Måler dere lykken deres i ting dere har?

[Anonym bruker]

Jeg tenker på hus, bil osv?

Ikke at det alene kan gjøre en lykkelig, men det hjelper på merker nå jeg da! Vi har nettopp kjøpt oss nytt hus og ny bil, og jeg kjenner jeg er så gla for at barna skal få vokse opp slik!

Er jeg den eneste som føler det slik....?

[Anonym bruker]

Nei, for jeg vil nok aldri få råd til hus, bil eller andre dyre ting så om jeg skulle målt lykken i det så ville jeg aldri blitt lykkelig

[Anonym bruker]

Tror nok det er vanlig å føle "lykke" når man nettopp har kjøpt seg nytt hus og bil (i hvertfall ikke uvanlig). Men den type lykke går vel også over, slik at skal du være lykkelig må det nok ligge mer i bunn enn kun det materielle.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt. Selvsagt glad for at jeg har hus og bil, men jeg var lykkelig før det også.

[Anonym bruker]

Ikke lykke- for det kan ikke kjøpes for penger.

 

Men det er klart at livet blir litt enklere når man har penger nok til det du nevner. Vi slipper hvertfall bekymre oss for økonomien- en ting mindre å krangle om!

[Anonym bruker]

Nei , måler ikke lykken i sånne ting.. MEN, føler meg heldig som har eget hus (uten lån) og at vi har hver vår bil slik at vi kommer oss dit vi vil.. Også glad for andre ting vi har i og utenfor huset.

 

Og ja, jeg kan føle meg litt nedfor i de periodene vi har masse regninger og lite penger... for sånn er det her i livet, man TRENGER penger for å klare oss.. og da mener jeg ikke penger til å kjøpe ting man egentlig ikke trenger..

 

Men det som virkelig gjør meg lykkelig er når alt går bra med familien min.. når ungene er friske og glade, og at vi har det fint sammen.

 

Jeg har opplevd å miste han jeg var forlovet med, han døde i en ulykke, og jeg satt igjen ung og med ett barn... da angret jeg på alle de gangene vi hadde bekymret oss for økonomien osv.

[Anonym bruker]

De har forsket på at de som er middels rik er lykkeligst.

En inntekt over 350 000. Men lykkefølelsen forsvant når de passerte 7-800 000 og kunne bli grobunn for bekymringer og sorger.

 

Vi har mye penger. Og det gir ikke så mye direkte lykke. Jeg tror man blir litt avstumpet og utakknemlig.

Jeg kan fx ikke kjøpe en gave til mannen min han ønsker seg sårt. For han kjøper selv det han ønsker seg.

Jeg opplever ikke lykkefølelsen av å gjort et kleskupp på vinterklær til barna og fryder meg over at i år blir de fine og varme.

Det blir de uansett. Osv osv.

 

Og uansett hvor rik du er så vil du alltid bli sett ned på av enda rikere folk eller oppleve sjalusi.

En karusell man må ha et avslappet forhold til for ikke å bli oppslukt.

[Anonym bruker]

Signerer denne, men på den annen side så er jeg veldig glad og egentlig lykkelig for at jeg slipper økonomiske bekymringer - det at det ikke er et problem å på dagen kjøpe ny vinterdress eller bilstol til ungene når det er behov for det. Det å vite at barna til en hver tid har det de trenger, og at vi ikke må vente til neste måned eller til vi kommer over et kupp for å kunne ivareta deres helese/sikkerhet etc.

[Anonym bruker]

Både og, det hendler ikke om direkte materiell ting. Bryr meg ikke om status. Viktig for oss å eie hus, ha nok plass og litt bekvemmerligheter. Vi vil ha det koselig og praktisk. Bilen må være trygg, så vi har en nyere bil, men ikke noe dyrt bilmerke og status symbol.

Både mannen og jeg har selv vokst opp i eneboliger, derfor er det lite aktuelt med noe mindre for våre barn. Vi liker at barna bor fritt og landlig, kan løpe barfot på plenen og at de kan leke og støye uten å forstyrre naboer som bor klin inntil oss.

Men vi har ikke nytt hus, nye hus innebar små tomter, så vi pusser opp et eldre hus siden det var de eiendommene som har de største og flotteste tomtene som regel.

 

[Anonym bruker]

Nei,absolutt ikke. Det er meg et mysterium at det i vårt opplyste samfunn går folk rundt og innbiller seg at de blir lykkeligere om de blir rikere.

Når det er sagt skulle jeg gjerne hatt mer penger jeg og!

[Anonym bruker]

Jeg måler ikke lykke i ting jeg HAR men i ting jeg ER

[Anonym bruker]

Jeg ble alene med ungene i fjor og jeg var bekymret for hvordan det ville gå. Nå, ett år senere, har jeg rekkehusleilighet, bil og penger på bok. Ungene har klær, utstyr og leker og jeg har også det jeg trenger. Klart at det gjør meg glad! Jeg er kjempefornøyd med det jeg eier og det jeg kan gi ungene. Jeg er glad for at jeg slipper å spinke og spare på hver minste krone og at jeg har mulighet til å gi ungene mine ting de ønsker seg. Men jeg ser ikke på dette som å være materialistisk, snarere at jeg gleder meg over det jeg faktisk har.

 

Bilen min er 10 år gammel, men den er min! Leiligheten min er ikke fantastisk flott, men jeg kjøpte den på egenhånd og betjener lånet mitt selv. Dette betyr masse for meg, ikke pga tingene i seg selv, men fordi det at jeg har muligheten til å skaffe meg dem betyr en bekymring mindre her i livet.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg måler lykken i. Kanskje det jeg ikke har... men da vil jeg jo aldri bli fornøyd, hehe. Men er det å være lykkelig en bestemmelse man tar?

 

For øyeblikket ønsker jeg meg sårt venner. Nære venner. Og gjerne en vennefamilie eller to. Jeg ønsker å ha noen å treffe i helgene. Veldig sårt å tenke på. Både jeg og mannen min har for dårlig selvtillit til å skaffe oss venner i den byen vi flyttet til for 4 år siden. Tragisk, men sant. Så akkurat nå tenker jeg at jeg måler lykken etter hvilket nettverk vi har.

Men hvis vi hadde hatt venner, ville jeg kanskje ønsket meg noe annet?

 

Kanskje er det lykke å like seg selv?

[Anonym bruker]

En svensk forsker uttalte på norsk radio for ikke så lenge siden noe ang lykke. Om en mann blir lam etter en ulykke vil han være svært langt nede den første tiden. En annen, som vinner en million vil være svært høyt oppe. Etter bare ett år vil deres lykkefølelse ligge omtrent på samme nivå...

 

Jeg tror ikke lykke kan kjøpes for penger. Også svært rike folk dør av kreft. Rike, berømte (og vakre for den saks skyld) personer utsettes for utro ektefeller. Men det er klart jeg er glad for at vi eier vårt eget hus, uten alt for mye gjeld. Pga langvarig sykdom går jeg på AAP, og hadde vi ikke kjøpt det oppussingsobjektet billig, men gått for et flott nytt hus, hadde vi neppe kunnet beholde det...

 

Svært rike mennesker går jo glipp av en del av de tingene som gjør oss vanlige folk lykkelige, nemlig når vi endelig har råd til å kjøpe noe vi har ønsket oss lenge:)

[Anonym bruker]

Jeg kan føle lykke noen ganger når jeg går rundt i huset vårt og tenker på at vi har et koselig og passe stort hus. Men dette er bare kortvarig lykke der og da...

 

Den største lykken måles i kjærligheten jeg har rundt meg. Til barna våre og meg og mannen imellom...

[Anonym bruker]

Nei, jeg måler lykke i min selvfølelse, min tid sammen med barna og opplevelsene jeg får lov til å ha i min hverdag. Ferier, er også fint...men jeg er veldig fiksert på å gjøre hver dag litt spesiell på den ene eller andre måten. Kan være alt fra å se og oppleve vakker natur, eller kose meg med en kopp kaffe på verandaen. Jeg setter pris på de små tingene i hverdagen. De som gjør at hverdagen blir overkommelige og fine. De minnene jeg samler, og tar frem når livet fra tid til annen går trått...

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar

HI

[Anonym bruker]

Jeg har hus, bil og barn. Jobb har jeg selv laget meg.

 

Lykken måler jeg i hvor fornøyd jeg er der og da. De materielle tingene gjør bare ting enklere.

 

Vi bodde i kjellerleilighet med 1 soverom for mange år siden. Jeg kjente det samme den gangen

[Anonym bruker]

Nei, men når jeg lykkes med ting Da måler jeg lykke Fks, har endelig knødd meg til å starter med førerkort ( 4 år på etterskudd), søkt videre utdannelse, har en 2,5 åring som har utviklet seg enormt til trass for at jeg oppdrar henne uten en pappa som stiller jevnlig opp, har masse gode venninner som støtter meg uansett.. Ja, det er lykke for meg iallefall