Gå til innhold

Borderline hos barn. Noen som kan noe om dette?


Anbefalte innlegg

Bup og ppt mener at sønnen til samboern min har adhd og er borderline. Han er snart 6 år.

Hva kan man forvente av hjelp og oppfølging? Og hva skyldes det at han har fått borderline-diagnosen? Slik jeg forstår det er det forstyrrelser i utviklingen og personligheten hans, men vil det da si at det er foreldrenes feil? Jeg skal ha barn med denne mannen, og er litt skremt her nå... Burde jeg gå fra han slik at vårt barn slipper å oppleve det samme? Jeg vil ikke at mitt barn skal slite slik som hans barn, han har det overhodet ikke bra :(

(Vil bare legge til at jeg kom inn i bildet etter utredningen startet. Stemødre blir jo halshugd for alt her inne...)

Fortsetter under...

en diagnose som dette kan IKKE stilles på de under 18!!!! ref DSM og ICD.

Tror nok det er snakk om en unge med litt utfordrende atferd, noe som egentlig er vanlig i 6årsalderen. Muligens adhd, men jeg ville ikke ha stolt på en adhd diagnose fra en som kan stille en personlighetsforstyrrelse på et barn.

 

HI her: De skriver i papirene vi har fått at grunnlaget for vurderingene bygger på samtale med foreldre, samtale med barnehage, bup's observasjon i barnehage, TRAS, Wppsi-III og ASEBA. Så står det videre under ASEBA at gutten viser vansker innenfor både internalisert og eksternalisert adferd, i borderline og klinisk sone, og adhd. Og at de ønsker videre en bred tilnærming i utredningen.

 

Jeg får virkelig håpe dere har rett her, kjære damer... Jeg har borderline i inngiftet familie, og jeg ser veldig hvordan vedkommende sliter.

Klart det finnes værre diagnoser, så absolutt! Men likevel blir jeg ganske bekymret...

Så jeg spør igjen, hva kan man forvente av hjelp og oppfølging til gutten?

Annonse

ASEBA er et spørreskjema, og man stiller IKKE diagnose ut fra dette. Jeg jobber i BUP, og det er IKKE vanlig praksis i Norge å stille diagnose ifht personlighetsforstyrrelse på barn. Det gjøres i liten grad på ungdom under 18 år også. Borderline er ikke en diagnose som brukes i vårt diagnosesystem som er ICD-10. I vårt diagnosesystem heter tilsvarende lidelse emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Og det er ikke mulig å stille en slik diagnose på et barn på seks år.

 

Dette fant jeg veldig merkelig, man stiller som flere her sier ikke denne type diagnose på barn under 18, og da særlig ikke på barn på 6 år.

 

Bordeline er dessuten også mulig arvelig, er det noen andre i familien som har dette, og det er derfor diagnosen har kommet frem?

Det er meg som jobber i BUP igjen. Leste innlegget litt fort i stad. Nå skjønner jeg hva du mener!! Men du har misforstått. Når det står "i borderline" ifht ASEBA, så er ikke dette en diagnose, men det betyr at han er i grenseområde (bordeline) ifht nevnte vansker. Bordeline ligger i så måte under klinisk område (som altså betegner psykiske vansker).

Det har INGENTING med med diagnose Borderline å gjøre :-)

Til deg fra bup.

Akkurat, da kan jeg senke skuldrene! Ble litt vettskremt her nemlig... :s

Men vet du hva vi kan få av hjelp og støtte til gutten? Kan dette skyldes foreldrene, eller er sånt medfødt? Hva slags utsikter har et barn med disse problemene?

Tusen takk for svar!

HI

Han har fått ADHD-diagnose etter det jeg har forstått? Da er det først og fremst ifht dette det må settes i verk tiltak. Som hovedregel skal pedagogiske tiltak utprøves i skole/barnehage (og hjem) før en vurderer medikamentell behandling. BUP og PPT skal gå råd og veiledning til foreldre og skole/barnehage. I tillegg skal BUP gi informasjon om diagnosen, og hva den innebærer. Diagnoser i barnepsykiatrien er ikke nødvendigvis "endelige", barn vokser og utvikler seg. Derfor er det lurt å foreta en ny utredning/vurdering etter noen år.

 

Det høres også ut som om de vil utrede mer? Da har de kanskje mistanke om vansker utover ADHD-problematikk. Ifht ADHD, kan det være en viss arvelighet, det er opphopning i noen familier. Men ikke bekymre deg om dette. Dersom pappaen lurer på noe, kan han be om et møte med hjelpeapparatet, slik at han får den informasjonen han trenger. Han kan også be om at du får være med. Det er viktig at en vet hva som er problemet, slik at barnet får best mulig tilrettelegging :-)

Takk for svar igjen, er veldig kjekt å vite litt. Mora til gutten vil ikke at jeg skal være med på noen møter i det hele tatt, siden hun mener at jeg ikke har noe med det. Pappaen og jeg mener stikk motsatt da gutten bor hos oss, og kun har samvær med mor annenhver helg og en kveld i uka, så jeg er mer med på hva som foregår enn hva mor er. Men jeg får i det minste høre fra pappaen, og lese papirer som kommer etter hvert møte. Gutten har fått tildelt 115 timer spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, og det er nytt møte med BUP nå snart. Det er snakk om fysioterapi pga veldig dårlig motorikk også. Greit å vite at det blir å få hjelp hjemme også, er det tilrettelegging det går på da eller? Kan vi søke om avlastning/støttekontakt og sånt, eller er det kun for større barn? Setter veldig pris på svarene fra deg!

HI

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...