Hyyl!! Mannen sa han ikke har samme følelser som før for meg lenger....

[Anonym bruker]

Noen som har opplevd det, men at det alikevel har ordnet seg??

Altså, han snakka om å gi opp forholdet pga problemer, og at følelsene ikke er de samme... Jeg er den personen som vil ordne opp i ting før man tar sånne valg..

Jeg er IKKE klar for noe brudd, og vil gjør hva som helst for å ordne opp i det. Følelsene blir jo ofte forandra etter litt tid og når man har små barn...

 

Hjelp??

[Anonym bruker]

Vil han jobbe med følelsene og forholdet da?

Det er jo alfa omega her. Hvis ikke er det bare å kaste inn håndkleet med en gang.

Oppsøk profesjonell hjelp, lykke til

[Anonym bruker]

uff.. jeg har egentlig ikke noe fornuftig å komme med, men jeg hadde en merkelig samtale med mannen i går som har gjort meg usikker.

 

Han sa ikke at han ikke hadde samme følelsene for meg lenger da, men han sa han var sliten og lei og at han ikke takler så mye stress på sikt.. dvs i forhold til ungene som er i værste alderen.

 

Og jeg sitter igjen og lurer på hva han egentlig ville... og er livredd for at han skal plutselig stikke fra oss.. Ikke noe god følelse..

 

når det er sagt så understreket han også at han ikke hadde non planer om å forsvinne nå og at han heller ikke ville det... men følelsen er likevel ikke god.

 

Nå føler jeg nesten at jeg må bli supermamma og superkone for å beholde han, men det blir jo feil det også.. finner han ut at han vil stikke en gang, så er det jo opp til han.. han som da ødelegger en familie og som ikke er "fornøyd",

[Anonym bruker]

Skjønner du ikke sitter med noen god følelse da ja.. Håper det ordner seg for dere!

 

Vi har gått til familieterapaut på fam.vern kontoret, men det var opp igjen og opp igjen samme greia, så vi ble enig om å kutte ut.

 

Han har sagt han vil ordne opp, men han vet ikke om han greier, for det er noe i hodet som har klikka..

 

Jeg fortalte han tidligere i dag hva jeg mente kunne gjøre det bedre for oss, og han sa det høres logisk ut, men alikevel er han usikker.

 

Han skulle tenke over det nå mens han er på jobb.

 

Blææææ!!!!

[Anonym bruker]

Hva gjør alle for å holde liv i forholdet?

 

Hater det her!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Dytt!!

[Anonym bruker]

Jeg gikk i fellen å prøve å være supermamma og superkone. Endte opp med angstanfall og tilslutt skilsmisse, for det ble så slitsomt. Altså: da han faktisk måtte gjøre noe, gadd han ikke mer.

 

Vel, om han syntes det var slitsomt med små før, så synes han sikkert det nå også, for nå har han dem fem dager i strekk - ALENE. Det kan du jo opplyse mannen din om. Ungene blir ikke borte selv om han går fra deg. Det eneste som skjer er at han bli alene med ansvaret når han har dem.

[Anonym bruker]

Dårlig nyhet til HI.

Menn er svært enkle individer som ofrer lite tid på å kjenne etter på følelser.

Mistede føleler=følelser for en annen.

De er glad i dama si helt til det dukker opp en annen dame.

Punktum.

[Anonym bruker]

Dytt dytt..

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det slik selv jeg. Mistet fullstendig følelsene for mannen min. Så på han som min bestevenn bare. Så jeg tok valget om å være sammen med min bestevenn resten av livet eller å gi opp forholdet å håpe på at "den store kjærligheten" kom ridende på sin hvite hest.

 

Jeg valgte å bli og vi er i dag, ti år senere, utrolig og overraskende sterke sammen. Føleler fremdeles at jeg er sammen med min beste venn, men noen dager kan jeg kjenne at jeg er litt forelsket også....:-)

 

Jeg valgte å være åpen med mannen min om dette, slik at han også fikk muligheten til å vite hvordan situasjonen var, og nå i dag tror jeg det var det som "reddet" oss. Jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet og gikk med en konstant klump i magen før jeg sa dette til mannen min. Hvis han hadde forandret seg og blitt superpappa og mann på det tidspunktet hadde jeg nok gått. Men han var seg selv og mente at det fikk være godt nok!! Og det var det sannelig! ;-)

[Anonym bruker]

Han har en annen. Sorry.

 

Det der emd "følelsene svikter" er bare en omskrivning for "følelsene gjelder nå en annen person".

 

Det skjer omtrent ALDRI at en gift/samboende voksen mann i et OK forhold med regelmessig sex skiller seg til en usikker singletilværelse.

[Anonym bruker]

Bullshit 14:29 og du oppi her.

 

-Mann

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hørt akkurat de ordene fra min eks og det viste seg at han hadde innledet et forhold til en annen... I gjennomsnitt er det oftere slik at menn går til en annen, mens kvinner går fra ektefellen sin, men det finnes naturlig nok mange avvik fra gjennomsnittet.

 

Handler det om at han ikke får nok oppmerksomhet? Har dere for sjelden sex i følge ham? Hvordan er livet hans sammenlignet med hva han hadde forventet? Har han mange single kompiser som gjør morsomme ting han ikke kan være med på? Hvor glad i deg tenker han at han må være for at det skal være godt nok? Er han villig til å gå til familievernkontoret? Ser han for seg at dette faktisk kan reddes? Hvor mye håp har han? Hva skal til for at det skal være bra nok? Når hadde han det sist fint sammen med deg? Tenker han at andre langvarige forhold er mer "spennende" enn deres? Har han tenkt på hvordan det blir hvis dere går fra hverandre? Ift samvær? Hvor skal dere bo? Svarene på disse (og sikkert mange andre) er relevante for mye håp du kan ha for at dette skal ordne seg.

[Anonym bruker]

Seriøst 14:26??

 

Ja, det må jeg si. Du har en storsinnet mann. Å leve sammen med ei kone som har fortalt deg at hun har mistet følelsene for deg. At du kun er en bestevenn? Og det synes han er ok??

 

Vet du, her er det ugler i mosen. Du tror ikke han har det på akkurat samme måte? At du heller ikke er noe annet enn en bestevenn og mor til hans barn.

 

Så bra at dere jobber sammen som et bra team da, uavhengig om kjærligheten er borte. Godt gjort faktisk.

[Anonym bruker]

Min familievernsterapeut sa det, da gubben drev og kom på fiktive grunner til at mitt og hans forhold ikke funka. Jeg hadde hele tiden en mistanke om at han brygga på noe nytt.

 

Til slutt spurte jeg direkte: Hvor ofte ser dere at en voksen mann, med barn og det hele, i et fast forhold, skiller seg fordi han HELLER vil være singel?

 

Terapeuten bare smilte og sa: det ser vi omtrent aldri. det er veldig, veldig sjeldent.

 

Og javisst: "følelsene" som manglet viste seg å ikke være helt i det blå. De hadde bare flytta sted. Men han kunne ikke innrømme det, for han hadde jo ikke fått go ahead hos den dama, så han visste ikke om han fikk flytte inn eller ikke! Så snart hun sa ja til det, var det der med manglende følelser ikke lenger et tema, da pakka han og reiste.

 

Så den unnskyldninga er bare noe han bruker i en mellomperiode mens han venter på å få endelig napp. Får han ikke napp, men blir avvist, vil han si at de er tilbake igjen og at alt er OK.

 

Historien er så gammel som Metusalem, det gjelder ikke bare meg.

 

 

[Anonym bruker]

*Han får nok oppmerksomhet. Men en god del sutring fra min side

*Han får nok sex

*De aller fleste kompisene er gift/samboere med barn.. Kun få single

 

De andre spørsmåleen er vansklig å svare på.. Han sier han vil vi skal fungere, men han er sliten av krangling og mas fra meg.. Og DEN skjønner jeg, så jeg gjør mitt beste for å dempe meg litt.

 

HI

[Anonym bruker]

Den derer enda eldre enn Metusalem: "Det er diiiiin skyld for du er så kranglete"

 

Jeg trodde faktisk på det også, og prøvde å "bli snill" så han skulle bli forelska igjen! Men så var det bare en annen dame i stedet! Og jeg som trodde jeg hadde skyld i noe!

 

Åhh, blir så sint. Typisk menn å finne en "grunn" hos dama så de har noen å legge skylda på for sin egen utroskap!

[Anonym bruker]

Nei Nei Nei... Jeg VET jeg har skyld i det meste! Han innrømmer sine feil han og... Men jeg har vært syklig sjalu, jeg har blitt misfornøyd når han skulle noe med kompiser og generelt grinete...

Dette har gjort noe med han..

 

HI