Burde jeg gå i denne begravelsen!

[Anonym bruker]

På skolen der datteren min går har jeg fått endel bekjentskaper. Jeg treffer de omtrent hver dag og regner dem for gode bekjentskaper å være. Men ikke venninner. Det er en omgangskrets pga at vi har barn ved samme skole.

 

Hun ene mistet mannen (kun 46 år gammel) sin i helgen. Jeg vet at hun har et stort støtteapparat rundt seg av familie og venner, folk som passer på henne i denne vonde stunden. Begravelsen er i morgen. Mannen hadde jeg bare møtt noen ganger og snakket så vidt med - veldig koselig mann.

 

Dette er som nevnt ingen nære venner. I morgen har jeg ingen til å passe barna mine og jeg synes det blir litt dumt å ta med to barn i denne begravelsen, til noen de ikke aner hvem er. Men det er en veldig koselig dame og hadde begravelsen vært i nærheten så hadde jeg fått det til (for da kunne eldstesønnen min passet barna for en stund). Men det er på andre siden av byen og da går ikke det.

 

Jeg fikk litt rare blikk av noen av de andre mødrene (som skulle i begravelsen). Noen skjønte at jeg ikke kunne, noen sa "å, skal du ikke"????

 

Er det dumt/frekt/upassende at jeg ikke går? Hadde jeg kunnet hadde jeg gått, men det blir så vanskelig for meg. Hun vet at jeg er med henne i tankene.

 

Jeg har heller ikke ringt henne, fordi det hele er så nytt. Jeg vet at hun gråter mye og har mange mennesker rundt seg så jeg ville ikke forstyrre. Tross alt kjenner jeg henne ikke så godt. Klart jeg bryr meg, men jeg ville ikke trenge meg på. Jeg sendte henne en sms i går og skrev noen ord om at jeg tenkte på henne og sønnen. Er det greit...eller burde jeg ringt?

[Anonym bruker]

ikke tenk på det. kan du ikke så kan du ikke. det er jo faktisk sånn at man bare har rett til å ta fri fra jobb for å gå i begravelser som gjelder nærmeste familie, selv om det finnes arb.givere som ser gjennom fingrene med det. du sendte din sympati pr sms, husk dessuten å snakke godt med henne neste gang dere sees, eller gå innom når stormen har lagt seg litt og tilby henne din praktiske bistand i ett eller annet. man kan vise omsorg på tusen måter, ikke bare de formelle.

[Anonym bruker]

Jeg ville heller ikke likt å ringe til noen som nettopp har mistet ektefellen sin. Man pleier å sende kondolansekort (fra gammelt av iallfall).

 

Hvis det var noen som var helt alene - kanskje jeg da hadde ringt, eller tilbydd min hjelp med praktiske ting, via SMS eller et fint postkort.

[Anonym bruker]

HI

Ja, det var det jeg tenkte også. At hun har nok med seg og sitt i disse dager og at jeg ikke ville trenge meg på bare får å si det man skal si. Jeg ser henne nok snart og da kan jeg jo vise henne omtanke.

 

Det er vel også i de dagene som følger etter stormen at man har mer bruk for andre - akkurat nå har hun jo fullt opp hus med familien sin.

 

Så sms blir ikke for upersonlig....hun er ikke fra Norge men fra Sri Lanka så det er vel kanskje andre normer som gjelder der...men jeg er nå en gang norsk og gjør dette på min måte.

 

Takk for råd!