på kleda - eg er ikkje fan av kle der det står namn på produsent/merke på brystet til dømes. Det syns ikkje eg ser bra ut i det heile, så slike plagg unngår eg. Eg kjøper klede til meg sjølv og til mitt barn ut frå snitt, farge, trykk, mønster, passform etc. Er ueinig i at ein kan få like fine kle på HM, sjølv om dei har mykje bra der også. Handlar der innimellom, men har ofte blitt skuffa over kvalitet.

 

Du skriv at du aldri i livet kunne brukt masse pengar på dyre klede, sjølv om du hadde mykje pengar. Eg tenker på same måte når det gjeld musikkanlegg, høgtalarar, fjernsyn etc. For meg er det heilt uinteressant kva type tv eg ser på og kor stort det er - det er kor vidt programmet er kjekt eller ikkje som betyr noko for meg. Det finnes sikkert mange som er uenige i det, og argumenterer for å kjøpe bra forsterker, store høgtalarar og slikt fordi dei kan høyre forskjell på lydkvalitet etc.. Folk er ulike, og slik er det.

Eg kjøper dei kleda eg likar med godt samvit, men er glad for at andre likar andre ting. Så går ikkje barnet mitt i same kjole som tre andre i bursdagsselskapet!

[Anonym bruker]

her er det snakk om forskjellige interesser vil jeg tro.. Jeg er iallefall veldig interresert i barneklær og kan sitte mange timer på nettet og leite etter de riktige klærene. Gjerne molo, aya naya, freoli o.l.. Har ikke så villt mye med penger, men føler dette er en fin"hobby" for meg og bruke litt ekstra på. Også er det jo så gøy å se snuppa mi i de flotte klærene. Man får faktisk ikke en like kul genser som fek.s som en fra freoli på hennes og mauritz, MEN jeg ser jo selvfølgelig ikke ned på folk som ikke har samme interesser som meg og håper ikke de heller ser ned på meg som kjører toyota istede for volvo og bruker pengene mine på freoli istede for H&M (-;

[Omnipakk]

Der formulerte du mykje betre det som eg brukte år og dag på å få fram i mitt innlegg.. :-)

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde hatt bedre råd hadde jeg nok kjøpt

[Anonym bruker]

Hipp hurra for H&M )

[Anonym bruker]

Jeg tror det er bare folk med mye penger som kjøper merkeklær til ungene sine...

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner ferdes tydeligvis i kretser der godt er det samme som dyrt. Hun ga meg penger til å kjøpe sko. Da sa hun at det måtte være GODE sko. Jeg forstod at hun med det mente dyre sko.

 

Dere husker sikkert henne i Luksusfellen som sa: "gode sko til kalde, små ben" eller noe slikt. Hun kunne ikke kjøpe noe billig eller brukt til barna, for det var ikke bra nok for dem.

[Anonym bruker]

Min mor er en kløpper på å finne merkeklær til halv pris av halv pris.

Og da sier jeg bare takk

Hvor hun finner det aner jeg ikke.

 

Selv handler jeg mest på HM og lignende, for jeg syns de har fine klær der.

 

[Anonym bruker]

Jeg liker "merkeklær" til barn. Da som i Molo, MiniATure, Småfolk etc., ikke Gant, Dior og annet minivoksentøy. Kvaliteten er betraktelig bedre enn HM, klærne er mye penere og de koster ikke noe mer om man kjøper på salg og dessuten selger videre (siden de slett ikke er utslitt etter bruk).

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det har det lite med økonomi å gjøre,men alt med fasade å gjøre. De som er opptatte av hvordan en tar seg ut og hvor mye ting koster og måler vellykkethet(som selvsagt er urviktig) i penger og status/fasade, vil kle opp barna i latterlige merkeklær i tro om at andre synes de er vellykkede mennesker. Personlig synes jeg dette er patetisk av en rekke grunner. Uansett hvor mye penger jeg hadde (jeg har så jeg klarer meg og vel så det), ville jeg ikke sløst bort penger på dyre klær som skriker: "se på meg,jeg innbiller meg at du tror jeg er vellykket".

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan damene gidder å selge alle merkeklærne på Finn. "Gant bukse til 300 kr", osv.

Men de får vel et kick av å legge ut på nettet hvilke merker barna deres har brukt! Og disse fattige menneskene som møter opp på døra deres for å kjøpe brukte klær (hvis de får noen respons på annonsen da)

[Anonym bruker]

Det er ikke slik at vanlige inneklær varer lengere selv om det er bra merke. Slik var det før, men ikke nå. Og så sant man ikke har mange barn og klærne skal gå i arv, er det vel strengt tatt ikke store vitsen i å kjøpe kvalitet. Dette siden barn vokser veldig fort ut av sine klær.

 

Når jeg leser ovenfor her at man har mye penger fordi man jobber hard og mye, syntes jeg det vitner om litt snerver forståelse. Vi tjener godt, men jobber sikkert ikke mer eller hardere enn de med mindre lønnet arbeid. Vi kjøper på H&M og andre lignende klesbutikker. Penger til overs bruker vi på sparing, UNICEF og til kreftforeningen!

[Anonym bruker]

Vi som ikke bruker til på å sjekke hva alt koster hele tiden, idet det er ganske så irrerevant og tidkrevende og kjedelig, og også unødvendig. Hanlder det jeg må når det trengs. Bruker du alle dine polagg lengre enn dine barn bruker sine? Jeg kjøper de rmslige nok til å holde sesongen.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev at vi hadde jobbet hardt. Jeg fortalte hvilken type familie vi er. Før vi fikk barn ofret vi en god del for å komme dit vi er i dag. Vi har jobbet hardere enn de fleste med mindre lønnet arbeid. Det er lett å se blant de vi omgås med. Vi har også forsaket mye for å få det så godt økonomisk. Hvorfor mener du noen har mer penger enn andre sånn generelt her i landet? Penger til overs som du kaller det bruker vi på omtrent det samme som dere. At vi kjøper merkeklær betyr ikke at vi ikke kan spare og gi til organiasjoner.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke gidde det? Det øker jo sjansen for at klærne får gjort jobben sin skikkelig før de kasseres.

[Anonym bruker]

Jeg handler mye på H & M, Lindex, Name It og slikt.. men det hender at vi er ute og reiser, for eksempel til NY, og da handler vi masse barneklær og sko. Prisene er ikke det samme i Usa som her så det er like billig som å handle lavpriskjedene her i Norge. Noen klær egner seg til barnehagen, mens andre er fine til andre anledninger. Ser ikke noe gærent i å kjøpe litt kvalitetsklær til barna jeg. Noen kjøper tobakk og alkohol også, jeg ser ikke helt vitsen med det heller - sånn til sammenligning om man skal klage på pengebruk.

[Anonym bruker]

Hipp hurra for Volcom og quicksilver. Kjøper det mest for at jeg syns de har sinnsykt mye kule klær til guttene. Men det meste er kjøp via nettet, usa.

[Anonym bruker]

Jeg er et helt vanlig gjennomsnittsmenneske, med en vanlig inntekt.

 

Jeg kjøper noe merkeklær. Alt av vanlig tøy kjøper jeg på HM, Name it, Reflex, Kappahl, Lindex. Butikker jeg liker.

 

Når det gjelder utetøy så kjøper jeg merker. Vil ha kvalitet. Greit at dressene fra Kjedebutikker som Kappahl og Cubus er helt greie, men man vil jo ha det beste. KJøper ikke Reima, men Bergans, Stormberg, HH, Norrøna. Føler hvertfall at det er kvalitet, og da gjør det meg ikke noe å legge litt penger i det.

[Anonym bruker]

Eg bryr meg ikkje om kvar kleda kjem ifrå, merke er totalt uinteressant for min del.

 

Men eg synst barn skal ha kle for barn, og ikkje kle seg som små voksne.

 

På H&M synast eg rett og slett at for mykje av kleda er nettopp miniutgaver av voksenkleda - uten tanke på at barn treng kle som ikkje strammar og som er romslige så dei kan bevege seg som deil vil. Til og med babykle er sånn der, har de ikke sett det?

 

Eg kikar sjølvsagt innom både H&M og cubus, og av og til finn eg noko som passar - som feks ei god joggebukse/t-skjorte/andre basic varer.

 

Men prøv å finne feks ein god bukse til ein 1-åring! På H&M sluttar desse mjuke variantane ofte i str 62(!!!), og det som er att er stive voksenvariantar. Det er rett og slett berre uaktuelt for min del.

 

For å finne kle eg vil at barna mine skal få vere barn i, betalar eg difor gjerne litt meir.